Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 431 til 48 438 av totalt 49 925 spørsmål «forrige neste»
blåmeis
går det ann att blåmeisen lager reir i ein fuglekasse som er laget av stær
F. (30.05.2007)
Svar:
Går ut i fra at du mener en fuglekasse laget FOR stær (og ikke AV stær?). Ja, det kan den gjøre, selv om det er mer vanlig at kjøttmeis hekker i stærkasser. Kjøttmeisen er ikke så kresen med hensyn til størrelse på inngangshullet, mens blåmeisen nok oftest vil ha et inngangshull som ikke er mer enn opptil 32 mm.
Roar Solheim (31.05.2007)
spurveugle
går ikke spurve ugla i samme type fuglekasse som stæren?
N.N (30.05.2007)
Svar:
Spurveugla hekker i spettehull med inngangsdiameter ca 4,5-5 cm, og derfor benytter den ofte stærkasser. Men den hekker sjeldent i vanlige stærkasser. For å få spurveugla som hekkefugl må nemlig kassene ha tykk front, minst 6-7 cm, slik at inngangshullet blir som en tunnel innover (lik et ekte hakkespetthull). Hvis kassa i tillegg har flis i bunnen, kan spurveugla komme og hekke der. Vanlige stærkasser av bord benytter spurveugla ofte høst og vinter til å lagre byttedyr i. Mus og småfugler blir lagt pent oppå hverandre, og i ekstreme tilfeller kan det ligge mer enn hundre byttedyr i en kasse! Godt å ha og ty til dersom mattilgangen svikter utover vinteren.
Roar Solheim (31.05.2007)
Snøugle?
Kjørte over Finmarksvidda inatt. Like ved veien lettet en fugl som jeg først trodde var en fjellvåk, men så fort at det var en ugle. Fikk studere den lenge, både sittende og flyende. Hvit under og grå over med mørke flekker. Relativt lite (til å være ugle), hvitt og rundt hode. Størrelse som en liten eller middels fjellvåk. Veldig lange, runde vinger. Fløy 2-3 meter over bakken. Har sett snøugle tidligere og studert bilder. Den er normalt hvitere, større og kraftigere. Men kunne det vært en ung hann? Hva ellers kunne det vært?
E.K. (29.05.2007)
Svar:
Dette høres ut til å ha vært en jordugle. Selv om den er mindre enn snøugla, så har den svært lange vinger, og i flukt virker den større enn den fktisk er (på grunn av langsomme vingeslag). Jordugla er vanlig hekkefugl i fjellstrøk når det er gnagere, og i år er det både lemen og andre mus mange steder i Finnmark.
Roar Solheim (30.05.2007)
Mate fugler
Vi gir fuglene noe brød og meiseboller hver dag, de sitter og venter.Det er mest spurv,kjøttmeis,skjærer og kaier.
Nå skal vi reise bort, hva skjer med dem da?
L. (29.05.2007)
Svar:
Da vil fuglene ganske enkelt søke næring andre steder. Når de kommer så raskt til foringsplassen, er det ikke fordi de ikke finner mat andre steder, men fordi maten på forplassen er lettere å få tak i enn mat ute i naturen (fuglene må jobbe mindre per energienhet). Når de ikke får "hurtigmaten" på forplassen, må de simpelthen gå tilbake til sitt naturlige søkearbeid for å finne mat - og det klarer de uten problemer. Når dere er tilbake og fortsetter foringen, oppdage fuglene dette igjen temmelig raskt, og kommer fort tilbake til sine gamle besøksvaner.
Roar Solheim (29.05.2007)
Hekketid
Hei! I forbindelse med trefelling i borettslaget vårt får vi en del spørsmål om vi tar hensyn til fuglenes hekketid. Dette vil vi jo gjerne, men når er egentlig den? Borettslaget ligger i Oslo.
C. (29.05.2007)
Svar:
Trefelling bør nok ikke skje i tiden april-juni hvis en vil være helt sikker på ikke å skade noen fuglereir. Selv om Viltloven setter forbud mot å forstyrre alle dyrs og fuglers reir, hi, unger eller egg, så ser ikke dette ut til å stoppe vanlig skogsdrift, som foregår året rundt. Litt av et tankekors....
Roar Solheim (29.05.2007)
sandsvale
går sandsvalene i fugle kasser og lager reir?
C. (29.05.2007)
Svar:
Sandsvalene graver reirganger inn i bratte sandbanker. Det finner de langs elvebredder i sandlandskap, eller i gamle sandtak. I England har man eksperimentert med å lage slike kunstige "elvekanter" langs våtmarker, med hulrom inn til kunstige rugekasser på baksiden. Disse reirbrantene er murt opp med lekastein og sement, og har vist seg å fungere for sandsvaler. Sandsvalene hekker i kolonier, dvs. mange par ved siden av hverandre, så hvis du skal forsøke å lage slike kunstige hekkeplasser for sandsvale, så er det litt av en jobb. én enkelt hekkekasse vil ikke fungere.
Roar Solheim (29.05.2007)
gulspurv
går gul spurven i fuglekasser? og legger egg?
N.N (29.05.2007)
Svar:
Gulspurven legger reiret sitt på bakken, og hekker ikke i fuglekasser eller hulrom i trær, murer eller lignende.
Roar Solheim (29.05.2007)
Fuglekasse med plexiglass
Hei,
Vi har tenkt på å lage et par fuglekasser der en av veggene lages dobbel, innerst en pleksiglassvegg, utenfor den en hengslet plankevegg. På denne måten tenkte vi at det kunne være lettere å følge med i utvikling av rede, egglegging og de små fugleungene. Et par spørsmål rundt dette:
Er dette en god ide ifht. innsyn etc?
Hvilke fuglearter kan det anbefales at vi lager kassen til (den som tar minst notis av "kikkingen")?
Takk!
N.N (29.05.2007)
Svar:
Dette er en god idé hvis dere vil titte inn i fuglekassa uten å risikere at unger faller eller hopper ut for tidlig. Slike kasser kan dere sannsynligvis lage for både kjøttmeis, blåmeis, fluesnapper og stær. Fuglene vil imidlertid se at det er "åpent" ut siden av kassa når den mørke veggen tas vekk, så det kan godt hende at de reagerer med redsel og frykt. Derfor bør nok slik titting helst bare skje i korte øyeblikk (noen minutter). Dersom kassen står inntil en vegg hvor det kan være et mørkt rom inn mot pleksiglasset, kan man nok sitte og titte inn i kassa, mens fuglene venner seg til dette.
Roar Solheim (29.05.2007)