Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 508 til 48 515 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Ukjent fuglelåt
Hei!
Jeg er en pensjonist som bor ved Flisa i Solør. Nærmere bestemt ved Nergrenda tett inntil Gloma. Ved mitt hus som ligger inntil et jordbruksareale er det en smal skogstripe av løvtrær mellom nevnte areal og Gloma.
Natt til 29. mai ved 24-tiden da jeg skulle legge meg ble jeg var en for meg ukjent lyd. Min første assosiasjon var lyden av en stein som slås mot stålis. Jeg vet ikke om noen bedre måte å beskrive den på.To til tre "slag" i sekundet. Med relativt korte pauser gjentok dette seg til jeg i alle fall sovnet etter ca. 1/2 time.
Dagen etter fortsatte lydene, nå med noe mer variasjon. Av og til synes jeg det kom noen få lyder som kunne minne om en vendehals, men med svakere intensitet. Dette kan jo være en annen fugl i samme sted.
Lyden kommer fra et sted drøye 100 m fra huset og har nå vedvart frem til idag 31/5. Fuglen sitter mest sannsynlig inne i en bjørk og jeg har ikke fått et glimt av den i det hele tatt, selv med kikkert(7x50). Derimot har jeg registrert diverse andre fugler i toppen av samme tre mens den ukjente fuglen har sunget.
Jeg tror det må være en rovfugl, mest sannsynlig en ugle av et eller annet slag. Sangen er nemlig ganske kraftig og skiller seg tydelig fra all annen fyglesang i området.
Klarer du på grunnlag av disse sparsomme opplysningene å gi meg et hint om hva slags fugl dette kan være. Jeg kan litt om fugler og fuglelåter, men dette finner jeg ikke ut av. Noe som irriterer meg en smule.
Med vennlig hilsen
Jan Edvardsen
fuglevenn
J.E. (31.05.2007)
Svar:
Dette var ikke helt lett. Slik du beskriver lyden, så kunne det høres ut til å være en vaktel. Men vaktler sitter ute på åpne enger, og ikke oppe i trær. Spørsmålet er om det kan være noe mer eksotisk som har dukket opp. Jeg har formidlet din observasjon til fuglefolket i Hedmark, og forhåpentligvis er det noen som har tid til å ta kontakt og reise ned for å lytte etter fuglen allerede i kveld 31.5.
Roar Solheim (31.05.2007)
Kolibri
Hei. Ute ved kysten, i en bratt gress-skråning, så jeg i skumringen en fugl som hang helt stille i luften. Har aldri sett noe lignende før. Den satt på bakken, fløy opp ca en meter, og hang der HELT stille. Kunne vri litt på seg. så landet den igjen. Dette gjentok den mange ganger. Ca størrelse med litt større enn en gråspurv. Vanskelig med farger, siden det var så mørkt. Men noe hvitt ved halen, når den hang i luften. Noen tips?
N.N (31.05.2007)
Svar:
Det er vanskelig å si sikkert, men det mest sannsynlige er en piplerke, trolig heipiplerke. Når det er litt vind, kan de henge på vinden slik du beskriver. Når heipiplerka synger, flyr den opp og daler så ned mens den henger på vinden på denne måten.
Roar Solheim (31.05.2007)
Spettmeis
Hei! Lurer på hvor lenge spettmeisunger oppholder seg i reiret (evt. i fuglekassen), før de tar til vingen og forlater det for godt? Og om spettmeisen har flere enn ett kull pr. sesong?
G. (30.05.2007)
Svar:
Spettmeisungene holder seg i kassen 14-16 dager etter at de er klekket. Spettmeisen er vanligvis tidlig ute, og legger gjerne egg før f. eks. kjøttmeisene. De kan nok rekke å ha to kull på en sesong, men jeg har ikke opplevd dette i egne fuglekasser hittil.
Roar Solheim (31.05.2007)
blåmeis
går det ann att blåmeisen lager reir i ein fuglekasse som er laget av stær
F. (30.05.2007)
Svar:
Går ut i fra at du mener en fuglekasse laget FOR stær (og ikke AV stær?). Ja, det kan den gjøre, selv om det er mer vanlig at kjøttmeis hekker i stærkasser. Kjøttmeisen er ikke så kresen med hensyn til størrelse på inngangshullet, mens blåmeisen nok oftest vil ha et inngangshull som ikke er mer enn opptil 32 mm.
Roar Solheim (31.05.2007)
spurveugle
går ikke spurve ugla i samme type fuglekasse som stæren?
N.N (30.05.2007)
Svar:
Spurveugla hekker i spettehull med inngangsdiameter ca 4,5-5 cm, og derfor benytter den ofte stærkasser. Men den hekker sjeldent i vanlige stærkasser. For å få spurveugla som hekkefugl må nemlig kassene ha tykk front, minst 6-7 cm, slik at inngangshullet blir som en tunnel innover (lik et ekte hakkespetthull). Hvis kassa i tillegg har flis i bunnen, kan spurveugla komme og hekke der. Vanlige stærkasser av bord benytter spurveugla ofte høst og vinter til å lagre byttedyr i. Mus og småfugler blir lagt pent oppå hverandre, og i ekstreme tilfeller kan det ligge mer enn hundre byttedyr i en kasse! Godt å ha og ty til dersom mattilgangen svikter utover vinteren.
Roar Solheim (31.05.2007)
Snøugle?
Kjørte over Finmarksvidda inatt. Like ved veien lettet en fugl som jeg først trodde var en fjellvåk, men så fort at det var en ugle. Fikk studere den lenge, både sittende og flyende. Hvit under og grå over med mørke flekker. Relativt lite (til å være ugle), hvitt og rundt hode. Størrelse som en liten eller middels fjellvåk. Veldig lange, runde vinger. Fløy 2-3 meter over bakken. Har sett snøugle tidligere og studert bilder. Den er normalt hvitere, større og kraftigere. Men kunne det vært en ung hann? Hva ellers kunne det vært?
E.K. (29.05.2007)
Svar:
Dette høres ut til å ha vært en jordugle. Selv om den er mindre enn snøugla, så har den svært lange vinger, og i flukt virker den større enn den fktisk er (på grunn av langsomme vingeslag). Jordugla er vanlig hekkefugl i fjellstrøk når det er gnagere, og i år er det både lemen og andre mus mange steder i Finnmark.
Roar Solheim (30.05.2007)
Mate fugler
Vi gir fuglene noe brød og meiseboller hver dag, de sitter og venter.Det er mest spurv,kjøttmeis,skjærer og kaier.
Nå skal vi reise bort, hva skjer med dem da?
L. (29.05.2007)
Svar:
Da vil fuglene ganske enkelt søke næring andre steder. Når de kommer så raskt til foringsplassen, er det ikke fordi de ikke finner mat andre steder, men fordi maten på forplassen er lettere å få tak i enn mat ute i naturen (fuglene må jobbe mindre per energienhet). Når de ikke får "hurtigmaten" på forplassen, må de simpelthen gå tilbake til sitt naturlige søkearbeid for å finne mat - og det klarer de uten problemer. Når dere er tilbake og fortsetter foringen, oppdage fuglene dette igjen temmelig raskt, og kommer fort tilbake til sine gamle besøksvaner.
Roar Solheim (29.05.2007)
Hekketid
Hei! I forbindelse med trefelling i borettslaget vårt får vi en del spørsmål om vi tar hensyn til fuglenes hekketid. Dette vil vi jo gjerne, men når er egentlig den? Borettslaget ligger i Oslo.
C. (29.05.2007)
Svar:
Trefelling bør nok ikke skje i tiden april-juni hvis en vil være helt sikker på ikke å skade noen fuglereir. Selv om Viltloven setter forbud mot å forstyrre alle dyrs og fuglers reir, hi, unger eller egg, så ser ikke dette ut til å stoppe vanlig skogsdrift, som foregår året rundt. Litt av et tankekors....
Roar Solheim (29.05.2007)