Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 202 til 48 209 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Finner ikke arten
Hei, jeg så en fugl i et ferskvann i går (Majordammen, Skoger utenfor Drammen) som jeg ikke greier å finne ut hva er for noe. Jeg fikk ikke et skikkelig godt syn på den dessverre, men den så ut til å være helt svart, med gult rett halvlangt nebb. Det så for meg ut som nebbet var spisst, men skal ikke utelukke at det kan ha vært likt nebbet til en skarv. På bilder jeg har sett av storskarv og mellomskarv ser fuglene ikke ut til å være svarte nok eller nebbet gult nok i forhold til på fuglen jeg så, men størrelsen kan stemme bra for skarv. Hva tror du jeg har sett?
C.G. (03.08.2007)
Svar:
Mest sannsynlig er dette en storskarv eller mellomskarv. Selv om det i fuglebøker kan være lagt vekt på den grønnaktige metallglansen i fjærdrakten så vil en skarv overveiende virke svart i felt. Men selv om skarven har en gulfarge i nebbroten, så har nebbet en mørk gråfarge. Et annet alternativ kan være sjøorre, som også er svart og har et nebb som har tydelige gule sider, men den arten er jo betydelig mindre enn en skarv.
Morten Ree (10.08.2007)
Kuer
Hvor lenge sover en ku i døgnet?
N.N (05.08.2007)
Svar:
Kua gjør som oss mennesker og de fleste fugler, den sover som oftest om natten. For ei ku betyr det mellom kveldens fjøsstelltid, ca. kl. 18-19, til morgenens melking og stell i 6-7 tiden.
Morten Ree (10.08.2007)
kråker
hei.
jeg bor i moss og som du vet så er det masse kråker her. siden jeg var liten har jeg blitt fortalt at kråker pleier å ha noe som heter kråke tinget, noe som gjør at di samles i svære trær og lager et skikkelig spettakkel om morgen, ettermiddag og kveld. hører kråker til odins dager også??? er masse jeg lurer på når det gjelder kråker. men begynner med dette.
hilsen tommy
M.T.F. (04.08.2007)
Svar:
Kråkefuglene har alltid vært myteomspunnet og kjent for å være kloke fugler. Kråka er utbredt over hele landet og er standfugl hos oss på de fleste steder. Men på høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge til kysstrøkene og byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.
Kråke er også kjent som en av Odins fugler, men som andre gudefugler ble den etter hvert sett på som fandens fugl, som ble regnet som trollfugl og varslet død og ulykke. Kråkefoten er også knyttet opp mot hekser og spådom. Kråka varsler også uvær, fra dette kommer det velkjente uttrykke "uværskråke"! For mer kunnskap om kråkefuglene anbefales heftet "Kråkefuglene - en del av naturens mangfold (www.naturogfritid.no)og "Fuglen i folkekulturen" (Landbruksforlaget).Morten Ree (10.08.2007)
Svanepar
Tok en nærmere kikk på to svaner og fire svanebarn i dag, svanefamilien har holdt til ved en kai i litt over en uke. Da oppdaget jeg at det ene svanebarnet ikke tok til seg mat, den lå bare ved tangen med hodet lent tilbake. den fulgte alltid etter resten av familien når de flyttet på seg, men den greide ikke å løfte hodet (halsen), men så at den forsøkte. Hva kan dette være? bør jeg evt. ta den med til vetrinæren eller bare la naturen gå sin gang?
A. (03.08.2007)
Svar:
Dette kan dreie seg om enten en skade eller sykdom, men det første som jeg tenker på er om ikke svanen har viklet seg inn i noe fiskesnøre eller garnrester. Hvis den er mulig å fange så kan det være lurt å ta en nærmere titt på den, for eventuelt å få fjernet dette.
Generelt sett ved sykdom/skader på dyr og fugler så kan man via kommunen kontakte den lokale viltnemda. Man kan også søke på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside www.birdlife.no under organisasjon/fylkeslag/lokallag for å finne en lokal ornitolog som kan hjelpe til i slike saker. Husk at man tar på seg et stort ansvar ved å pleie og restituere dyr og fugler, og det finnes per i dag ingen ordning som dekker utlegg ved behandling hos veterinær.Morten Ree (10.08.2007)
Ringmeking
Vi har funnet en dø fugl i Sirdal kommune. Den var ringmerket og vi lurer på hvilken fugl det var? Det som står på ringen er: 5E13845 stavanger mus norway
Y.K. (05.08.2007)
Svar:
Ringmerkingssentralen ligger på Stavanger Museum og er underlagt Direktoratet for naturforvaltning. Det aller meste av ringmerking i Norge blir utført av medlemmer i Norsk Ornitologisk Forening. Det ringmerkes ca. 250 000 fugler hvert år i landet. Alle får en ring hvor det er påført et nummer og navnet på museet. Hvis du ringer 51842700 og spør etter ringmerkingsentralen så kan du gi opplysninger om nøyaktig funnsted og nummer på ringen. Da får du opplysninger om hvilken art du har funnet og hvor den er ringmerket.
Morten Ree (10.08.2007)
mange svaler
Hei, Det er en hel "flokk" med svaler som flyr over og rundt huset vårt. Hva er det de søker? Vi har nettopp lagt dekkbark på en del av uteområdet hjemme. Det er helt fantastisk å se alle de svalene på en gang, de er alt fra 8-20stk igangen.
C. (03.08.2007)
Svar:
Det er tre svalearter i Norge, taksvale, låvesvale og sandsvale. Dessuten blir tårnseileren ofte kalt svale, eller tårnsvale. Kanskje er det sistnevnte du mener. Tårnseileren har nesten utelukkende tilhold i byer og tettbebygde områder hvor den flyr i små grupper i stor fart over og mellom husene mens den lager hvinende lyder. Tårnseileren er nesten ensfarvet sort. Men det kan også være taksvaler eller låvesvaler. De har en mer uryddig flukt og ikke den farten som seilerne. De har mørk blåsvart overside og er lyse under. Både svalene og seilerne lever utelukkende av insekter som de fanger i luften. Den intense flukten som foregår nå utover sensommeren er både for å skaffe mat og lære opp årets unger til flyge- og fangstteknikk.
Morten Ree (10.08.2007)
Turtelduer
Kan du fortelle litt om turtelduer, stemmer det at de holder sammen hele livet, og hvorfor det?
Er det kun den arten som gjør det?
Hvor kommer navnet fra, eller har de ett annet navn?
E. (31.07.2007)
Svar:
Turteldue kan ses i Norge enkelte ganger på våren og høsten, men den er ikke hekkefugl hos oss, selv om det er mistanke om at arten hekker på sørvestlandet. Fuglen er en vanlig hekkefugl i det meste av Europa, bortsett fra Norden. På vinteren trekker den til Afrika sør for Sahara.
Det er flere fugler som holder sammen hele livet, spesielt blant de litt større fuglene. Duene, og spesielt turteldua er et symbol på evig kjærlighet. Derfor brukes ofte uttrykke "turtelduer" om kjærestepar. Duene er også blitt et fredssymbol.Morten Ree (10.08.2007)
Redd for kattene mine..
Hei! Jeg bor på landet og har denne sommeren hatt en hønsehauk-familie som nabo. Hele tiden flyr de rundt her og hyler og jakter.
Har to kattunger som er 4 mnd gamle som jeg har begynt å slippe ut, men jeg må si jeg er veldig nervøs for dem. De går jo lenger og lenger for hver dag, og beveger de seg utpå åpnet lende her så er de er lett bytte for hauken.
Hvor bekymret bør jeg være? Bør jeg være ute sammmen med dem? Hvor lenge kommer disse haukene til å være her?
Takk:)
Ø.E. (09.08.2007)
Svar:
Katt er ikke et typisk byttedyr for hønsehauk, og så vidt jeg kj enner til er det ikke registrert at hønsehauk i Norge har tatt katter. Selv om voksne hønsehauker kan ta små harer og kaniner (i Skåne og Danmark), så er det vanligvis fugl opp mot kråke-, due- og måkestørrelse som er de vanligste byttedyrene. Voksne katter vil en hønsehauk neppe våge seg på, men fordi små kattunger er på størrelse med noen av de vanlige byttedyrene til hønsehauk, så ville jeg nok ha unnlatt å la dem begi seg langt vekk fra hus og folk uen tilsyn til de har blitt noen uker større.
Roar Solheim (09.08.2007)