Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 179 til 48 186 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
hva skal jeg gjøre med uglen?
leverte en katt-ugle til dyrelegen etter en front mot front i forgårs.de ringte meg igjen og spurte om jeg hadde mulighet til å hente den igjen da alt var greit med den.den slapp fra det hele med ett lite sjokk.
det var og en ungfugl som ikke kunne fly eller hadde jakt innstinktet klart enndå.
de spurte meg også om jeg kunne ta meg av den da de ikke hadde plass eller riktig miljø til den.
det kunne jeg,men vet ikke så mye om ugler. jeg ble bedt om å lege enn inngjerding til den og følge med om den spiste. altså må jeg gjøre dette selv.
jeg vil heller at fagfolk tar dette annsvaret da de vet litt mer om hvordan ting skal tilrette legges for den.
hvem kan jeg kontakte??
bor i bergen
R. (16.08.2007)
Svar:
Forsøk å kontakte Stein Byrkjeland på Nesttun.
Roar Solheim (16.08.2007)
Åpning på fuglehuset, hvilken retning?
Er det viktig hvilken retning åpningen på fuglehuset vender?
M.H.E. (14.08.2007)
Svar:
Jeg går ut i fra at du med Fuglehus mener fuglekasse (?).
Nei, himmelretningen er ikke så viktig, men det er viktig hvordan hullretningen er i forhold til terrenget. Det vil si at småfuglkasser gjerne kan henge slik at greiner kaster skygge på kassa midt på dagen, slik at fugleungene ikke blir overopphetet i solsteiken. Kasser for ugler bør ha åpent felt for innflyving, men gjerne tette bartrær 10-15 m unna kassa slik at uglene kan stikke seg vekk i skjul. Tårnfalkkasser skal stå 7-8 m oppe i frittstående trær, f. eks. furuer på hogstflater.
Andekasser bør ha mye luft og rom foran kassa, slik at endene lett kan fly inn (de er ikke så gode til å fly langsomt som andre hullrugere).Roar Solheim (14.08.2007)
Hvor drar skjærene?
I begynnelsen av august hvert år forsvinner skjærene noen dager. Har lest dette i en bok om overtro. Stemmer det? hvor drar de, og hvorfor kommer de tilbake "bustete" i nakken?
T. (07.08.2007)
Svar:
"Fanden (eller huldra) har nå sortert ut de fineste som den beholder selv, og har sluppet de styggeste tilbake til naturen igjen. Skjæra ble jo skapt av Fanden, og det på selveste skjærtorsdag, derav navnet. Derfor er de fleste bustete i nakken for tiden"!
Alternativ forklaring er myting. Det skifter mye fjær samtidig slik at enkelte partier kan være fjærløse. Dette vises spesielt godt på hodet og nedover halsen, og de ser ikke pene ut. Olsok-skjæra er omtalt i eldre litteratur. Ungene er blitt såpass voksne at de flakser rundt på egenhånd og henter mat selv, noe som letter presset på foreldrene og gjør det mulig med energikrevende fjærskifte på denne årstida. Ungene er helt uavhengig av foreldra ca 80 dager gamle, omtrent samtidig som stjertfjærene er fullt utvokste.
Skjærene er ikke forsvunnet på denne tida. Ungene er mer mobile og kullene kan (oftest) trekke seg noe unna selve hekkeplassen. Voksenfuglene i myting synes å bruke mindre energi og opptre mer anonymt enn de gjør til andre årstider.Morten Ree (13.08.2007)
Taravika
Jeg har hørt at det er mange arktiske vadere som raster på Taravika i Rogaland på høsttrekket, hvor ligger Taravika??????
S. (03.08.2007)
Svar:
Taravika ligger på vestsida av Karmøy. NOF Haugaland lokallag har satt opp ei lita observasjonshytte der. Du får informasjon om lokallaget på deres hjemmeside http://fugler.net/nofrog/hll/ eller ved å kontakte leder Oskar Kenneth Bjørnstad på e-post okb@fugler.net.
Morten Ree (13.08.2007)
En fugl som ikke kan fly
Det finnes visstnok en historisk fugl som er utdødd i Norge som ikke kunne fly. Den er visst å finne på Island fremdeles. Hva heter denne fuglen?
A.F. (09.08.2007)
Svar:
Fuglen het for geirfugl, og det siste sikre funn av arten var ett par som ble skutt utenfor Reykjavik på Island i juni 1844. Sannsynligvis ble fire fugler observert i sundet mellom Vardø og Reinøy (Finnmark) i 1848, hvorav en ble skutt. Arten hekket tidligere på Newfoundland, Island, Orkenøyene, Grønland og Færøyene. Skjellettfunn i Norge, Sverige og Danmark viser at fuglen også besøkte disse områdene, i hvert fall på vinteren. I Norge finnes bare ett utstoppet individ, på Zoologisk Museum i Oslo.
Morten Ree (10.08.2007)
Nøttekråke i Trøndelag
Hei.
Observerte et streifende eksemplar av det som utvilsomt måtte være en nøttekråke her på gården, nå i slutten av juli.
Trøndelag er ikke området dens. Er det vanlig at enkelte opptrer langt utenfor sitt vanlige område?
O.T.H. (09.08.2007)
Svar:
Nøttekråke hekker i Norge spredt rundt Oslofjorden, Sørlandet og opp til Sogn og Fjordane. Den er knyttet til hasselforekomster og er en sky fugl. MEN i enkelte år svikter frøsettingen på sibirfuru i de Sibir og Uralområdet og dette fører til stor utvandring av den sibirske nøttekråka, som er lik "vår" nøttekråke, men har smalere og lengre nebb. Den er dessuten ikke sky og forsiktig som nøttekråka sørpå, og opptrer i store antall i hager og parker hvor det først og fremst er plantet sembrafuru. Etter siste større innvandring til Norge i 1995 så finnes det fortsatt igjen fugler i blant annet områdene rundt Trondheim. Det er også mistanke om at arten hekker i Midt-Norge.
Morten Ree (10.08.2007)
kråkefugler i flokk
På sensommeren og høsten observer jeg ofte store flokker av kajer og kråker. Jeg lurer på hva årsaken til at de samler seg i flokker er om det ikke er for å trekke sørover. Jeg bor i trøndelag.
K. (06.08.2007)
Svar:
Når hekkesesongen er over vil det bli et innsig av kråker fra mer marginale områder ut mot kysten og byer. Det foregår også en form for trekk fra nordlige områder mot det sørlige Norge. Kråkene og kaiene samles i betydelige antall til felles overnattingsplasser utover ettermiddag og kveld. Se lenger ned på siden på et liknende spørsmål om kråker.
Morten Ree (10.08.2007)
Kjernebiter
På en annen side fikk jeg henvisning til en epostadresse og denne siden. Har sendt spørsmålet med bilde til epostadressen fuglevennen, men setter det inn her også.
Her kommer bildet av den ene. Vi har to stykk som kommer daglig, første gang vi så de var 2 august. Har snakket med de som bodde her tidligere og de har aldri sett slike fugler før her.
De spiser solsikkefrø på fuglebrettet. Den ene er litt lysere enn den andre. Vi lurer på om dette kan være et par, og om det er Kjernebitere. Ut fra fugleboka så kan det se slik ut.
Kan nevne at vi har masse fugl her bl.a grønnsisikk, spettmeis og flaggspett. Og tillegg alle de vanlige fuglene De som bodde her før har matet fuglene hele året i 30 år, så det er masse fugl som har bosatt seg i buskene rundt huset virker det som. Det er flott å se på. Men veldig rart at de er så aktive et par meter utenfor viduet om sommeren.
F.M. (05.08.2007)
Svar:
Kjernebiter har en svært spennende utvikling og fram til 1959 var det kun to kjente hekkefunn av arten i hele Norge. Tidligere var arten beskrevet som sjelden og kun utbredt i områden rundt Oslofjorden og sjeldne observasjoner på Sørlandet. Siden 1950 har fuglen hatt en positiv vekst i bestanden og de siste 10-15 år hatt en markant bestandsutvikling. Den er nå regelmessig, men spredt hekkefugl i hele Sør- og Østlandsområde opp til og med sørlige deler av Trøndelag. Den er fortsatt sparsom på Vestlandet og meget sjelden fra Nord-Trøndelag og videre nordover. Mildere klima og stor økning i solsikkeforing bidrar sikkert positivt for vinteroverlevelsen og kan være noe av årsaken til framgangen. Men det kan også være en naturlig bestandssvingning, og her må nevnes at arten ble påvist hekkende utenfor Trondheim i 1884!
Morten Ree (10.08.2007)