Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 50 001 til 50 008 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
ruging av egg
Hei
Jeg heter Juni og går i 3 klasse og har valgt meg som forskeroppgave hvordan fuglunger blir til (mamma skriver e-posten for meg nå). Vi har fuglekasse utenfor kjøkkenvinduet som vi følger med på nå, det er et blåmeispar og et pilfinkpar som kjemper om en fuglekasse. Disse skriver jeg om i oppgaven min. Jeg lurer på om hvordan disse fuglene ruger på eggene sine, er det hunfuglen eller begge kjønn som ruger på eggene ? Hvor lenge kan eggene være uten rugning før de blir for kalde ?
Håper på raskt svar, skal presentere oppgaven på Onsdag i neste uke.
Hilsen Juni
J.M.T.P. (07.04.2005)
Svar:
Hos blåmeisa er det bare hunnen som ruger. Det er også hun som bygger reiret. Pilfinkene deler mer på oppgaven, både når det gjelder reirbygging og ruging. Det er hunnen som gjør det meste, men hannen tar et skift i ny og ned. Om nettene er det bare hunnen som ruger.
Når det gjelder hvor lenge eggene kan ligge uten varme fra mor eller far, så kommer det an på flere faktorer. Utetemperaturen er avgjørende. Er det kaldt vil eggene kjøles ned hurtigere, og kan i verste fall dø. Mange fugler begynner ikke å ruge før hele kullet er ferdiglagt. Ved rugestart begynner egget (embryo) å utvikle seg. Da er det viktig at den interne temperaturen i eggene holdes jevn for at alt skal ligge til rette for at den kommende fugleungen skal bli sterk og frisk ved klekking. Normalt ligger denne temperaturen på 37-38 grader celsius hos norske fugler.Frode Falkenberg (08.04.2005)
trekkfugler
hvordan finner trekkfuglene egentlig fram dit de skal?
I. (06.04.2005)
Svar:
Kort sagt: Fuglene antas å benytte to hovedmetoder for å finne fram dit de skal. Den ene kalles orienteringstrekk, som vil si at de har et medfødt retningsinstinkt som leder dem fra og til vinter og sommerkvarter (autopilotsystem). Det andre kalles navigeringstrekk, som i sin tur betyr at fuglene vet hvor de er geografisk i forhold til destinasjonen, og de kan hele tiden korrigere for feil når de kommer ut av kurs.
Dette er jo teoretisk, og en kombinasjon av disse er nok en bedre beskrivelse av virkeligheten. Fuglene bruker alt fra topografi og stjerner til jordmagnetisme når de navigerer.Frode Falkenberg (06.04.2005)
Trekkfugler
Er det tilfedig, hvor trekkfuglene etabelerer seg når de kommer tilbake til Norge? Er det slik at fuglene flyr til de finner et egnet området og at de som kommer sist,
etabelerer seg lengs mot nord? Hva er det som gjør at noen etabelerer seg i sør, mens andre helt oppe i Nord Norge? Har fuglene noe lokal tilknytning til der de er har vokst opp? En hører jo fuglesang over alt i Norge, fra sjøen og høyt opp i fjellet
H.S. (04.04.2005)
Svar:
Nei, det er ikke tilfeldig hvor de etablerer seg ved ankomst om våren. For det meste returnerer de til områdene i nærheten av sitt fødested. Arter som er i ekspansjon, dvs. utvider sitt utbredelsesområde, har nok en større tendens til å finne seg til rette lenger unna opphavstedet sitt enn andre. Det er også litt variasjon mellom artene når det gjelder dette. Noen er mer stedtro enn andre.
Som du skriver er det ofte slik at de som kommer sist av en art også hekker lenger nord. Det har forøvrig ikke noe med at de er tregere eller mindre flinke på trekket enn andre, men at våren kommer seinere jo lenger nord man kommer. De må som de mer sørlige artsfrendene sine "time" både ankomst og hekketidspunkt slik at det er optimale forhold når ungene kommer til verden. Mange fjellfugler i Sør-Norge ankommer hekkeplassene til samme tid som tilsvarende arter ved kysten i Finnmark.Frode Falkenberg (04.04.2005)
fugler
vi har oppgaver om fugler på skolen , og jeg lurer på om fugler tisser.
A.P. (02.04.2005)
Svar:
Fugler tisser på en måte ja. Det kommer riktignok sammen med de andre ekskrementene, og utgjør den hvite delen av det som kommer ut. Denne hvite delen består for det meste av urinsyre. Fugler trenger veldig lite vann (i forhold til mennesker og andre pattedyr) for å skille ut nitrogenet fra kroppen. Derfor blir det bare sånn halvveis tissing slik vi kjenner den.
Frode Falkenberg (04.04.2005)
fuglekasse
Har hørt at en har hatt hell med å sette opp fuglekasser for å holde myggen borte ved en golfbane på sørlandet. -Har hytte nær skogen ved kysten på vestlandet og kunne tenkt meg å sette opp noen fuglekasser (også for å holde myggen borte),- men skulle gjerne hatt et råd om størrelse på hullet i kassen,- og om selve kassen skal ha spesielle mål??
T.J.H. (31.03.2005)
Svar:
Jeg regner med at det er svarthvit fluesnapper du ønsker å få i kassen? Den liker følgende mål: Diameter på innflygingshull: 3,2 cm. Innvendig bunnmål: 10-12 cm. Kassehøyde: 25 cm. Lengde på tak: 23 cm. Kassene bør være ute til 1. mai!
Frode Falkenberg (31.03.2005)
Dompappen
Jeg har vært hos dyrelege med Dompappen, men han kunne ikke kjenne at det var noe som var knekt i vingen. Jeg ønsker å gi han en sjangs, men jeg skulle gjerne visst mer om kosten jeg kan gi den. Jeg refererer til spm. nr 1
Han ser ut til å være i god form og er begynt å kvitre litt også.
Hilsen en sann fuglevenn
N.N (30.03.2005)
Svar:
Det var fint å høre at fuglen ikke hadde knekt vingen. Utenfor hekkesesongen foretrekker dompapen frø fra ymse treslag. Ask er en viktig næringskilde i naturen. Jeg tror at om du tilbyr den et utvalg av fuglefrø (hirsje, solsikke etc.) som du finner i en dyrebutikk så vil den nok klare seg. Det er også viktig at den alltid har vann tilgjengelig. Så får vi håpe at den tar til vingene snart, og du kan slippe den fri!
Frode Falkenberg (30.03.2005)
Ornitologi
Hei. For å utdanne seg som ornitolog må man gjerne innom noen biologistudier. Kan du presisere hvordan utdannelsesløpet blir for en som har tenkt seg til å bli ornitolog? Er det en vanskelig utdannelse?
D. (27.03.2005)
Svar:
Mine egne studier forløp slik: Først emnegruppe (grunnfag) i biologi, så studieretningsgruppe (mellomfag) i økologi. Da ble jeg cand. magister (idag bacheleour). I neste omgang tok jeg hovedfag (som idag kalles mastergrad), der min oppgave dreide seg om fuglers strategier under høsttrekket. I tillegg er det en del fag man må ta for å komme inn på masterstudien. Det kan være kjemi, statistikk, matematikk o.l. Jeg tror ikke utdannelsen er vanskeligere enn andre realfag. Mye kommer vel an på motivasjon og evner. Det er i alle fall en spennende utdannelse med bl.a. mange feltkurs.
Frode Falkenberg (29.03.2005)
Dompappen
Hei Ornitologen!
Jeg har funnet en dompapp. Den lå på veien med en "slapp" vinge. Jeg tok den med meg hjem og kikket ganske nøye på den og den ser ut til å være i fin form ellers. Har vært hos dyrlegen slik at han kunne se på den, og han kunne ikke finne ut at det var noe galt. Han sa at jeg kunne gi den en sjangs å se om vingen ble bedre etter et par dager. Dompappen er i veldig fin form ellers, den spiser og drikker. Så er jeg litt usikker på kosten, for jeg vet jo at solsikkefrø er veldig fet kost så han har fått hisekolbe også. Han spiser veldig mye, så det kan nesten se ut som han hamstrer mat. Er det lurt å gi han litt mat i gangen? Er det noe annet jeg bør gi den? Har hatt den nå i 4 dager og vingen "henger" fortsatt. Hva bør jeg gjøre? Jeg vil absolutt ikke ta livet av den, noe alle rundt meg mener. Hilsen en sann fuglevenn
N.N (27.03.2005)
Svar:
Det virker på meg som om det er to alternativer med hensyn til vingen. Det ene er at den rett og slett er knekt, mens den andre er at den har forstrukket vingemuskulaturen. Om den er knekt så er det dessverre ofte lite å gjøre med slike små fugler. Er den forstrukket kan det gå seg til over tid. Du bør få noen kvalifiserte til å se på fuglen, f.eks. en veterinær. Om de bedømmer vingen til å knekt, så kan de også ta livet av den på en "god" måte. Lykke til!
Frode Falkenberg (29.03.2005)