Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 102 til 48 109 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
kråkefugler???
I slutten på august var vi på en av våre turer i Sirdalheiene ( 800m.h.) I synsranden observerte vi en stor fugl trodde først det var ørn, men etterhvert så vi flere fugler som kretset rundt landet steg opp igjen, og forstodat det ikke kunne være ørn el. Vi har diskutert en del om hvilken type fugl dette kunne være.
Den var stor, mørk,forlot stedet i flokk
Observasjonen ble gjort gjennom kikkert i en avstand av minst 1km
E.F. (05.09.2007)
Svar:
Dette er ganske sikkert ravn. De er våre største kråkefugler, helsvart og metallglinsende i fargen og utmerkede flygere. De påtreffes ofte i fjellet. Det du så var sannsynligvis en familie bestående av to voksne og med 4-6 unge individer.
Morten Ree (07.09.2007)
Øyeplassering
Hvordan er synsfeltet til rovfuglen i motsetning til den andre fuglen ( ikke-fovfugl) som kan være et byttedyr?
M.B. (04.09.2007)
Svar:
Fuglenes syn og hørsel er veldig godt utviklet. Øynene er veldig store i forhold til kroppsstørrelsen. De største ugleartene har større øyne enn mennesker. Fugler kan oppfatte inntil 150 enkeltbilder i sekundet, mennesker bare opp til 20.
Rovfuglene er spesielt langsynte. De kan se små byttedyr nede på bakken fra utrolig stor høyde.
Rovfugl og ugler har inntil 10 ganger større tetthet av synsceller i øyet enn oss mennesker (dvs de kan se f. eks. en mus på 10 ganger lenger avstand enn oss!!!). Rovfuglene kan også oppnå en kikkert/forstørrelseseffekt og oppfatter dessuten en 3D-effekt. De har også et bedre utviklet fargesyn enn oss mennesker og er i stand til å se UV-lys. Les mer om fuglenes syn her:
http://www.nebbete.net/Papegoye/Fuglelys.htmMorten Ree (07.09.2007)
Alke,Falk,Tjeld og Ekorn
Hei,kan du vær så snill og svare på de spørsmålene? Det er 4 arter,altså Alke,Falk,Tjeld og Ekorn. Jeg vil helst ha konkret svar på hver av disse spørsmålene av de 4 artene. Hvis du kan få til det,så er det helt supert :D:D:D
1. Hva lever hver av artene av?
2. Hvordan er de tilpasset akkurat denne maten?
3. Kan du tenke deg en videre utvikling som vil gjøre arten
enda bedre tilpasset miljøet sitt?
4. Hvordan kan tilpasning gjøre at arten likevel overlever
dersom miljøet plutselig skulle endre seg dramatisk?
5. Dersom arten ikke tilpasser seg,vil den da helt sikker dø
ut?
TUSEN TAKK! :D
P. (04.09.2007)
Svar:
De tre siste spørsmål handler om evolusjon . Det vil si at alle arter er under endring, men at dette skjer i en fart der man snakker om titusener/hundretusener/millioner av år. Les om evolusjon her:(http://no.wikipedia.org/wiki/Evolusjon)
1) Alke: Lever for det mest av fisk og en del krepsdyr. Er tilpasset denne føden ved at den har svømmehud på føtter og at den ved hjelp av vingene er en fantastisk dykker.
Falk: Det finnes hekkende fem falkearter i Norge, hvorav jaktfalk er den største (ca. 56cm) og dvergfalk den minste (ca. 29cm). Våre to største falker, jaktfalk og vandrefalk lever av fugl som de fanger i luften, opp til rype, kråke i størrelse. Våre tre småfalker, tårnfalk, lerkefalk og dvergfalk lever av småfugler, smågnagere, frosk, firfirsler og større insekter.
Falkene er tilpasset å fange fugler i luften ved at de behersker flygeteknikken ut og inn og oppnår enorm hastighet under flyging og stuping.
Tjeld: Lever av muslinger, snegler, ormer, små krepsdyr og insekter. Næringen henter den i grunne vann og fjæra, men også inn på grasmark. Den har lange forholdsvis lange bein og et svært langt og spisst nebb som den graver rundt med på leting etter mat.
Les mer om fuglene på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=1
Ekorn: Lever av nøtter, kongler, frø, frukter og andre plantedeler. Men det finnes også eksempler på at de kan spise insekter og faktisk små krypdyr, egg eller fugleunger, hvis det er dårlig tilgang på annen mat. Er tilpasset denne føden ved at den med sine lange kraftige bakbein og framlapper som fungerer som hender gjør at den er en god klatrer. Den har kraftige gnagertenner som gjør den i stand til å knekke blant annet nøtter. Les mer her:
http://www.ungute.no/content.ap?thisId=500031442&mer=1
4) Skulle en slik endring skje svært brått så vil flere arter få store problemer, alt etter hvor spesialiserte de er. Her kan nevnes de problemer som våre sjøfugler har erfart i forhold til det dramatiske overfiske og den påfølgende produksjonssvikten av yngel som har skjedd fra 1970-tallet. For en art som lomvi aå har hekkebestanden av blant annet den grunn blitt redusert fra 200 000 par til 30 000 hekkende par. Les mer om dette her: http://www.nina.no/no/1001514i.htmlMorten Ree (07.09.2007)
svalene - forsvinner de
er den sure nedbøren , reduksjonen i ozonlaget ellerøkt drivhuseffekt som påvirker svalene ?
N.N (05.09.2007)
Svar:
Ja, den som hadde visst det. Dette var et omfattende spørsmål og det er vanskelig å vite helt sammenhengen, men sur nedbør og reduksjon i ozonlaget er veldig uheldig for alt på vår kjære jord.
Når det gjelder svalene og den tilbakegangen som har vært de senere år så skyldes dette flere forhold. Svalene overvintrer i de sørlige Afrika og der foregår en massiv sprøyting av gift i store våtmarksområde for å forhindre spredning av malaria. Dette er en katastrofe for svalene våre som lever av insekter i disse områdene på vinteren. Svalene er ganske avhengig av våtmark (bekker, sumper, tjern m.m) ettersom de fanger insekter ved slike steder. Våtmark er en truet naturtype flere deler av verden pga. drenering, kanalisering, igjenfylling osv. Svalene trekker hele 10000km (Norge-Sør Afrika) høst og vår og hvis da viktige våtmarksområder hvor de har sine faste rasteplasser forsvinner, så vil de ikke klare hele trekkveien og dermed dø. Det blir som å fjerne flere viktige flyplasser rundt om i verden slik at flyene ikke kan gå ned å fylle drivstoff, de vil til slutt falle ned. Også her i Norge er våtmark nå vår mest truede naturtype. I tillegg har det skjedd endringer i gårdsdriften i Norge slik at f.eks. låvesvala har problemer med å komme seg inn i driftsbygningene hvor den har sine reir. Det er nesten slutt på gammedagse høylåver med åpne porter og store luftehull i veggene. Nå er det silolegging og fjøsportene er stengt og i luftehullene er det plassert elektriske vifter. Det er også blitt mindre insekter i kulturlandsskapet ved at husdyrene er mindre ute enn før, det brukes kjemiske midler i dyrkeprosessen som gir dårligere levekår for insektproduksjon. Les mer om svalene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (06.09.2007)
stokkand
hvordan er stokkandas føtter og nebb tilpasst dens miljø. hva kjennetegner føttene og hva er hensikten med de? og hvorfor har stokkanden nettopp et sånt nebb?
A. (04.09.2007)
Svar:
Stokkanda har svømmeføtter slik som alle andre ender, slik at den kan bevege seg på vannet etter hvert som den leter etter mat. Den er en såkalt gressand, det vil si at den ikke dykker under med hele kroppen, men den dykker under med halv kroppen for å spise planter, frø, insekter fra bunnen av grunne vann. I nødstilfeller eller under parringslek kan faktisk stokkanda dykke og være under med hele kroppen i 5-6 sekunder. Den går også ofte på land og spiser gress og frø. Et nebb har ikke tenner, og stokkandas brede lange nebb er egnet for å brekke og filtrere planteføde, noen få fiskespisende fugler kan ha en form for mothakker, mer som en grov rasp inne i nebbet for å klare å holde fisken.
Stokkanda er utbredt over hele Norge fra skjærgården og opp til skogbeltet i fjellet. Les mer om stokkanda her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=186&vis=Morten Ree (06.09.2007)
Kvinanda
Hva spiser Kvinanda?
I.J. (05.09.2007)
Svar:
Kvinanda er en såkalt dykkand, og dykker ned til 1-6 meters dyp for å hente seg mat. Den har et allsidig kosthold som består av småfisk, reker, bløtdyr, krepsdyr, børsteormer og insekter. Sjeldne ganger kan den også spise planter og frø fra bunnen av vannet.
Les mer om kvinand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=102Morten Ree (06.09.2007)
svaler
er det noen forskjeller på taksvele og låvesvale som gjør at den ene arten har bedre sjanse til å overleve enn den andre?
C. (05.09.2007)
Svar:
Både låvesvale og taksvale er knyttet til områder hvor det er bebyggelse. Begge arter lever utelukkende av insekter. Begge drar til sørlige Afrika på vinteren. Når det gjelder hekking så bygger låvesvalen sitt rede inne i bygninger, til nød under overbygg. Taksvala bygger sine reder utvendig på bygninger, men kan også hekke i bergvegger. Begge svalearten har hovedutbredelsen i lavlandet spesielt på Østlandet og i Midt Norge, men finnes over hele landet. Taksvalen kan gå svært høyt opp i fjellet for å hekke, i setergrender på fjellet og opp i fjellvegger helt opp til 1300m høyde. Også låvesvala kan finnes i seterfjøsene i fjellregionen. Låvesvala finnes også i bra antall i skjærgården og finnes på de fjerneste utvær. Taksvalene er en mer utpreget kolonihekker enn låvesvala.
Som dere ser så er det masse likheter mellom disse to artene, men taksvala er nok mer fleksibel når det gjelder hekkemuligheter. Begge svaleartene har vært i tilbakegang i Norge noe som for det meste skyldes problemer i vinterområdene i Afrika i form av sprøyting av gift mot malaria i store våtmarksområder. Også her til lands er det problemer med at insektproduksjonen har avtatt rundt kulturlandskapet pga. at dyrene står mer inne i hus/fjøs nå enn tidligere. Dessuten er masse våtmark (bekker og små tjern) drenert bort, lagt i rør eller fylt igjen noe som også begrenser insektmengden samtidig med at viktige sivbevokste dammer og tjern brukes til overnattingsplasser. Et annet moment for låvesvala er at adgangen til fjøs/driftsbygninger er sterkt begrenset ettersom tradisjonell høylåve med åpne porter på det nærmest er borte, i tillegg til at ankomst gjennom lufteglugger er utelukket ettersom de er erstattet med elektrisk vifte. Les mer om de to svaleartene på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/ .Morten Ree (06.09.2007)
Flaggspett
Hei, lurer på kordan kroppsfasongen, kroppsbygginga og indre fysiologi på en hakkespett (flaggspett) ej?
A. (30.08.2007)
Svar:
Hakkespettene som vi har åtte arter av i Norge inkludert vendehals,kjennetegnes ved at de har klatrefot, to tær vender forover mens to vender bakover. Unntaket er tretåspett som har kun tre tær hvorav to vender forover. De har et rett kraftig og spisst nebb og svært stive halefjær som gir god og nøvendig støtte for å sitte og klatre rett oppover trestammen. I tillegg er de utstyrt med en veldig lang tynn tunge. Når det gjelder den indre fysiologi så er den viktigste faktor for spettene at de har en støtpute/demper bak hjernen som gjør at de tåler den intense hakkingen uten å få indre skader.
Morten Ree (06.09.2007)