Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 176 til 48 183 av totalt 50 174 spørsmål «forrige neste»
Kjøttmeisen hakker på isolasjonen.
Hei, jeg driver og bygger om en hytte og det er mye kjøttmeis i området, problemet er at den hakker på isolasjonsmaterialet da hytta ennå ikke er tettet hele veien, slik at den flyr inn mellom 1 og 2 etg, hvorfor tror du den gjør dette og er det noe jeg kan gjøre for at den skal holde seg unna? Takknemlig for tips.
R.K. (08.10.2007)
Svar:
Kjøttmeisa er kjent for å hakke løs på alt mulig, ofte uvisst av hvilken grunn. Hvis du skjærer ut en uglesiluett i tre eller stiv papp og har på den en mørk farge, og maler to gule øyne på den, så kan nok meisene bli mer forsiktig. Prøv å plassere denne på en strategisk plass i innflygningsveien.
Morten Ree (15.10.2007)
Hva slags fugl?
Hei
Dette blir kanskje ikke så lett å forklare, men jeg var ute i naturen og gikk tur her i helgen, og så en fugl jeg ikke har sett før. Ihvertfall ikke som jeg kjente igjen.
Fuglen var kanskje 25-30 cm fra halespiss til hode, den var stort sett brun over hele kroppen og det så ut for meg som at den hadde klør som en kråke.
Hodet på fuglen var også kanskje ulikt vanlige fuglehoder, da den kanskje kunne ligne litt på ei kvinand i fasongen.
Først trodde jeg dette var en nøtteskrike, men den har vel betraktelig mer farger enn denne ensfargende brune fuglen.
Jeg tittet fort gjennom de bildene jeg fant på nettet om troster og kråker, men det var ingen som lignet veldig på den fuglen jeg så.
Håper det finnes et svar på det :)
Mvh
Geir Åkerland
G.Å. (08.10.2007)
Svar:
Jeg tror du har sett en lavskrike. Førsteinntrykket av den fuglen er jevnt gråbrun, men ved nærmere øyensyn ser man at den har en rødoransje farge i vinger og spesielt i de ytre stjertfjærene. Akkurat som sin nære slektning nøtteskrika kan lavskrika reise fjærene litt i nakke og isse, og får dermed en litt "rar" hodefasong.
Morten Ree (15.10.2007)
svart fugl
Hei!
på tur i skogen i dag kom jeg over en nyskutt elg som jegerne ikke hadde hentet ennå. På den satt en kjempestor svrt fugl med oransjefarget nebb. Jeg har søkt på nettet, men finner bare bilder av ravn med svart nebb. Den var kjempestor og derfor trodde jeg med en gang at det var en ravn, men jeg finner ikke noe om på nettet at ravn kan ha oransje nebb. Hva slags fugl var dette?
Mvh. Heidi Fosberg
H.F. (05.10.2007)
Svar:
Når det ligger en død elg i skogen så er det kun noen få fugler som fatter interesse for dette. Det er havørn, kongeørn, hønsehauk, ravn, kråke og skjære. Ingen av disse har oransje nebb, og kun ravnen er svart i fargen. Ravnens nebb er gråsvart. Dermed står vi tilbake med et lite mysterium om hvilken fugl du har sett? En annen ting er at en ravn vil være skeptisk til å gå ned på en helt nyskutt elg. Kunne det ikke være en selvdød elg som lå i skogen, og at fuglen som satt der hadde et lite rødoransje kjøttstykke i nebbet slik at det kunne være en ravn likevel?
Morten Ree (15.10.2007)
Spørsmål:
Blåmeisungene hveste i fuglekassen,sannsynligvis for å skremme.Det hørtes ut som en huggorm.Det var helt på slutten av kassetiden deres.Er dette vanlig?
K. (14.10.2007)
Svar:
Kjøttmeis og blåmeis lager freselyder hvis de blir forstyrret i reiret. Fordi dette kan ligne på fresingen til en slange (hoggorm), så kan denne lyden ha blitt utviklet som et forsvar mot dyr som vil spise fuglenes egg. Men jeg tviler på at det er ungene som har laget lyden. Det er nok mest sannsynlig at en voksen fugl har ligget inne i reiret. Jeg har aldri hørt slike lyder fra meiseunger, men ofte fra de voksne!
Roar Solheim (14.10.2007)
Fuglevennen
Når kommer bladet fuglevennen ut høsten 2007?
S. (14.10.2007)
Svar:
Høstnummeret av Fuglevennen er ferdig og sendt til trykking, og vil sannsynligvis bli sendt ut i løpet av siste del av oktober. Blant stoffet denne gang kan nevnes:
Bygg en skjæresikker forplass, lag rugekasser til tårnseilere, og: Bli kjent med uglene!Roar Solheim (14.10.2007)
Hvordan kan jeg hjelpe?
Jeg bor i skogen, og utenfor rommet mitt har en skadet skjære slått seg til ro. Den holder til under en benk, fordi den har en skadet vinge. Den kan ikke fly, fordi den hopper bare rundt på gårdsplassen når den skal ha mat. Vingen står litt ut og er brun. Jeg har lyst til å hjelpe fuglen uten å slå den ihjel eller betale masse penger for å avlive den på en dyreklinikk. Vet du av noen som kan hjelpe fuglen uten at den må dø og uten at det koster? Jeg bor i Trondheim.
T. (11.10.2007)
Svar:
Siden du bor i Trondheim, bør du kontakte kontoret til Norsk Ornitologisk Forening. Det ligger i Sandgata 30B (sjekk nettsiden birdlife.no). Men jeg kan nok ikke gi deg store forhåpninger dersom skaden er av en slik art at den ikke kan leges - da vil det være mest barhjertig å avlive fuglen. Det virker alltid hardt de første gangene man forsøker å hjelpe skadede fugler og opplever at de ikke kan reddes, men slik er det desverre av og til. Fuglekjennere på NOF-kontoret vil imidlertid kunne vurdere om skaden kan leges, eller om avliving vil være det beste. Lykke til.
Roar Solheim (11.10.2007)
skjor
Hvordan unngå at skjora spiser all maten på fuglebrettet
N.N (10.10.2007)
Svar:
Skaff deg høstnummeret av Fuglevennen (det er i trykken nå, kontakt NOF-kontoret) - der finner du foto og beskrivelser av en skjæresikker forplass!
Roar Solheim (10.10.2007)
Foring
Hei
Det går mot vinter og begynner å tenke på småfuglene. Dei siste åra har eg begynt me foringa rundt den 20 okt .Er det fortidleg å begynne i oktober eller kan eg bere setta i gang snart. Eg ser fuglene besøker foringsbrettet både titt og ofte nå for å sjå om der er mat
Helsing Øyvind (medelm i fuglevennen)
Ø.R. (09.10.2007)
Svar:
Du kan fore fuglene året rundt, derom du har lyst! Det viktigste argumentet for å fore fuglene, er at det gir deg gode kontaktmuligheter og opplevelser med fuglene rundt deg! Fuglene klarer selv utmerket godt å finne ut om maten du tilbyr er bedre å spise enn det de kan finne selv ute i naturen. Bare sett i gang!
Roar Solheim (10.10.2007)