Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 999 til 48 006 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Kasse for kvinand
Jeg har hengt ut noen kasser for kvinand i år og har hatt en hengende fra tidligere. Her har jeg hatt kvinand, selv om avstand til nærmeste innsjø er ganske lang. Nå lurer jeg på om det er noe i veien for å henge disse kassene ganske tett (50-100 meter) eller om kvinanda har stort revir.
T.H.M. (15.10.2007)
Svar:
Kvinandkasser kan du henge 50-100 m unna hverandre. Du KAN få and i flere kasser, men også ulike arter i kassene (f. eks. laksand, kvinand og perleugle). Ender kan hekke opptil 1 km eller lenger unna vann - det sier noe om at de kan ha problemer med å finne egnede reirhull. Heng gjerne kassene nær vann, men la det være minst 25-50 m til vannet - det hindrer at f. eks. ugleunger faller i vannet når de forlater kassene. Husk å legge inn et 10-15 cm lag med stubbeflis i bunnen av ande- og uglekassene.
Roar Solheim (15.10.2007)
skjære
Hei!
Dette året har det vært mer skjære rundt huset, og på byggefeltet. Vi har ikke fulglebrett stående ute. Hva er det som gjør at skjæra trekker ned rundt byggefelt og er blitt så menneskekjær? Hva kan gjøres for å få de unna huset?
M. (10.10.2007)
Svar:
Skjæra har alltid vært der mennesket er. Du treffer ikke skjærer ute i marka, de er helt tilknyttet menneskene og dens utbredelse følger landets bebyggelse. Den skravler og bråker en del, den tar noen egg og fugleunger, og kan forsyne seg grovt fra foringsplassene, derfor er det mange som ikke liker fuglen. Men se på den, den er en av våre absolutt vakreste fugler, kledd i sort og hvitt, med en metallglinsende farge i sollyset.
Hvis man ikke legger ut mat til fuglene, unngår kompost og søppel, hugger ned tuntre og andre busker, så vil nok skjærene ikke trives så godt, men den er på et vis en del av menneskes hverdag.
Det at man legger godt merke til dem på ettersommeren og utover høsten er driver å lærer opp sine ungekull og vil ofte telle en 6-8 fugler.Morten Ree (15.10.2007)
Fugl i fjellet
Hei!
Håper du kan hjelpe oss. Vi har nylig observert en fugleart på fjellet i Hallingdal, mellom Ål og Geilo. Først trodde vi det var en nøtteskrike, men den ser annerledes ut. Det er også en del nøtteskriker i området, og vi har også observert dem samme sted. Fuglene vi har sett er på størrelse med nøtteskrike, muligens litt større. Har brunsvart hette, brunlig kropp, litt blålig skjær over bakre vinge, men ikke som på vanlig nøtteskrike. Hodet har en "rundere" form. De gangene vi så dem, kom de alltid to og to, og kom ganske nært hytta.
Har dessverre ikke bilde, eller særlig bedre beskrivelse. Har du noen ide?
T. (10.10.2007)
Svar:
Sannsynligvis er det nøtteskrikas nære slektning lavskrike dere har sett. Den er jevnt brungrå med mørkere hode. Svært lite sky og kan nesten spise av hånden, den har lydløs flukt. Lavskrika liker seg best i gammel barskog, men det er mulig dere har det rundt eller nær hytta? Det som ikke stemte helt var din beskrivelse av blålig skjær på vingen. Lavskrika har orangebrunt skjær i vingen og tydelig oransje ytre stjertfjærnå når man ser den bakfra i flukt.
Se bilde og les om lavskrika her:
http://www.miljolare.no/data/ut/bildearkiv/index.php?or_id=3974&bi_id=948&gruppe=2379
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=111Morten Ree (15.10.2007)
Lyder av norske fuglearter
Finnes det gratis nettssteder(alt. betalingssider)som har et større register av fuglelyder? Dette hadde vært interessant å visst og veldig greit i arbeidet med å få stadfestet ideer om hvike arter man har hørt selv.
R.H. (10.10.2007)
Svar:
På hjemmesiden til Norsk Ornitologisk Forenings avdeling i Hordaland finner du opptak av ca. 300 fuglelyder. Alle er små og kjapt nedlastbare MP3-filer. Her er linken: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Morten Ree (15.10.2007)
hvA HETER SPETTENEN
HVA ER DET SPETTENE HETER?
N.N (10.10.2007)
Svar:
I Norge finnes åtte spettearter. Disse er : grønnspett, gråspett, svartspett, flaggspett, dvergspett, hvitryggspett, tretåspett og vendehals. Det som kjennetegner spettene er at de har to tær vendt forover og to tær vendt bakover, bortsett fra tretåspetten som har bare tre tær. Alle hakkespetter har kraftig nebb som den hakker på trærne med, både for å hakke hullrom til sine egg, men også til å lete fram insekter med. Vendehalsen er ulik de andre spettene ettersom den har et spinkelt nebb og er ikke i stand til å hakke ut eget hull til rede, men den bruker ofte et gammelt flaggspetthull i stedet. Vår største hakkespett er svartspetten (48cm) mens dvergspetten er minst (16cm).
Les mer om spettene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (15.10.2007)
Oppførsel
Hvis man kommer nær fuglefamilien når ungene er klekket ut og går og beiter på bakken, kan en av de voksene fuglene pipe og flakse av gårde, og det ser ut som den har brukket vingene. Hva er denne oppførselen god før?
H. (10.10.2007)
Svar:
Denne adferden er typisk for mange fugler som legger sitt rede rett på bakken. De gjør dette for å lede oppmerksomheten bort fra reiret med egg eller unger. Hvis det f.eks. kommer en rev, så spiller den voksne fuglen skadet med å dra en vinge etter seg og samtidig fjerne seg lengst mulig unna reiret, dermed tror reven at det her blir et lett måltid og overser reiret og begynner å forfølge den "skadde" fuglen som etter hvert plutselig flyr avgårde. Dermed berger den sine egg og unger og reven blir lurt trill rundt.
Morten Ree (15.10.2007)
Hei
Strandsnipa.
hvor mange egg legger strandsnipa?
Og hva spiser den?
Er strandsnipa en trekk fugl.
Eventuelt andre interesante opplysninger.
M. (09.10.2007)
Svar:
Strandsnipa legger 4 egg. Den lever av insekter og annet småkryp. Den er utbredt langs elver og innsjøer over hele landet. Strandsnipa trekker helt til Afrika om vinteren, den trekker ut av Norge i juli-september og kommer tilbake i mai.
Les mer om strandsnipe i Norsk Fuglatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193Morten Ree (15.10.2007)
fjellet
hva slags dyr kan du finne på fjellet? trenger mange svar.
R.S. (09.10.2007)
Svar:
I fjellet er det mindre dyr enn i skogen og langs kysten, dette på grunn av at det er mye kaldere klima, og en lang hard vinter.
I fjellet kan du treffe på lemen og forskjellige typer mus og spissmus. Enkelte år kan det være voldsomt mange av disse, det er såkalte "smågnagerår", eller lemenår/musår som noen sier.
I slike år så trives snømusa og røyskatten, som lever av disse smågnagerne.
Ellers finnes mye hare og rødrev, mens den sjeldne fjellreven er vanskelig å treffe ettersom den er nesten utryddet i Norge.
Reinsdyret er et typisk fjelldyr, mange steder er det såkalt tamrein, som samene eier, men vi har også villrein (Hardangervidda, Dovrefjell og Rørosvidda).
Av våre store rovdyr så er jerven den som holder til mest i fjellet.
Om sommeren er det også masse fugler i fjellene våre. Heipiplerka er den vanligste av dem alle. Om vinteren er det ikke mye fugl, men rypa er der hele året.
Les mer om og se bilder av fjellets dyreliv her:
http://www.bio.uio.no/finse/db05-courses/internet/html/docs/PattedyIifjelletNinaHolmengen.pdfMorten Ree (15.10.2007)