Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 48 004 til 48 011 av totalt 50 019 spørsmål


#Sjeldne fugler og identifikasjon

hva slags hakkespett

Hei jeg bor i stavanger/sandnes område, og for en måneds tid siden observerte vi noe vi trodde var en hakkespett siden den "hakket" i treet og laget den lyden folk flest forbinder med en hakkespett. Men jeg finner ingen bilder av den i noen av mine bøker eller på nettet. Den var litt større en en vanlig spurv og litt mindre enn en vanlig stær, hadde en heldekkende grønnt hode, med en liten "vipp" bakover, ellers va den grålig i fargen. Har du noen idé om hvaslags fugl dette kan være ?

R. (15.10.2007)

Svar:

Din beskrivelse stemmer ikke for noen av våre hakkespetter. Nærmest er tretåspett hvor hannen har en gul til gulgrønn isse, og er på størrelse med stæren. Men arten er meget sjelden på Sør- og Vestlandet.
Mitt tips er at det du har sett er en korsnebb. De "bråker" i trærne som en hakkespett når de åpner konglene på jakt etter frø. Hos grankorsnebb og furukorsnebb har hunnen grønt hode og også grønngrå farge i store deler av kroppen.

Morten Ree (16.10.2007)


#Diverse

Fugle mage

hva heter de to magene til fuglene og hvilke oppgaver har de?

S.N. (15.10.2007)

Svar:

Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.

Morten Ree (16.10.2007)


#Diverse

Feil svar

Hei, sendte tidliigere inn ett spørsmål(nedenfor). Men mitt spørsmål er hva jobben til den som kommer og stadfester at fuglen er til stede heter? Alså jobben til en fuglerobservatør hva heter den? F.eks deg, du er en ornitolog, men hva heter den jobben som han har?

Overskrift: Fugleobservatør

Spørsmål:
Hei, viss jeg ser en keiserørn f.eks, hvem er det jeg skal kontakte for å rapportere dette, evt. få noen til å stadfeste det? Hva heter jobben til en reiser og bekrefter/tar bilde av fugleobserveringer?

Svar:
Hvis du ser sjeldne fugler kan du kontakte fylkesavdeling eller nærmeste lokallag til Norsk Ornitologisk Forening. Oversikt over dette finnes på vår hjemmeside www.birdlife.no.
For deg som hører til Rogaland kan du gå inn på; http://fugler.net/nofrog/ , der finner du også oversikt over de fire lokallagene i fylket, Stavanger, Jæren, Haugalandet og Dalane.
Når det gjelder keiserørn så er dette en meget sjelden fugl og er observert kun en gang i Norge, det var i år ved Lista i ditt hjemfylke.

Hilsen
Morten Ree

F.L. (16.10.2007)

Svar:

Norsk Ornitologisk Forening er bygd opp rundt et stort frivillig apparat og 9000 medlemmer. Dette styres av et sekretariat beliggende i Trondheim hvor vi er 6 ansatte som mottar lønn for arbeidet. De som reiser rundt og ser på fugler og eventuelt bekrefter observasjoner er som oftest medlem hos oss og gjør dette på frivillig basis, altså som hobby, og kan ha hvilken som helst jobb ellers.

Jeg kan også nevne at tittelen ornitolog er såkalt "ubeskyttet", og kan brukes av alle som føler for det ut fra sin fugleinterresse. De som jobber med dyr og fugler i forvaltning og forskning er utdannet biolog eller naturforvalter gjennom universitet- eller høgskolesystemet.

Morten Ree (16.10.2007)


#Diverse

Fugleobservatør

Hei, viss jeg ser en keiserørn f.eks, hvem er det jeg skal kontakte for å rapportere dette, evt. få noen til å stadfeste det? Hva heter jobben til en reiser og bekrefter/tar bilde av fugleobserveringer?

L. (13.10.2007)

Svar:

Hvis du ser sjeldne fugler kan du kontakte fylkesavdeling eller nærmeste lokallag til Norsk Ornitologisk Forening. Oversikt over dette finnes på vår hjemmeside www.birdlife.no.
For deg som hører til Rogaland kan du gå inn på;
http://fugler.net/nofrog/ , der finner du også oversikt over de fire lokallagene i fylket, Stavanger, Jæren, Haugalandet og Dalane.
Når det gjelder keiserørn så er dette en meget sjelden fugl og er observert kun en gang i Norge, det var i år ved Lista i ditt hjemfylke.

Morten Ree (16.10.2007)


#Diverse

hønsehauk

vi har ein skog ca 150meter frå huset vårt kan hønsehauken hekke der ????? (-:

K. (13.10.2007)

Svar:

Hønsehauken vil ha ganske store sammenhengende skogsområder med til dels gammel skog, helst med mye bartrær. Den kan ofte ha reiret sitt ganske nær folk, og den hekker i utkanten av flere byer i Norge, ettersom det der vil være mye kråke, duer og stokkender som den kan leve av.
Les mer om hønsehauken her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=82

Morten Ree (16.10.2007)


#Diverse

Kjøttmeiser.

1. hvordan er lokke lyden til kjøttmeisen?
2.hvor lenge må ein fugle kasse til kjøttmeiser stå før di lager reir?
3. hvordan kan man ta et bilde av kjøttmeisen?
4. er kjøttmeisene fredet fugler?
5. er der tamme kjøttmeiser på karmøy?
6. hva liker kjøttmeis og blåmeis best å spise av det folk gir dem? (brød smuler, solsikkefrø, meise blanding.)

J. (13.10.2007)

Svar:

1) Sangen kan beskrives slik: tu-ti-tu-ti eller titi-tu-titi-tu. Hør sangen her: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
2) Hvis du vil ha kjøttmeis i kassen så må det helst henge den opp senest i mars. Den starter reirbygging og egglegging tidligere enn de andre meisene, ofte i midten av april.
3) Enkleste å gjøre ved foringsplassen. Heng opp noen meiseboller og legg deg på lur med kamera. Husk at fotografering ved fuglekasse/reir kan virke forstyrrende på fuglene, så fremt du ikke gjør det raskt og ikke bruker noe lang tid.
4) Vi bruker å si det slik at i utgangspunktet er alle fugler i Norge er fredet, men noen har jakttid! Kjøttmeisa er fredet hele året.
5) Hvis man gir fuglene mat gjennom lang tid så kan de bli så vant oss mennesker at de blir lite redd. Men flere av de andre meiseartene er mindre redd enn kjøttmeisa, som ofte er ganske forsiktig.
6) Meisene er glad i solsikkefrø og fett (meiseboller, talg, usaltet matfett). Men de spiser også gjerne brødsmuler og korn. Husk at ikke alle fuglene klarer å få av skallet på solsikkefrøet og brødsmuler er fint å bruke til fòring.

Morten Ree (16.10.2007)


#Diverse

Spørsmål:

Hei.

Jeg lurte bare på hvordan man temmer dvergpapegøyer?
Jeg har hørt at det er veldig vanskelig.
Jeg håper du kan hjelpe meg!

L. (12.10.2007)

Svar:

Norsk Ornitologisk Forening arbeider for å bevare livskraftige bestander av alle viltlevende fuglearter. Derfor er ditt spørsmål litt på siden av hva vi driver med, men du kan gå inn på nedenstående link:
http://www.123hjemmeside.dk/Jarlesfugleoppdrett/6189821

Morten Ree (16.10.2007)


#Trekkfugler

Lange trekk

Hva er de lengste trekk registrert av trekkfugler?

N.N (14.10.2007)

Svar:

Det er rødnebbterna som har det lengste kjente trekket av alle fugler. Noen av disse kan reise helt fra sine nordligste hekkeområder i de Arktiske strøk (Svalbard/Jan Mayen) og til utenfor sørlige Afrika og i Antarktis. Altså nesten fra "pol til pol", en distanse opp mot 17500 kilometer hver vei. Av andre langtrekkere så kan vi nevne svalene våre og tårnseileren som har tilhold i det sørlige Afrika på vinteren, en distanse på rundt 10000 kilometer hver vei.

Morten Ree (16.10.2007)

««første 48 004 - 48 011 av 50 019 siste»»