Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 908 til 47 915 av totalt 49 995 spørsmål «forrige neste»
Opphovnete øyelokk hos Orpington-høne
Hei
Jeg har 8 høner og en hane, alle Orpington. De er 4,5 mnd gammel, og går fritt rundt i hagen store deler av dagen.
Den ene av hønene har nå i 3-4 uker hatt opphovnete øyelokk på begge øyne. Øyelokkene ser ut som hvite halvmåner, 3-5 mm brede, og noen ganger med små "bobler" på. Hønen virker ellers ikke syk, den spiser muligens litt mindre enn de andre. Resten av flokken er helt ok, ingen tegn til opphovnete øyelokk der. Hva kan dette være, og hva kan vi gjøre med det? Bilder kan sendes.
S. (29.10.2007)
Svar:
Heldigvis virker det som at dette ikke er smittsomt, og at høna også fungerer rimelig bra så er det muligheter for at dette kan gå over etter hvert. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med de miljøer som driver med slike prydhøns (se link under) eventuelt å høre med dyrlege.
http://www.prydfugler.noMorten Ree (31.10.2007)
fuglefelle
vanligste navn på fuglefelle
T. (30.10.2007)
Svar:
Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.Morten Ree (31.10.2007)
Stokkand
Læreren min spørr om føde til en stokkand men jeg finner det ingen steder. kan du hjelpe meg?
G. (29.10.2007)
Svar:
Stokkand er en såkalt "gressand", dvs. at den ikke dykker slik den andre gruppen ender gjør. Den lever i all hovedsak av forskjellig vekster og kryp som den finner i grunne vann, slik som gras, blader, insekter, snegler, ormer m.m. Stokkanda er også glad i brødmat som folk pleier å fore den med om vinteren.
Morten Ree (31.10.2007)
Spørsmål:
Hva spiser dompappen
Hvor store er eggene til dompappen
Får de mange egg
Hvor trives de best
Hvor stor er dompappen
Hvilke farger har dompappen
Har de samme farge hele året
S.F.J. (30.10.2007)
Svar:
Dompapen spiser for det aller meste frø, knopper og bær. Om sommeren spiser den også litt insekter. Den trives best i barskog der det er mye grantrær. Der bygger den også sitt rede, som regel i ei gran. Dompapen legger i april/mai 5 eller 6 egg som er lyseblå med svarte, brune og grå flekker. Eggene er ca. 2 cm lang og 1,5 cm bred. Dompap-hannen er en kjent fugl på grunn av sitt flotte røde bryst. Den er svart på hode, grå rygg, svarte vinger og stjert i tillegg til at den er litt hvit på vingene. Den har også en stor hvit flekk mellom rygg og stjert, og under magen mot stjerten. Hunnen er derimot grå og kjedelig i forhold til hannen. Hvis du har et fuglebrett kan du legge ut solsikkefrø, så kanskje får du besøk av dompap og får studere både hannen og hunnen.
Du kan se et flott bilde av dompap her:
http://www.photosight.org/photo.php?photoid=60334Morten Ree (31.10.2007)
Trekkfugler
Hva er de mest vanlige trekkfuglene i norge?
A.O. (30.10.2007)
Svar:
Løvsanger er Norges mest vanlige fugl og den er også en trekkfugl. Den holder til i Sørøst-Afrika og rundt Guineabukta på vinteren.
Andre vanlige norske trekkfugler:
bokfink- Vest Europa og De Britiske øyer, noen overvintrer
linerle- Sør Europa, Nord Afrika og Midtøsten.
stær- De Britiske øyer og Vest-Europa
låvesvale- Sør-Afrika og andre land sør for Sahara
svartkvit fluesnapper- Vest-Afrika, nord for ekvator
gråtrost- De Bristiske øyer og Sørvestlige Europa
grågås- Nederland og Spania
Les om alle de andre norske trekkfugler i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (31.10.2007)
Spørsmål:
fuglenes fordøyelsessystem
N.N (30.10.2007)
Svar:
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.
Morten Ree (31.10.2007)
Jeg gir opp - hvilken fugl er dette?
http://home.no/tl18/images/mv0088.jpg
Bildet er ikke perfekt, men dette er altså en fugl som er nesten helt brun, og som er nesten like stor som en gråtrost. Jeg finner ingen trosteart som ligner - alle de som er brune, er altfor lyse på brystet. Kan det være en helt annen fugleart? Den lever under noen busker ved Holtekilen i Bærum, og holder seg stort sett på bakken under buskene.
T.L. (30.10.2007)
Svar:
Dette er en ung svarttrost hann. De ungene hannene varierer fra mørk brun til nesten sort på høsten. Det karakteristiske gule nebbet har om høsten og vinteren en mørk gråbrun farge hos alle svarttrostene. Til sommeren får fuglen på bildet en glinsende svart fjærdrakt med gult nebb og gul øyering.
Les mer om svarttrost her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=203Morten Ree (31.10.2007)
Fugler og døde mennesker
Et litt ubehagelig spørsmål i forbindelse med et innslag i en kriminalfortelling: Et dødt menneske ligger på et jorde; finnes det fugler som vil fatte interesse for det?
H.J. (30.10.2007)
Svar:
Et dødt menneske vil i likhet med andre døde skapninger i naturen bli betraktet som et åtsel. Etter en tid vil nok våre kråkefugler, ravn, kråke og skjære fatte interesse for dette, men også kongeørn og havørn vil dukke opp. Når det gjelder rev så vil nok den ha veldig stor respekt for lukten av menneske, og det vil nok ta lang tid før den kan føle seg trygg nok til å nærme seg.
Morten Ree (31.10.2007)