Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 838 til 47 845 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Knoppsvane og Sangsvane
Er det knoppsvanen eller er det sangsvanen som er størst??????
S. (05.11.2007)
Svar:
Kroppslengden til disse to svaneartene er den samme, 150 cm. Men knoppsvanen er normalt litt tyngre 10-14 kg mot sangsvanens 8-12 kg. Enkelte knoppsvaner kan bli veldig tunge, ettersom mange lever mer som en "parkfugl" i mer eller mindre tamme bestander, så vil stor tilgang på mat gjøre at de blir veldig tunge, og den høyeste målte vekt er 22,5 kg.
Morten Ree (09.11.2007)
Hvor finner vi Vipa etter at ungene er flygedyktige
Om våren,i hekketida og mens ungene er små ser vi mange viper på markene. Men når ungene er flygedyktige ser det ut som vipene forsvinner. De reiser ikke fra landet før i oktober har jeg hørt, men hvor holder de til når ungene er blitt voksne og til de drar om høsten ?
H.B.B. (05.11.2007)
Svar:
Vipa er som våre andre vadefugler, så snart hekketiden er over og ungene er på vingene så starter mange trekket sørover. Allerede i slutten av juni kan de første forlate landet, men hovedtrekket er i juli/august. Hos oss overvintrer også mange viper, spesielt på Sørvestlandet, men er registrert langs hele vår kyst vinters dag. Vipene overvintrer langs kysten på De Britiske øyer, Frankriket, Spania og Portugal. Om de er rask til å stikke fra oss etter hekking så er de også raskt tilbake. Vipa er sammen med stæren den første trekkfugl som dukker opp, som regel i februar/mars.
Les mer om vipa her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=236Morten Ree (09.11.2007)
Fugl
En fugl som begynner på en e
N.N (05.11.2007)
Svar:
I noen deler av landet kalles ærfugl rett og slett for È. Andre fuglenavn på e er: enkeltbekkasin, egretthegre, elvesanger, enghauk. Noen bruker også erla, om fuglen linerle.
Morten Ree (09.11.2007)
fuglefelle
hva er det mest vanlige navnet på en fuglefelle??
T. (09.11.2007)
Svar:
Snare!
Dette med snarefangst er en gammel fangstmetode som var mye brukt i gamle dager. Det lages en strupeløkke av en tynn tråd eller streng. Denne blir plassert i hodehøyde for fugler som går på bakken, i all hovedsak beregnet på rype, men brukes også til andre fugler og dyr.
Snarefangst er fortsatt tillatt over det meste av landet fra 1. november og ut jakttiden. Blant den samiske befolkning brukes fortsatt en god del snarefangst.Morten Ree (09.11.2007)
Havørna tilbake?
Er det muligheter for å få havørna til å etablere seg i oslofjorden hvis tilgangen på mat blir betydelig bedre enn i dag?
N.N (06.11.2007)
Svar:
Havørna har sin hovedutbredelse utenfor kysten av Nord- og Midt-Norge. Etter hvert som bestanden har økt (ca. 2700 par) så har den utvidet sine områder og er nå hekkefugl ned til sørvestlandet og til og med i Danmark. Den hekker også enkelte plasser i innlandet. På sikt vil den også kunne bli hekkefugl i Oslofjorden og det er nok ikke mattilgangen som blir problemet, men sannsynligvis den høye aktivitet som er i området. På vinteren ses havørna årlig i ytre deler av Oslofjorden. Dette er omstreifende ungfugl, dvs fugler mindre enn 6 år.
Morten Ree (09.11.2007)
Spørsmål:
Hvilken fugel har det lengste nebbet?
N.N (07.11.2007)
Svar:
Vår største vadefugl Storspoven har en nebblengde på opp til 15cm, og er nok den fuglen hos oss med lengst nebb. Hegren har 12,5cm. Det hender at vi har besøk at storken her til lands, og den kan ha en nebblengde opp til 19cm.
Morten Ree (09.11.2007)
Irriterende kjøttmeis
Jeg vet ikke om dette er riktig sted å spørre, men det er det eneste jeg fant, så det får la gå. Jeg bor på en internatskole, og på den ene fløyen her har vi fått et problem, med at en kjøttmeis (eller flere) hele tiden flyr inn på rommene og gjør fra seg over alt. Det er ikke aktuelt å holde vinduet igjen hele tiden, for da blir luften uttholdelig tett. Vi har prøvd å skremme dem ut igjen, men de kommer alltid tilbake. De blir bare hissigere og hissigere og vi vet ikke hva vi skal gjøre!
K. (04.11.2007)
Svar:
Typisk kjøttmeis, den vil gjerne inn å ta en titt. Har aldri hørt om at f.eks. blåmeis har kommet inn i hus!!
Du/dere kan forsøke å lage en siluett av en spurveugle (ca. 18cm høy) og male på to knallgule øyne. Den er en fryktet fugl blant meisene. Et annet forslag er å kjøpe en rovfuglsiluett gjennom Natur&Fritid AS (tlf. 38393575, web: naturogfritid.no).Morten Ree (09.11.2007)
flagggspett og skade på bolig
Det bor et par flagggspetter i hagen min og de hakker på huset mitt istedet for trærne og har nå laget noen huller i veggene. Dette vil jeg stoppe. Hva gjør jeg ? Hva er årsaken til dette? Kan det være tegn på dyr i vegg? I hagen er det store bøketrær og i tilstøtende park lerke og gran og bøk. Her forleden laget den et stort hull noen centimeter fra kabelinntaket på veggen.Har du noen råd?
Tone Grønsund, Fredrikstad
T.G. (04.11.2007)
Svar:
Dette er et fenomen som vi ofte får spørsmål om. At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører/eller tror de hører insekter på innsiden. I ditt tilfelle nevner du at de hakker nær strøminntaket. Dette er ganske typisk ettersom det der vil bli en svak vibreasjon som gjør at de tror det er innsekter å finne.
Det viser seg at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Å lage noen stærkasser å henge i trærne på tomten kan også gi en mulighet for overnatting for spettene. En stærkasse skal ha følgende mål, sider 30cm, hulldiameter 5cm, innvendig bredde, 12-14cm. Tak 25cm.
Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (09.11.2007)