Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 876 til 47 883 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
Hakkespett i fuglekassen !
Det banket sånn i fuglekassen, men på denne tiden er det ikke hekking, så viser det seg at det er en svart/hvit med litt rødt hakkespett som sitter inne i kassen og hakker og banker. Har aldri sett eller hørt noe liknende her i området, men det er en flott fugl som titter nysgjerrig utav hullet i kassen og sitter og henger fint på kassen akkurat som vi kan se den i bøkene. Jeg tror det er sjelden her i Stavangerområdet. Skal prøve å ta et bilde litt senere.
D.N. (17.11.2007)
Svar:
Du har nok fått en flaggspett på besøk i fuglekassa! Både denne og andre hakkespetter bruker hule trær OG fuglekasser som overnattingsplasser om vinteren. Noen ganger utvider de inngangshullet, andre ganger lager de et nytt i fuglekassa, selv om de kan komme inn gjennom det hullet som allerede er der. Hakkespettene kan til slutt hakke så mange hull i fuglekasen at den bør byttes ut før neste hekkesesong. Flaggspett er en nokså vanlig vintergjest i fuglekasser mange steder i Norge.
Roar Solheim (17.11.2007)
Hva slags fugl er dette?
Jeg tok dette bilde 10. september 2006. Det ble tatt i nærheten av flere hus i Grimstad på sørlandet.
Jeg kan endel om fugler og liker å ta bilde av dem. Denne finner jeg ikke ut av hva er, men regner med at det er en trekkfugl. Kan dere si meg hva slags fugl det er?
G.S. (15.11.2007)
Svar:
Heisann Gøran! Det flotte bildet ditt viser en årsunge av steinskvett. Du kan finne mer informasjon om arten på denne siden: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=181
Frode Falkenberg (16.11.2007)
svaler under taket....
Hei! Vi kjøpte oss et gammelt hus for tre år siden. Hvert år har vi hatt svaler under taket, mange reder...Det har seg slik at vi skal bytte tak og i den forbindelse er mitt spm angående takrenner. Vårt hus i dag har ikke takrenner og jeg har hørt at dersom takrenner settes opp vil ikke svalene kunne hekke her lenger? Vi har et ønske om å beholde disse vakre susende fuglene under vårt tak og ønsker råd. Det er vel de samme som kommer igjen år etter år også?
B. (15.11.2007)
Svar:
Det er nok tårnseiler dere har oppunder taket, eller tårnsvale som folk ofte kaller den.
Hva med å bygge hekkekasser for seilerne og henge oppunder takutstikket. Disse bør lages avlange med bredde ca. 35 cm og høyde på ca. 15 cm. Hullet må være plassert godt til siden for midten og ha en diameter på 5 cm. Det beste er kanskje et avlangt hull på 4x6 cm plassert helt oppunder taket på kassen. Legg i litt tørt gress eller spon i kassen. Tårnseileren bygger ikke selv noe rede, men bruker opp igjen reir fra stær eller gråspurv. Tårnseileren er en sosial fugl og hekker som regel i små kolonier, lag derfor en lang rekke med kasser, bare sett mellom skillevegger.
I siste nummer av Fuglevennen var tårnseileren omtalt som kassehekker. Send din adresse til fuglevennen@birdlife.no og be om et eksemplar av tidsskriftet.
Det skal visstnok være å få kjøpt spesielle takstein slik at fuglene kan hekke, men jeg finner ikke noe på nettet. Du kan ringe Natur&Fritid AS, 38393575, for å høre om de har noe slikt.Morten Ree (15.11.2007)
Strandsnipe og Smålom
Hvor liker Strandsnipen seg best er deti næringsrike eller næeingsfattige innsjøer??
Hvor liker Smålomen seg best er det i næringsrike eller næeingsfattige innsjøer??
M. (14.11.2007)
Svar:
Smålommen er helt avhengig av næringsrike innsjøer med mye fisk i hekketiden, men kan ofte ha sitt reir i næringsfattige fisketomme vann, bare det er fiskerike vann i nærheten. Den overvintrer langs kysten av Norge og enkelte drar til kyststrekningen Danmark-Belgia.
Strandsnipa finnes langs elver og ved innsjøer i hele landet og lever stort sett av insekter og småkryp. Den påtreffes både ved næringsfattige og næringsrike innsjøer, men er nok mest tallrik i næringsrike områder. Den legger ofte sitt rede ganske langt fra vann. Strandsnipa er trekkfugl som holder til i Afrika på vinteren.
Les mer om disse to artene i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=169&vis=
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193&vis=Morten Ree (15.11.2007)
Hvor liker Rørsangeren seg best??
Liker Rørsangeren seg best i næringsrike eller næringsfattige innsjøer??
M. (14.11.2007)
Svar:
Rørsangeren holder til ved næringsrike vann/brakkvann på Sør-/Østlandet, spesielt rundt Oslofjorden. I hekketiden krever den områder som er rik på takrørvegetasjon.
Se utbredelseskart og les om rørsangeren her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=150Morten Ree (15.11.2007)
Duer
Drammen Kommune driver nedskyting av duer i et tidsrom 25 september til 26 oktober oppe i elva i et Borettslag og rundtom. Virker som dette er en hysj sak. Avisen ville ikke skrive noe heller ,og opplysninger er sparsomme. Er det lov å bare skyte ned duer slik ?
T. (14.11.2007)
Svar:
Kommunen dekker seg her bak den såkalte "Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon", populært kalt "Skadefellingsforskriften".
Bydue kommer her inn under de såkalte A-arter, der det står følgende: "kan felles uten særskilt tillatelse hele året av eier/bruker/rettighetshaver eller den han bemyndiger når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning".
Det heter videre at: "kommunen kan gi tillatelse til felling ved andre skadetilfeller". Her menes "sanitære problemer eller skader av helsemessig karakter..."
Drammen kommune mener sikkert at duene griser det til og samtidig "gir en subjektiv følelse av ubehag", som det så fint heter i forskriften.
Norge er et rart land på mange måter. Vi tåler ikke nærvær av dyr og fugler, det blir så fort klassifisert som et problem. Måkene skriker og driter, duene griser til og vimser rundt oss, rovdyra spiser kjøtt, ørna tar alle rypene og kråka spiser fugleegg.... osv. Vi fjerner oss fra det "naturlige" og har blitt mer og mer egoister!
Vi i Norsk Ornitologisk Forening arbeider med blant annet informasjon ut til folk for å bedre slike holdninger. Vi er også på "hugget" overfor Direktoratet for naturforvaltning for å få en dramatisk revisjon av denne "Skadefellingsforskriften".
Les om "Skadefellingsforskriften" her;
http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=187Morten Ree (15.11.2007)
Flaggspett
Har i sommer hatt glede av ett hakkespettpar som har fostret opp to unger, men her for 4 dager siden dukket den ene hoa[tror det er ungen] opp med brekkt nebb. Over og underdelen av nebbe er knekt ganske langt inn. Kan den overleve med en slik skade? Den kommer hver dag for å spise på verandaen min og ser ellers frisk og rask ut,den spiser oppmalte hasselnøtter. Vil nebbe vokse ut igjen? Det har vært moro og følge utviklingen på disse fuglene og særlig når mor eller far kom med ungene og foret de bare to meter fra der jeg satt.
Å. (14.11.2007)
Svar:
Dette høres helt utrolig ut! Har aldri hørt om at hakkespetter har knekt nebbet. Siden de finner maten sin ved å hakke, er det ingen sjanse for at en hakkespett med knekt nebb kan klare å overleve. Hvis fuglen spiser oppmalte hasselnøtter, bør du bare fortsette å fore den. Forsøk å få tatt gode bilder av fuglen slik at nebbet synes, for dette er ikke omtalt noen steder tidligere!
Roar Solheim (14.11.2007)
grønlands jaktfalk
hei har du litt fakta om en grønlands jakt falk og et bilde?
N.N (13.11.2007)
Svar:
Jaktfalken viser en ekstrem tilpasning til kaldt klima og den lever lengre nord enn noen annen rovfugl. Arten har en cirkumpolar utbredelse i arktiske og subartiske strøk (mangler på Svalbard og Novaja Semlja). I enkelte litteraturbøker er arten inndelt i 9 raser og delt inn i tre fargetyper (hvit, grå og brun), men typene glir jevnt over i hverandre, og blir lysere i fargen i takt med kaldere klima. De lysere fuglene (Island/Grønland/N.-Amerika) er gjennomgående større enn de brun/grå (Skandinavia).
Den lyseste av dem alle, ofte kalt "grønlandsjaktfalk", er nesten helt hvit, litt svartspettet overside, og svarte vingespisser. Den ruger i det høyarktiske Nord-Grønland og Nord-Amerika. Der lever den i første rekke av fjellrype, kan også ta hare. På sommeren i ungetiden tar den også mye spurvefugl og hareunger.
En annen fargevariant er "islandsjaktfalk", som er lysere enn skandinavisk jaktfalk, men mørkere enn grønlandsjaktfalk. Ungfugler både fra Grønland og Island kan trekke til Skandinavia. Vi har per i dag et ekstra lyst individ som har dannet par med en gråaktig jaktfalk og hekker i Finnmark. For noen år siden (des. 2002) landet en grønlandsjaktfalk på en oljeplattform utenfor kysten av Nord Norge, den ble fraktet i land av helikopter og sluppet i Brønnøysund.
Bilde av hvit jaktfalk: http://www.alaska-in-pictures.com/high-arctic-gyrfalcon-6135-pictures.htm
Brønnøysundfalken: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article285357.eceMorten Ree (14.11.2007)