Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 777 til 47 784 av totalt 49 921 spørsmål «forrige neste»
Hva slags fugl er dette?
Denne helgen var vi på hytta ved Tempelseter (Norefjell). Ved hytta og rundt i området observerte vi denne karakteristiske, men for oss, ukjente fuglen. Størrelse som en trost, forholdsvis korte med brede vinger og bred vifteformet hale under flukt. Boldet er ikke perfekt, men det skulle vel være mulig for ne ekspert å se hva det kan være?
C.M.H. (19.11.2007)
Svar:
Gratulerer med et flott ot tydelig bilde av en lavskrike i typisk leveområde - gammel granskog! Lavskrika er en karakterart i gammel fjellnær barskog, og den er ofte svært tillitsfull! Den er den minste av kråkefuglene i Norge, men lever mer som en stor meis rent økologisk.
Roar Solheim (19.11.2007)
Formering hos fugler, spesielt Vandrealbatross
Hei!
jeg lurer litt på hvordan generell formering foregår hos fugler? og hvordan albatrossen finner en make, formerer seg og klekker frem unger?
N. (19.11.2007)
Svar:
Enkelte fuglearter danner par som varer livet ut, dette gjelder stort sett hos større fugler. Hos mindre fugler velges partner like før hekkesesongen starter. Det er også i stor grad flere hanner som parrer hunnfuglene. Hos andre arter så samles fuglene til en såkalt lek hvor de slåss om hunnens gunst. Det ender som regel med at stort sett èn hann får parre alle hunnfuglene på leken. Etter parring blir det egglegging og oppfostring av unger. I de fleste tilfeller deler hann og hunn på dette, mens hos noen arter er det hunnfuglen som får ansvaret alene. Hos noen få arter er det faktisk hannen som står for ruging og ungepass, såkalt omvendt kjønnsrollemønster. Ettersom selve hekkingen krever mye ressurser så har de fleste fuglene kun ett kull per år. Hos mindre fugler kan enkelte arter legge 2 kull, og i noen tilfeller 3 kull i løpet av hekkesesongen.
Etter at de unge albatrossene har blitt flygedyktig så tilbringer de fra 7 til 12 år på havet før de vender tilbake til fødestedet for å hekke. I løpet av den tiden finner de seg en make for et livslangt forhold. Albatrossene bruker veldig lang tid for å gjennomføre hekketiden og den er svært ressurskrevende, derfor hekker de bare annet hvert år. De legger kun ett egg som ruges i 2 til 2 ½ måneder. Hos vandrealbatross tar hannen rugingen de første tre ukene, hunnen de neste tre, hannen to nye uker før hunnen kommer og tar en uke. Til slutt ruger hannen fem dager til egget klekkes. Etter klekking veksler foreldrene med å sitte hos ungen mens den andre maken skaffer mat. Senere jakter begge foreldre etter mat og besøker ungen litt uregelmessig. Ungen blir ikke flygedyktig før etter ca. ni måneder og når den da forlater reiret på stranden vil den tilbringe det meste av sitt lange liv på havet, og kommer til lands kun for å hekke. Albatrossene blir svært gamle, rundt 60 år, såfremt de unngår å dø i fiskeredskap, som de siste tiårene har blitt en dødsfelle som har redusert flere arter av albatross svært drastisk. Dette er også et område som BirdLife jobber svært intensivt for å begrense skadeomfanget av, et arbeid som også Norsk Ornitologisk Forening deltar aktivt i.Morten Ree (19.11.2007)
Vingespeil
Jeg lurer rett og slett på hva vingespeil betyr - helt nøyaktig.
J.E.F. (18.11.2007)
Svar:
Vingespeil kalles den ofte metallglinsende tegningen på armsvingfjærene (avsluttende fjær på indre del av vingen) hos gressender. Den er ofte innrammet av et lyst endebånd og tilsvarende vingebånd langs stordekkerne (fjærrekka som dekker indre del av armsvingfærene).
Morten Ree (19.11.2007)
HØNSEHAUK
hvor mange meter fra bebyggelse kan hønsehauken kan hekke ??
hekker den bare i samanhengde skogar ??
kan den hekke i ein liten barskog med løvtrær utanfor ??
S. (16.11.2007)
Svar:
Hønsehauken trives best i store sammenhengende skogsområder hvor gammel barskog er dominerende treslag. Der kan den leve av skogshøns, ekorn og andre byttedyr i den størrelsen. Hønsehauken er i motsetning til sin nære slektning spurvehauken, en sky og forsiktig fugl.
Etter hvert som mye gammelskog blir hugget ned og det er blitt mindre med byttedyr i skogene, så har hønsehauken blitt tiltrukket av det store matfatet som er langs kysten og rundt om byene, altså måker, kråker og duer. Dette har ført til at det hekker hønsehauken innefor bygrensene i flere byer, i tillegg finnes mange par hønsehauk langs kysten og på øyer hvor det er sparsomt med skog, faktisk også bare løvskog enkelte steder.Morten Ree (19.11.2007)
Hakkespetter som skadedyr
Hva kan gjøres for å stoppe en hakkespette som har gått til angrep på huset vårt de siste 14 dagene ?
Hver gang vi hører den går vi ut, hører et pip og så forsvinner den. Den har laget hull i vindskiene. Vi har hatt plast foran men den har begynt på panelet under. Den samme hakkespetten har vært på flere flere hus i nærheten.
Vi har bodd i dette huset i 24 år og har hatt hakkespetter rundt oss bestandig men dette er første gang noe slikt skjer. Kan en få den avlivet av noen ?
N.N (17.11.2007)
Svar:
At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører, eller tror de hører (statisk elektrisitet) insekter på innsiden.
Oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt, da det viser seg at spettene skyr denne fargen. Dette kan henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Det kan også være en mulighet å lage en stærkasse (40cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.), legg litt fliser i bunn. Den kan henges i et tre et stykke fra huset, så kanskje hakkespettene bruker det til overnatting.
Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Morten Ree (19.11.2007)
Småfugler kakker på vinduet
Både mannen min og jeg har ved flere anledninger hørt kakkelyder (i hakkespett tempo) på kjøkken vinduet, og vi har sett (ved og snike oss rolig rundt vegghjørnet) at det er en blåmeis (evt kjøttmeis) som sitter på en sprosse og kakker.
Vi har et fuglebrett like utenfor vinduet og i det siste har det blit kakket på vinduet nesten daglig. Det har vært tomt for mat når dette skjer, så det virker som den kakker for å be om mat..... Kan det virkelig være tilfellet? Har ikke hørt om slit atferd hos småfuglene.....
C. (15.11.2007)
Svar:
Dette ligner veldig på adferden til kjøttmeis. Den pleier ofte å hakke på sprosser, kitt og gummilister rundt om vinduer, det er også ofte at kjøttmeis i all sin nysgjerrighet kommer inn hvis vinduet blir stående åpent. Den kan også ta med solsikkefrø og hakke bort skallet mot sprossene.
På sommeren eller ved god temperatur kan også små insekter og edderkopper oppholde seg rundt vinduene som gjør at fugler tiltrekkes. Hvis fuglen gjør utfall mot selve vindusruta har det ofte sammenheng med at den ser sitt eget speilbilde, som gjør at den tror speilbilde er en konkurent, dette skjer helst i hekketiden på vår/sommer.
Det at det ikke har vært mat på fuglebrettet når dette har skjedd, er nok mest tilfeldig og ikke at de påkaller seg oppmerksomhet, men heller at de leter etter mat.Morten Ree (19.11.2007)
For meg ukjent fugl.
I Granskogen på Namdalseid (Nord Trøndelag) observerte eg i haust 4 fugler - i samla flokk, som var ca. 25 cm. lang, som hadde svart hode og elles på kroppen var dei brun/rød brun. Kropsform og bevegelsmønster likna litt på ei slank Kaie. De var uredd og flaug elegant og lydlaus korte strekkningar frå tre til tre mens dei leita etter mat. Eg fant ikkje liknande i fuglebøkene mine. Håpar De kan hjelpe meg med å finne ut av kva fugle det her er snakk om?
Mvh, Marco Neven (tlf: 901 08 484)
M.N. (17.11.2007)
Svar:
Du har sannsynligvis kommet over en familiegruppe med lavskriker! De er svært tillitsfulle, og kan faktisk komme å forsyne seg av mat fra hånden til et menneske, selv om de aldri har gjort dette før! Lavskrikene holder til i gammel barskog, og økologisk minner de mer om meiser enn kråkefugler.
Roar Solheim (18.11.2007)
glupske spurver?
Hei, vi har nylig flyttet til en bolig nære marka i Oslo, og synes det er så koselig med fuglelivet rundt her. Vi hang opp en fuglematbeholder med villfuglblanding (frø), men fuglene tømmer den så fort! Den første vi hang opp hadde en stor sprekk der de fikk tilgang til frøene, og en svær spurveflokk slo seg til her. Det var rene raidet, hvor noen spurver satt på materen og skuffet ned frø til en haug med spurv på bakken. Materen ble tømt på noen få timer... Vi byttet til en annen foringsautomat: denne må fuglene sitte på pinner på, og de får ikke ut så mange frø av gangen. Denne har de brukt to dager på å tømme, men vi ser at det er desto mer konkurranse om plass på materen. Dette blir jo dyrt etter hvert da, og så virker det som spurvene tar helt over. Det kommer en og annen kjøttmeis tidlig på dagen, men jeg tror de gir opp når spurveflokken tar seg til... Sikkert minst 20 -30 spurver her på en gang, og de holder et skikkelig leven i hekken vår som er like ved. Koselig det, men skulle gjerne sett at ikke spurvene tok over alt...? Har du noen tips til større mangfold av arter og samtidig at ikke maten blir borte så fort? Hva er "normalt", og er de så glupske fordi de er sultne, eller er de litt grådige av seg? ;-) Ser jo for meg at det kommer til å bli en veldig feit spurveflokk dette her...
J. (18.11.2007)
Svar:
Det er ikke mulig å sette menneskelige "bordskikkvaner" som standard for fuglenes matsøk, og ofte blir det flokkdannelse og kraftig konkurranse rundt en stor næringskilde. Dette er det vanlige i naturen, og er noe en må akseptere. Men det finnes metoder for å få fuglemat til å vare lenger. Foring med fett i metallnett, halve kokosnøtter, og meiseboller i metallforingsrør må fuglene hakke på. Disse matsortene varer derfor lenger. Men det lønner seg å henge dem inne i et foringsbur (se bladet Fuglevennens høstnummer 2007). Da holder du skjærer og andre kråkefugler unna, for de kan få med seg store deler av fett og meiseboller i løpet av kort tid og lagre dette ute i naturen. Når en forer med frø så går unektelig maten raskt unna, og du må gjerne fylle opp en gang hver dag! Men fuglene blir neppe overdrevent feite av den grunn de forbruker mye energi også i konkurransen.
Roar Solheim (18.11.2007)