Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 685 til 49 692 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Skadet stokkand
Hvis ei and blir truffet av en pinne noen kaster etter den og kanskje blir skadd, kan den drukne? Vi er litt uenige her.
Jeg tror den dukker og svømmer unna, hvis den kan. Hvor langt vil den evnt. kunne svømme? Ei død and ville vel flyte?
Håper på svar.
Margit Bredesen
M.B. (10.11.2005)
Svar:
Skader du ei and, så vil den svømme bort. Dør anda så vil den flyte. Jeg anbefaler derimot IKKE å prøve ut konseptet.
Frode Falkenberg (17.11.2005)
Havørnas reir
Hei!
Er det sant at havørnas reir kan bli 1000 kg tung?
B.A. (10.11.2005)
Svar:
Havørn (og kongeørn) bygger store kvistreir, enten i gamle, grove trær eller i bergvegg. Reiret kan bli brukt gjennom flere tiår, og hvert år legger ørnene på nytt reirmateriale. Reirene kan derfor bli både store og tunge, og 1000 kg er nok ikke uvanlig. Enkelte reir kan nok bli større også, men det er jo ikke så lett å veie et ørnereir som ligger oppe i et tre (!).
Roar Solheim (10.11.2005)
Kjøttmeiser med svulst
Blandt mange fugler på brettet (Lillesand) ser vi en del kjøttmeiser med en eller flere rød/orange svulster på hodet. Er dette en "normal" kjøttmeis sykdom?
P. (06.11.2005)
Svar:
Såvidt meg bekjent er dette forårsaket av et virus. Det kan gjerne være en form for kopper, men jeg anbefaler deg å ta kontakt med Veterinærinstituttet på e-post (adm@vetinst.no) for å få svar fra en virolog.
Pål videresendte forespørselen, og dette er svaret han fikk fra Veterinærinstituttet ved Turid Vikøren:
Dette er truleg fuglekopper. Fuglekopper er ein virussjukdom som ytrar seg ved svulst- eller vorteliknande nydannelsar i huda (sjå vedlagde foto). Fuglekoppe-virus finst i ulike former som er tilpassa ulike fuglegrupper, tildømes er det truleg ulike former på meiser, kråkefuglar, duer, m.fl. Viruset er ganske motstandsdyktig og kan overleva fleire veker i naturen etter innturking. Smitte skjer ved kontakt mellom friske og sjuke fuglar, då virus trengjer inn gjennom små sår i huda eller slimhinnene. Fuglebrett vil skapa gode tilhøve for overføring av sjukdommen. Tid frå smitte til det opptrer sjukdom er 4-8 dagar. Kopper opptrer ofte på fjørlause område av kroppen, til dømes ved nebbrota, augo og på føtene, men dei kan også finnast andre stader på kroppen. Hjå kjøtmeis har sjukdommen ofte ei alvorleg utvikling, særleg om vinteren. I tillegg til at sjukdommen svekkar fuglane så vil store, fjørlause svulstar føra til sterk nedkjøling.
Vi er interessert i å få inn kjøttmeis med fuglekopper til obduksjon. Granskingene er gratis, men avsendar må betala frakt. Vår postadresse er: Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, Postb. 8156 Dep., 0033 Oslo.Frode Falkenberg (08.11.2005)
Navn På Sjelden Fugl!
Jeg så en fugl, trodde først at det var en meise, men er ikke sikker. Den var gul og hadde en markant svart linje som gikk på siden av hodet og fulgte vingen helt ned. Den hadde en skarp profil. Vi ble stående å se på hverandre. Jeg bor på Gjettum i Bærum. Og fuglen så jeg i en skogpulje med løv og gran.
E.M.B. (04.11.2005)
Svar:
Det finnes ikke så mange gule fugler med svarte striper i Norge utenom kjøttmeis. Et forslag fra meg kan være spettmeisa, som har distinkte aniktstegninger. De er riktignok ikke gule, men noen av hunnene er relativt rødorange på store deler av undersiden.
Frode Falkenberg (08.11.2005)
fulle fugler
i fjor og året før på denne tiden av året var det masse fugler utenfor som spiste bær fra trærne. jeg tror det var sidensvanser. bærene var gjæret, fuglene ble fulle og kræsjet inn i vinduene. men i år har de ikke vært her! er det noen spesiell grunn? har de dødd av fugleinfluensa alle samme?
J. (04.11.2005)
Svar:
Sidensvansene ER her! De har vært på Øst- og Sørlandet i 3-4 uker nå, og har forsynt seg av det som er igjen av rognebær og annet etter at trostene har tatt sitt. Det er INGEN dokumentasjon på at NOEN spurvefugler har fått fugleinfluensa så langt jeg kjenner til, så ingen grunn til panikk her.
Roar Solheim (07.11.2005)
Foring og fuglevirus
Jeg bor i nærheten av et av de områdene som er varslet å kunne bli besøkt av fugler med H5 virus (Øra ved Fredrikstad) Lokalavisa har fått spørsmål om vi skal la være å mate fuglene for slik å forsøke å skjerme oss mot evt. smitte. Dette høres imidlertid noe hysterisk ut, men kanskje det allikevel er en reell problemstilling? Hva mener dere? Kan vi trygt fortsette å mate småfuglene?
L. (03.11.2005)
Svar:
Ja, absolutt! Det finnes ikke ett dokumentert tilfelle av at spurvefugl har overført fugleinfluensa, så dette er en overreaksjon av dimensjoner. Hvis man skal utvise noen grad av forsiktighet, så er det våtmarksfugl (ender og svaner) man skal unngå å la tamfugl ha kontakt med (gjess eller høns). Du kan bare fore småfuglene, og berolige engstelige fugleforere!
Roar Solheim (03.11.2005)
Trekkfugler
hvor finner man generelt info om trekkfugler på internett?
E. (02.11.2005)
Svar:
Prøv denne norske lenken: http://www.imv.uit.no/trekkfugl/FUGLETREKKHVA.HTML?%20.html og denne mer omfattende lenken på engelsk fra USA: http://www.npwrc.usgs.gov/resource/othrdata/migratio/migratio.htm
Frode Falkenberg (03.11.2005)
Trekkfugler
hvor finner man ifo om generelt om trekkfugler.
E. (02.11.2005)
Svar:
Det kom ut en fantastisk bok om trekkfugler i 1982. Den er skrevet av svenske Tomas Alerstam og heter "Fågelflyttning". I 1990 ble den utgitt på engelsk under navnet "Bird Migration". Jeg anbefaler at du sjekker opp denne boka på biblioteket. Der finner du det aller meste om trekkfugler.
Frode Falkenberg (02.11.2005)