Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 215 til 47 222 av totalt 49 951 spørsmål «forrige neste»
kattuglefotografering
har i en stund nå prøvd å finne ei kattugle som jeg kan fotografere.har sett i alle trær som er i nærområdet mitt,men
jeg har funnet ut av at det er som å leite etter nåla i høystakken.
har dere noen tips?
er det moralskt greit å fotografere etter at ungene har kommet ut av reiret?da regner jeg med at foreldrene er i nærheten hele tiden.
tips mottas med takk
mvh anders
A. (10.05.2008)
Svar:
Hei!
Kattuglene er svært vanskelig å finne på dagtid når de oppholder seg utenom kassen. Dette fordi de sitter urørlig på en gren og gjerne skjult for å få fred fra andre fugler. Det skader ikke å gjøre et enkeltbesøk for å fotografere kattugleungene etter at de har forlatt kassen, men dette bør selvfølgelig ikke gjøres for ofte.Tore Reinsborg (15.05.2008)
fiskeørn og "foring"
traff på en fiskeørn i går,og etter å ha leita litt så fant jeg redet også.
det jeg da lurte på er om fiskeørna tar død fisk i vannskorpa,for jeg kunne godt ha tenkt meg å laget til en kamuflasje å lagt ut død fisk i vannskorpa.
vet at den ikke går på vanlig åte,men jeg hadde blitt glad hvis jeg kunne ha låkket den til meg med død fisk.
jeg tar litt bilder i ny og ne og fiskeørnbilder står høyt i kurs.
vet at den er sjelden og jeg kommer ikke til å bruke noe tid rundt reiret.
mvh anders
A. (10.05.2008)
Svar:
Hei!
Trolig vil fiskeørna foretrekke å fange levende fisk, men det kan vel hende den kan finne på å ta flytende død fisk også. Vanskelig å gi noe klart svar på dette.Tore Reinsborg (15.05.2008)
fugleunge
fant en fugleunge på siden veien som vi tok med hjem. maur hadde begynt å omringe den og den forsøkte å komme seg unna. det var ingen store trær i nærheten. har vedlagt et bilde. vet dere hva slags fugl dette er, hva slags kosthold vi kan gi den etc? tror dere den har noen sjanse for å overleve hvis vi beholder den? eller andre forslag for hva vi kan gjøre.
hilsen
santi
N.N (09.05.2008)
Svar:
Hei!
Dette er antagelig en ikke flygedyktig grønnfink-unge. Denne har nok ikke forlatt reiret frivillig, og kan være mistet av f.eks ei kråke som har tatt den i reiret. Det kan bli vanskelig å fø opp denne, men dere kan forsøke å gi den oppbløtt kornblanding eller malte solsikkekjerner som er løs i konsistensen.Tore Reinsborg (15.05.2008)
Jeg har et spørsmål
Hva er spesielt med fuglenes knokler og hvporfor er det slik
???????????
A. (09.05.2008)
Svar:
Hei!
Det spesielle med fuglenes knokler er at de er fyllt med luft. Dette er en tilpasning for å redusere vekta i forbindelse med flyging, og i tillegg vil de være sterke.Tore Reinsborg (15.05.2008)
Pingvin arter
Hei. Vi lurer på om du kan sende oss en liste over alle pingvinene som finnes i verden.
H. (09.05.2008)
Svar:
Hei!
Vis du ser på nettstedet under, vil du finne alle de norske navnene på pingvinene:
http://no.wikipedia.org/wiki/PingvinerTore Reinsborg (15.05.2008)
Gås og parring
Bor i Vesterålen og lurer på om Grågåsa parrer før eller etter den trekker nordover til Vesterålen.
E.D. (08.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er et kjent fenomen at fugler kan parre seg før og under trekket, og dette vil nok kunne gjelde grågås også. Men de fleste vil nok parre seg etter at de har ankommet hekkeområdene.Tore Reinsborg (15.05.2008)
hvilken måke?
jeg kan ikke helt finne ut hvilen type måke dette er, kunne noen hjulpet meg?
K.L. (08.05.2008)
Svar:
Hei!
Her har du tatt bilde av en voksen gråmåke med en stor unge.Tore Reinsborg (15.05.2008)
ørene til fuglene
hvor godt hører fugler og hvor sitter ørene?
N.N (08.05.2008)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (15.05.2008)