Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 47 058 til 47 065 av totalt 49 954 spørsmål «forrige neste»
PARRING
KAN FEKS BLÅMEIS OG KJØTTMEIS PARRE SEG MED HVERANDRE OG HAR DET SKJEDD NOENGANG FØR MED ANDRE ARTER(NORSKE FORHOLD)
J.T.R. (30.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er påvist hybrider mellom mange arter, men det er mest blant andefugler og hønsefugler at slike er blitt påvist. Det kan godt hende parringer mellom mange forskjellige spurvefuglarter har forekommet også, men trolig har da disse resultert i langt færre vellykkede hekkinger. Vi kjenner ikke til at kjøttmeis og blåmeis har fått fram levende unger, men lappmeis og granmeis har det flere ganger.Tore Reinsborg (03.06.2008)
Kråke som "bader" i maurtue
Hei,
på vei til jobb i dag tidlig så jeg et par Kråker med en merkelig oppførsel. En kråke fløy ned til en maurtue (skogs maur) og "badet" i den noen sekunder, for så å fli vekk igjen. Så kom den andre kråken og gjorde det samme. Slik fortsatte det flere ganger.
Mitt spm er da, hvorfor gjør kråken dette?
A.T. (30.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er et kjent fenomen at fugler kan ta "maurbad". Dette gjør de for å rense fjærdrakten for diverse parasitter. Når maurene kryper oppover fuglen, vil de skille ut maursyre når fuglen beveger seg (provoserer maurene). Denne syra er så sterk at den vil drepe mye av parasittene i fjærdrakten.Tore Reinsborg (03.06.2008)
kan kråka herme lyder?
På Nøtterøy ruslet jeg en dag, og hørte en rytmisk "sang". Den besto av lyden en flaggspett lager når den kakker etterfulgt av to ho-ho. Den eneste fuglen jeg kunne se, var en kråke. Jeg stoppet opp, og så gjentok det seg, to ganger. Det virket som om lydene kom fra kråka. Enten kunne denne kråka herme andre fugler, eller så satt det en spette og en due i nærhetensom nærmest utførte en duett.
N.N (29.05.2008)
Svar:
Hei!
Det er ikke utenkelig at det kan være kråka som laget lyden du beskriver. Kråka har et rikere spekter av lyder enn mange tror.Tore Reinsborg (03.06.2008)
Hvilken fugl?
Jeg var på hytta siste uke og oppdaget fort at jeg hadde fått leieboere. I uthuset hadde et småfuglpar bygget reir på en hylle. Jeg har ikke noe veldig godt signalement på fuglen, men den har en rustbrun farge på brystet, svart hode med en hvit flekk på hode/hals. Størrelsen kan være som en kjøttmeis. Jeg såg den veldig lite slik at andre opservasjoner eller foto har jeg ikke. Eggene var ganske små og var blågrønn. Stedet for opservasjonen var på Nordmarka i Surnadal kommune og terrenget er et lite høydedrag ca. 160 m.o.h. Spredt vokst av furu og noe lauvskog. Ellers er det noen små myrer i nærheten. Har du et forslag på art. Jeg sett i noen fuglebøker og den jeg synes fuglen ligner mest på er Svartstrupe.
E.H. (02.06.2008)
Svar:
Du har nok fått en rødstjert som leieboer. Eggfarge og plassering kan tyde på det.
Roar Solheim (03.06.2008)
Stokkand har rede med egg på takterasse i Oslo sentrum
Hei!
Vi oppdaget nettopp at en stokkandhunn(?) lå og ruget i en blomsterkasse på takterassen (9. etasje) i vår blokk i Oslo sentrum. Vi vet ikke hvor lenge den har vært der.
Hva gjør vi? Ungene er vel avhengig av å komme til vann før de kan fly?
I.B. (02.06.2008)
Svar:
Hei!
Dette var et veldig spesielt hekkefunn. I og med den store høyden kan det bli problemer i forhold til ungetransporten etter klekking, da ungene ikke er flygedyktige når de skal forlate reiret. Vi har satt Fylkesavdelingen av NOF i Oslo & Akershus på saken, og dere vil bli kontaktet av folk derfra snart.Tore Reinsborg (03.06.2008)
Kjernebiter
Hei!
Til min store overraskelse oppdaget jeg kjernebiteren ved foringsbrettet her en morgen. I boka "Fugler ved foringsbrettet" leste jeg at kjernebiteren holder til langs kysten av Sør/- og Østlandet. Vi bor i Vikna Kommune i Nord-Trøndelag, derfor synes jeg at det er merkelig at den er her. Hvor langt nord har du hørt at den er observert? Jeg har foresten en sønn på 6 år som er VELDIG interessert i småfugler. Vi leser ofte "eventyr" i fra boka "Fugler ved foringsbrettet" til han om kveldene.
Med hilsen
Anne-Grete Myrvold
N.N (31.05.2008)
Svar:
Selv om kjernebiteren først og fremst hekker i kystnære strøk av Sør-Norge, så finnes den også i Gudbrandsdalen. Men vinterstid observeres den regelmessig nord til Trøndelag. Den er sett helt nord til Nordland og Troms. Kjernebiteren er en av artene som sannsynligvis har økt sin utbredelse på grunn av all foringen med solsikkefrø om vinteren.
Roar Solheim (02.06.2008)
Orreleik i mai/juni??
Spørsmålet gjelder orrfugl i Aust Agder. Jeg har denne helga vært på kanotur og overnattet 3 netter ved et vann. På ei myr på andre siden av vannet var det hver kveld fra kl. 23.00- 24.00 og fra kl 03.00-06.00 stor aktivitet av orrhaner som spillte. Vi kunne ikke se dem direkte, men hørte dem hele tiden (med en gjøk som blandet seg inn i "sangkoret" med sine ko-ko selv kl 24.00 om natten). Er det vanlig at orrhannene spiller så sent på våren?
Varmt vær disse dagene med 25 grader. Fikk se noen av orrhanene på morgenen da de kom over til vår side av vannet.
A.J. (01.06.2008)
Svar:
Ja, orrhanene holder spillaktiviteten gående lenge - det er faktisk mulig å høre orrebulder nesten til omkring St.Hans tider.
Roar Solheim (02.06.2008)
Gråtrostunge på foring
Vi fant en fugl i skogen for to dager siden ved Holumskogen skole. Den hadde veldig kort stjert og bare humpet rundt og kunne ikke fly. Vi trodde den var skadet ogg tok den til veterinæren, som kunne bekrefte at dette var en gråtrostunge, som ennå ikke hadde fått ferdigutviklede vinger og stjert ennå. Beskjeden var at dersom vi ikke fant reiret, kunne vi fore den i ca. 14 dager hjemme. Jeg fikk med meg en pose papegøyefor , som jeg blandet til en suppe og begynte å mate den med sprøyte. Den ville også ha meitemark. Den er veldig tam og tillitsfull, men for at den skal overleve friheten senere, forsøkte vi å finne reiret. Da vi fant et trostereir like ved skolen, fikk vi brannvesenet til å forsøke å legge den på plass igjen (med 10 meters stige). Det viste seg dessverre at dette reiret hadde betydelig yngre "beboere", så vi måtte ta den med hjem igjen.
I dag er den innstallert den på terrassen som jeg har dekket til med tynt stoff så den ikke faller rett i bakken, hvis den skulle prøve seg på å fly. Nå plukker den meitemark (og snegler)fra jordbollen selv. Den sitter og blåser seg opp og viser ingen tegn til å flakse, slik den gjorde da den var redd. Huset mitt ligger ca. 500 m. fra der den ble funnet og den samme skogen grenser til eiendommen. Så til spørsmålet; hva er den beste fremgangsmåten for å sikre at fuglen skal få et normalt fugleliv? Bør jeg åpne opp, slik at den kan fly ut når den er klar? Er det evt. noen tegn jeg skal se etter før jeg slipper den ut - og hvor/hvordan bør den slippes fri? Hilsen dyrevenninne
A.L. (29.05.2008)
Svar:
Hei!
Hvis dere forer den en liten stund til (noen dager) med meitemark, og setter den ut i skogsområdet dere fant den, kan den klare å finne mat selv. Selv om trosteunger ikke flyr godt til å begynne med har de en forbløffende evne å stikke seg vekk fra farer som lurer. De trykker da i vegetasjonen og blir ikke så lett funnet av hunder, katter etc.Tore Reinsborg (29.05.2008)