Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 704 til 49 711 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Svane i Lærdalselva.
Hei!
Observerte ein svane i Lærdalselva i dag. Er det ein sangsvane? Den var åleine. Stemmer det at viss den er åleine så har han mista maken sin og vil aldri finne seg ein ny?
Kan det vere den samme svanen som blei observert i fjor vinter?
Mona
M. (05.01.2006)
Svar:
Sannsynligvis har du sett en sangsvane. Var den hvit, eller var den noe grå? Hvis den var helt hvit er den voksen, og da kan det være en fugl som har mistet maken sin. Men de forsøker nok å finne seg en ny make - ingen viltlevende dyr velger å leve makeløse resten av livet hvis de kan finne seg en ny make og få flere unger!
Roar Solheim (06.01.2006)
Svanene i Austmarka
Jeg har hytte ved et vassdrag i Austmarka, tett inntil svenskegrensen. Iblant er det noen svaner på vannet, også i februar. Hvor holder de egentlig hus om vinteren?
A.M.R.A. (04.01.2006)
Svar:
Sannsynligvis er det sangsvaner du har sett (Kan du se om de har gule nebb med sort markering?). De oppholder seg der det er åpent vann om vinteren, slik at de kan nå ned med hodet til vegetasjon på bunnen. I store, stilleflytende elver samles ofte konsentrasjoner av sangsvaner (bl.a. Vorma syd for Minnesund, Mjøsa), og gjerne også ved utløp av store elver. Hvis disse stedene fryser til, flyr svanene mot kysten.
Roar Solheim (06.01.2006)
fugler
hvorfor har fugler to mager?
S. (04.01.2006)
Svar:
Fugler har kun en mage, og den kalles kråsen. Hos noen arter er denne svært muskuløs (bl.a. hønsefugl). I tillegg har de en "oppbevaringspose" nederst på halsen som heter kro, men dette er ikke noen "mage" i den forstand vi tenker på f. eks. drøvtyggernes firedelte mage. Kroen er egentlig bare en utposning av spiserøret nederst på halsen, før spiserøret løper inn i kroppen bak det Y-formede beinet vi kaller "ønskebeinet" hos høns.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (04.01.2006)
Fuglekasser
Hvor på Jæren er det best og sette opp fuglekasser?
S. (03.01.2006)
Svar:
Du kan henge opp kasser hvor som helst, men de fleste meisene og svarthvite fluesnappere liker å være i eller i nærheten av skog. Stæren tar gjerne i bruk ei kasse som er montert på en stolpe i åpent landskap.
Frode Falkenberg (04.01.2006)
Fuglekasser
Må jeg ha tilatelse for å henge opp fuglekasser.Hvis jeg må,hvordan gjør jeg det??
S. (03.01.2006)
Svar:
Du trenger ikke noen tillatelse for å henge opp fuglekasser i utmark. Om du skal henge opp kasser på innmark, bør du ha snakket med grunneier først. De fleste har vanligvis ikke noe i mot at du henger opp fuglekasser dersom du ikke spikrer dem fast i trærne, men hvis du vet hvem som er grunn/skogeier bidrar det alltid i positiv retning å ta kontakt på forhånd - kanskje kan du gjøre avtale om at trær med fuglekasse i skal spares dersom det blir hogd i området?
Frode Falkenberg (04.01.2006)
Fuglelokaliteter
Hvor er de beste fuglelokalitetene i Rogaland.
S. (02.01.2006)
Svar:
På Jæren finner du de mest fuglerike områdene i Rogaland (og kanskje Norge?). Systemet i og rundt Grudavatnet og Orrevatnet er eksempler på to meget gode lokaliteter.
Frode Falkenberg (03.01.2006)
GRÅHEGRE
Hvor er gråhegren vanligst i Rogaland.
S. (02.01.2006)
Svar:
Gråhegra er mest tallrik langs kysten i Norge, også i Rogaland.
Frode Falkenberg (03.01.2006)
Spurvefamilien
Er spurvefamilien en egen -idea familie, passeridae, eller er det en underfamilie av veverfamilien, passerinae?
Jeg finner begge deler på nettet.
Dersom det er en egen familie, når ble den det? Eller omvendt, når ble den bare en underfamilie?
M.A. (24.12.2005)
Svar:
Dagens Passeridae ble tidligere regnet som underfamilien Passerinae av familien Ploceidae (veverfugler) sammen to andre underfamilier; Plocinae og Bubalornithinae. Familien Passeridae (gråspurv, pilfink, snøfinker m.fl.) er medlemmer av ordenen Passeriformes. Over halvparten av verdens fugler tilhører denne ordenen. Tidspunktet for den nye inndelingen vet jeg derimot ikke. Det er mulig det kom med publikasjonen "Phylogeny and Classification of Birds, A study in Molecular Evolution" fra 1990 (Sibley & Ahlquist).
Frode Falkenberg (03.01.2006)