Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 610 til 49 617 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
oppsetting av fuglekasser
Jeg har hytte i forsand kommune i Rogaland,og ønsker å sette opp en del fuglekasser i ommrådet.Er dette lov uten grunneiers tillatelse?
T.B. (09.03.2006)
Svar:
Interessant spørsmål. Tror ikke noen lov forbyr oppsetting av fuglekasser i utmark, hvis du bare unnlater å spikre i trærne eller skade dem på annen måte. De fleste skog/grunneiere vil (eller i det minste bør) være positive til at noen ønsker å sette opp fuglekasser på deres eiendom, da dette tiltrekker insektspisende fugl (eller musespisere i skog for den saks skyld). Hvis du kan finne ut hvem som er grunneier, kan det imidlertid være lurt å kontakte vedkommende på forhånd, da kan du f. eks. få gjort avtale om at trær blir satt igjen ved eventuell hogst.
Roar Solheim (09.03.2006)
Fugelvennen
Hva handler det nye fuglevennen-bladet om, og når kommer det ut?
B.I. (08.03.2006)
Svar:
Bladet Fuglevennen er et tilbud til alle som er opptatt av opplevelser med fugl i nærmiljøet, fugleforing og fuglekasser. Bladet kommer ut (foreløpig) med to nummer per år (vår og høst). Det gir tips om hva du kan gjøre for å oppleve fuglene, har med spørsmål og svar, og lesernes egne opplevelser (blant annet).
Roar Solheim (09.03.2006)
Kråsen & Kro
Fungere kråsen akkurat som menneskets magesekk? Hvis ikke, hvordan fungerer den? Og kroa, har den kun som oppgave å lagre på litt mat? Hvorfor skal den det?
C. (08.03.2006)
Svar:
Når fugl spiser, kan de ikke holde like mye utkikk etter rovdyr eller rovfugler på jakt, derfor forsøker fuglene å plukke i seg maten raskt, og deretter å sitte i ro og fordøye maten. Første samlings"sted" er kroposen nederst på halsen. Derfra kan maten slippes inn i kråsen, en kraftig muskelmage som maler opp maten før den går videre til tarmene (omtrent samme funksjon som hos oss, men vi spiser ikke småstein for å hjelpe til med å male opp maten!).
Roar Solheim (09.03.2006)
LITE FUGL VED FORINGSBRETT
JEG HAR MYE FORSKJELLIG FORVARIANTER TIL FUGLENE HJEMME, MEN DET ER NESTEN IKKE NOE FUGLER DER. ANDRE I NÆRMILJØET JEG HAR SNAKKET MED SIER AT DET KRYR AV FUGL VED FORINGSBRETTET. HAR DU/DERE NOEN TEORI OM HVA DET KAN HA SEG AT VED NABOEN ER DET MYE, HOS MEG VELDIG LITE?
A.E. (08.03.2006)
Svar:
Nei, slike forhold kan skyldes veldig mange, ulike faktorer, så her er det aldri mulig å gi et entydig svar. Dere kan ha forskjeller i forkvalitet, skjulmuligheter, kanskje også kan fuglene reagere på om en forplass har vært besøkt av syke fugl (salmonella), kanskje kan den ene plassen ha vært hyppigere besøkt av farlige dyr som spurvehauk, katter etc. Mulighetene er desverre mange til å skape forskjellene.
Roar Solheim (09.03.2006)
RAVN/HAUK
KAN HØNSEHAUKEN TA RAVN?
A.E. (02.03.2006)
Svar:
Ja, det kan den, men det er neppe særlig vanlig. Ravnen er en kraftig fugl med et svært kraftig nebb, og en hønsehauk kan lett bli skadet under forsøk på å ta en ravn. Kråker og skjærer havner oftere på hønsehaukens matliste. Når den mindre spurvehauken forsøker seg på å ta skjærer, ender det ikke sjelden med at skjæra dreper hauken!
Roar Solheim (08.03.2006)
Låvesvaler
En bekjent av meg har i årevis hatt låvesvaler på en gård hun driver i Akershus. Nå lurer hun på hva som vil skje når de kommer tilbake fra Afrika til våren og kan føre med seg mulig smitte fra fugleinfluensa. Mattilsynet har anbefalt at hun stenger innganger med netting for å hindre dem i å fly inn. Dette er vanskelig, bl. a. fordi låven er forbundet med stalldører o. l. Hun synes synd på fuglene og spekulerer på hvilken adferd de da vil vise. Vil de bli desperate og forsøke å trenge seg inn via eventulle hull eller vil de finne andre hekkeplasser på selve huset eller andre steder? Det hører med til historien at også tre gårdskatter og en gris har sine plasser i og ved denne låven og også kan bli rammet ved eventuell fugleinfluensa. Vil netting kunne holde de stakkars svalene ute?
E. (03.03.2006)
Svar:
Netting vil selvfølgelig holde svalene ute, men jeg ville ikke bekymre meg over svaler i forbindelse med fugleinfluensaen, selv om Mattilsynet skulle hevde noe annet. Dette fordi det ikke er noen rapporter (så langt jeg har kunnet finne) om at spurvefugler smittes av fugleinfluensa. Kontakt mellom dyrene på gården (fugl og katter) med viltlevende vannfugl er nok den viktigste, mulige faren for smitteoverføring, og det er her en bør unngå kontakt.
Roar Solheim (08.03.2006)
Dompapp og bokfink
Hvor blir det av dompappen om sommeren? Jeg ser den ikke i Norge så det betyr vel at den reiser sin vei? På ferie eller no? Ser den mye om vinteren men når det blir varmt fordufter den på en måte, eller skifter den farge sånn som andre dyr? Men hvilke andre land finner man dompappen? Regner med at jeg ikke kan finne den i spania, for der er det vel for varmt? Og hvorfor har bokfinken fått akuratt det navnet?? Kan ikke si jeg ser at de har en boklignende fasong eller noe. Setter stor pris på svar.
H. (04.03.2006)
Svar:
Dompapene ER her også om sommeren, men da er de gjerne mye mer stillferdige. De hekker oftest i barskog, og gjemmer reiret inne i f. eks. en tett granbusk. Slike endringer i fuglenes oppførsel til ulike årstider betyr at dine sjanser til å se dem endres gjennom året - og ikke nødvendigvis at fuglene forsvinner. Dette er viktig å huske når en skal forsøke å tolke det en observerer i naturen.
Roar Solheim (08.03.2006)
Hegre
Hvordan lokker men en hegre nærmere???
A. (05.03.2006)
Svar:
Godt spørsmål, men jeg vet ikke svaret. Hegrer spiser mest fisk, så den beste måten å komme nær en gråhegre på, er å sitte stille i et kamuflasjetelt nær vannkanten der du tidligere har sett hegrer stå og fiske. Deretter trengs det MYE tolmodighet, men til slutt vil en hegre kunne lande nær deg!
Roar Solheim (08.03.2006)