Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 530 til 49 537 av totalt 49 935 spørsmål «forrige neste»
Småfugler
Jeg syntes at småfugler som spurv og dompapp er veldig små, men ser ut til å tåle mye. Hvor mye vier de, og hvordan blir de så hardføre.
T.R.H. (08.03.2006)
Svar:
Dompap og gråspurv er ganske robuste arter som du sier. Mange dør likevel i løpet av vinteren, som er den vanskeligste perioden å komme seg gjennom for fuglene i Norge. Både dompap og gråspurv veier rundt 30 gram.
Frode Falkenberg (21.03.2006)
Farge på nebb
Svarttrost har svart nebb står det i fugleboken min, og at hunnen er mer brun av farge. Men i hagen min har jeg en brun fugl med gråbrunt nebb som jeg mistenker å være en svarttrosthunn. Kan det stemme?
N.N (18.03.2006)
Svar:
Svarttrostene får gulere nebb med alderen. Hannene har knallgult nebb (med hint av oransje) i voksen alder, mens hunnene ikke har like klare farger, men relativt lyst nebb til tider i alle fall. Ungfugler har svart eller brunsvart nebb. Med andre ord så stemmer det sikkert at du har sett en svarttrost hunn.
Frode Falkenberg (20.03.2006)
spørsmål angående fugl/frø
Hei! Jeg har eksamen, og her skal vi ha om fugler og førsetting. Har du noen tips om hvor jeg finner nyttig stoff om dette?
K. (14.03.2006)
Svar:
Dette er et spennende tema. Man har funnet at et frø som går gjennom en fugletarm spirer bedre enn et frø som ikke har gjort det. Jeg sender deg noen artikler privat på e-post adressa di, så kan du boltre deg litt i litteraturen om fenomenet.
Frode Falkenberg (20.03.2006)
Bruk av Fuglelyder fra Cd
Jeg er lærer ved Solhøy skole og elev ved Norsk Nettskole. Jeg skal lage et multimedia-program for Internett beregna på skolebruk, og vurderer en side med info om fugler i kystmiljøet. Ønsker å knytte bilder, fuglelyder samt informasjon om artene til sidene. Kjenner dere til mulighet for å benytte lydspor fra Cd med fuglelyder? Ev hvem man skal kontakte for tillatelse?
Ø.K. (01.03.2006)
Svar:
Prøv Norsk Ornitologisk Forening: http://www.birdlife.no/
Frode Falkenberg (20.03.2006)
Fugler
I hvilket land i verden finnes det mest fugler??????????
S. (10.03.2006)
Svar:
Trolig er det Ecuador i Sør-Amerika, som med Galapagosøyene har over 1500 observerte arter. Venezuela, som også har en meget god fuglediversitet, har rundt 1350 påviste fuglearter.
Frode Falkenberg (20.03.2006)
lavskrika
5. klasse ved Tokke skule kan godt tenke seg å forske litt på lavskrika. Vi har lavskrike i vårt distrikt, og synest denne kråkefuglen er ein svært spanande fugl, omgitt av mykje mystikk og overtru. Vi har minst 2 lokale klengenamn her: Hudskolapp og Heibølapp. Er det slik at denne fuglen har spesielt mange namn, avhengig av kor i landet vi er?
G. (04.03.2006)
Svar:
Lavskrika har mange lokallnavn. Jeg ramser opp noen av de som står i "Norges Fugler" (Haftorn 1971): Lavkjokse og raudskrikje (Østlandet), raudskjørt, røfure og rausjøve (Oppland), raudskjurte og radskjær (Hedmark), tolleskrikja og skogasjor (Vestlandet), rauskjor, raudkjuks, trollkjoks og tellkjeks (Trøndelag), samt kjøttskrike (Hedmark).
Frode Falkenberg (20.03.2006)
Spurveugle
Hei! I dag når jeg var ute og gikk en tur i skogen så jeg en spurveugle. Den jaktet på en gjerdesmett. Etter en stund så jeg at den fløy, og så inn i et hull i et tre. Den fløy så et stykke ifra, for så å fly tilbake og se inn i hullet. Så fløy den litt ifra igjen, og etter ca 3 min fløy den inn i hullet. Den kom ganske raskt ut igjen. Det jeg lurer på er om det kan være at den hekker der? Vil gå tilbake imorgen eller iover imorgen og se om jeg ser den på samme plass.
O.J.M. (23.02.2006)
Svar:
Hullet den fløy inn i kan i og for seg være en hekkeplass, men trolig er det en lagringsplass for byttedyr. Spurveugla kan legge opp store lagre om mattilgangen er bra.
Frode Falkenberg (20.03.2006)
Fuglekasser
Hei
1. Er det regler for hvor tett kassene kan være i hagen vår?
Vi har nå to kasser, den ene er kjempepopulær, den andre ikke. Vi skjønner ikke helt hvorfor det er forskjell. Begge er plassert høyt oppe i treet i nærheten av greinene. Det er ca. 8 meter mellom trærene.
2. Vi har fått kattepus som jakter ivrig på fuglene og er veldig flink å klatre i trær. Vi er redd den skal skremme fuglene i fuglekassene. Finnes det gode råd mot dette ?
Kan vi feks. feste et stykke plastikk rundt treet så pus ikke klarer å klarte forbi ?
N.N (14.03.2006)
Svar:
Kasser i en hage bør generellt plasseres lengst mulig fra hverandre, det øker sjansene for at flere blir bebodd, men ulike fuglearter kan hekke nær hverandre. Hvis du vil unngå katt i treet, heng fuglekasse i et tre som ikke kan nås fra et nabotre, og fest en aluminiumsplate/metallplate på 60-70 cm høyde rundt trestammen ca 1,5-2 meter over bakken. DET klarer hverken katter eller mår å forsere.
Roar Solheim (14.03.2006)