Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 2 448 til 2 455 av totalt 50 024 spørsmål «forrige neste»
Migrasjon av fugler
Migrerer fugler i samme flokk hvert år? Jeg liker å tro at de er bestevenner på tur
R. (29.03.2024)
Svar:
Kommer nok an på art og hvor lenge de lever.
Roar Solheim (29.03.2024)
Hull på meiseegg
Ved rengjøring av meisekasser for sesongen oppdaget vi at det var egg fra sist år i to av kassene. De fleste eggene hadde et rundt hull på ca 3-4 mm. Hva har skjedd?
Hullet på kassene var hakket større av hakkespett
Å. (29.03.2024)
Svar:
Noe har kanskje spist av de uklekte eggene. Umulig å vite hva.
Roar Solheim (29.03.2024)
Stokkender. Mange hanner få hun ender
Hei! Bor i Vestby ved Kjennstjernet. Fortsatt mye is, men åpnet langs bredder og bekker. Det er ca 10 par som har funnet hverandre. I tillegg er det minst 20 hanner som ikke har noen partner da alle hunder er opptatt. Hvorfor er ikke kjønnene likt fordelt. Eller blir det sånn når endene møtes!!!
A.F. (29.03.2024)
Svar:
Ja. Hanner samles og konkurrerer om hunnene. Kjønnsfordelingen hos kyllingene er 50-50%.
Roar Solheim (29.03.2024)
Svalene bygger rede på "feil" plass?
Hvordan kan en hindre at svalene bygger rede over inngangsdøra på hytta? Vi har laget/støpt to svalereder som vi har satt opp på et st de kan børe, men de kommer fortsatt tilbake til inngangsdøra...
E.P. (29.03.2024)
Svar:
Da må du nok sperre av med netting før svalene kommer,og håpe at de velger de akternative hekkehylkene.
Roar Solheim (29.03.2024)
Hvem har vært her?
Fant disse sporene rett utenfor hytta vår på øyfjell i Vinje kommune, ca 870 m høyde. Så lurer på hvem som har vært på besøk her? Sporene var på str på en fyrstikk eske. Sporene kom fra terrenget og mot hytta og så ut som de stoppet rett ved inngangspartiet.
M. (29.03.2024)
Svar:
Dette er trolig fotspor fra en kråkefugl. Nøtteskrike, skjære og kråke kan være mulige arter.
Roar Solheim (29.03.2024)
fugletrekk
Hei,
I dag, langfredag morgen, har vi sett oppmot ti svære "ploger" med gjess(?) fly innover Drammensfjorden ved Holmsbu. Vanskelig å se hva slag det er, men har aldri sett så mange flokker komme med korte mellomrom. Betyr det at de har vært på samme sted sørpå og har programmert en slags felles avreise-tid? Lurer og på hva slag det kan være, men har lite å fare med i beskrivelsen.
Det å fly på rekke har airodynamiske fordeler, men hva med "plogen", som ofte er nokså halveis, gir den tilleggsfordeler?
A.T.B. (29.03.2024)
Svar:
Dette er trolig kortnebbgjess, som trekker nordover på denne tiden av året. De overvintrer fra Danmark sydover til Nederland. Fugler (og fly) sparer minst 20% energi når de flyr bak vingetuppen til en som ligger foran. Derfor blir det plogformasjon eller en skrå linje når store fugler flyr etter hverandre.
Roar Solheim (29.03.2024)
Stær
Har en starekasse hengende i skogen, ca 50 meter fra her jeg bor. Den har vert flittig brukt i snart 20år. For 3år siden avviklet en sauebonde driften, dette er ca 800meter i luftlinje fra her jeg bor. Omtrent samtidig med det så sluttet staren å bruke fuglekassa å jeg har ikke sett her siden det. Menst paret brukte kassa fløy dem somregel alltid i retning den marka sauene beitet på. Er de en tilfeldighet att dei sluttet å bruke kassa samtidig som saueholdet opphørte eller kan de vere en sammenheng?
N.N (29.03.2024)
Svar:
Nei, her kan det være en direkte sammenheng, fordi stær bare søker næring på mark med kort vegetasjon. Beitede enger er optimale næringssøksteder for stær.
Roar Solheim (29.03.2024)
Er skjæres "koselyd" (pludring) mye den samme for alle individer
Det virker på meg som at skjærens koselyd/pludring låter ganske likt for ulike individer. Hver gang man hører den morsomme lyden, virker det som at fuglen følger så og si identisk melodi. Det starter med en periode med raske smattelyder som rundes av med en langtrukken tone som starter høyt og går lavt (i tone) før den avsluttes med en høy tone igjen. Vanskelig å beskrive, men hvordan kan det eventuelt ha seg at skjærer har en fast låt eller mønster de følger? Skjæren lever jo ikke i store flokker, som kråkene, hvor de da ville kunne utveksle og lære/imitere av hverandre?
N.N (29.03.2024)
Svar:
Vet dessverre ikke hvor like disse pludresangene er, eller om det er variasjoner som skjærene oppfatter. Mange andre fuglesanger kan høres helt identiske ut for oss, men inneholde variasjon som identifiserer de ulike individene.
Roar Solheim (29.03.2024)