Spør en ornitolog

Hvilken art er dette?

Hei

Artsorakel mener dette er en brunsisik. Etter det jeg har forstått er brunsisik nærmest en underart av gråsisik, så mulig det rett og slett bare er en gråsisik?

K.H. (13.03.2025)

Svar:

Vi prøver ikke på denne siden å forsøke å skille mellom de ulike fargevariantene av gråsisik, som en stund ble betraktet som egne arter, men som nå bare betraktes som EN art, nemlig gråsisik. Dette komplekset er alt for intrikat til å forsøke å skille fuglene ut i fra bilder som dette.

Roar Solheim (14.03.2025)

Katt og eiere mobbes av skjære og måse

Hei, pus mobbes av skjura, og måsen har gått så langt som å prøve å angripe meg dadet var måsunger i gata. Måsen er kjent for å være aggressiv mot mennesker i området. Skjura har nok derimot blitt litt skremt av vår tidligere innekatt fra Dyrebeskyttelsen som tidvis stirrer på sjura av nysgjerrighet. Katta er vanligvis redd for alt, så det var ganske overraskende at han ikke holdt seg unna store fugler.

Nettet skriver at det å mate sjura og forholde seg rolig kan opprette et mer vennlig forhold. Tror dere et vennlig forhold til meg kan gjøre at de tolererer pus mer?

Har dere tips for å holde måsen/måsungene unna? Har prøvd å spille lydklipp av havørn ol. Det begynner å bli skummelt å gå ut døra.

S. (13.03.2025)

Svar:

Skjærene kan nok bli mer fortrolige med dere, men vil neppe bli mer fortrolige med en katt, som er en naturlig fiende.
Måkene velger å hekke på hustak fordi det gir beskyttelse mot egg- og ungespisere, så det er vanskelig å få dem fra å hekke på slike steder. Det beste er å forsøke å holde ut at måkene forsvarer ungene sine i den perioden de er små, før de flyr og forlater hekkeplassen.

Roar Solheim (13.03.2025)

Endring i fuglenes språk

Jeg er 68 år. Da jag var ung i Bærum sang kjøttmeisen Ti-Ti-Ta, Ti-Ti-Ta, osv. Senere forsvant denne trillen og en kunne istedet høre Ti-Ta, Ti-Ta osv. Her jeg bor nå på Ringerike er det ingen av de to, men noe jeg ikke klarer gjengi. Vet at fugler, som oss, har dialekter avhengig av landsdel, men mitt spørmål er: Hvordan fort endrer fuglenes språk seg, og hva sier forskningen om dette? Gjerne med ref til forskning..Sikkert mange faktorer som innvirker..

O.A.M. (13.03.2025)

Svar:

Vet dessverre ikke hvor raskt, men kjøttmeisenes sang HAR faktisk endret seg over tid enkelte steder. Fra den tidligere vanligste tsi-tsi-ta lyden ble sangen kortere til tu-titt, men siden har jeg også hørt nærmest speilbilde av den første, med tsu-titt-titt (dvs lang tone etterfulgt av to kortere). Det er i alle fallklart at sangen varierer, og at de ulike sang"typene" kan endres over tid.

Roar Solheim (13.03.2025)

Uglekasse. Lyd.

Satt opp den siste uglekassa mi i øsfold her om dagen, vet det er litt seint men kan det forsatt komme ugler?
Videre, kan spurvugle komme på lokkelyd mens det forsatt er lyst?

S.J. (13.03.2025)

Svar:

Svaret er ja på begge spørsmål.

Roar Solheim (13.03.2025)

Fugle matere

Hvor ofte bør man skifte fuglematere til utefuglene

T.R.B. (13.03.2025)

Svar:

Ikke før de har gått i stykker (enkelte matere av metall ruster).

Roar Solheim (13.03.2025)

Hvorfor samler alle meisene i samme hagebusk nå i mars?

N.N (13.03.2025)

Svar:

Hva mener du med "samler" - samler meisene ett eller annet i en hagebusk, eller samler de SEG i en hagebusk (dvs samler seg i en flokk)?

Roar Solheim (13.03.2025)

Ørneangrep på mennesker

Hei. Hvorfor angriper ørn helt uprovosert, når man oppbeholder seg i båt langt ifra redet til ørnen?

N.N (12.03.2025)

Svar:

Ørner angriper ikke mennesker uprovosert, så vanskelig å vurdere en ubeskrevet situasjon (art, tid, avstand, hendelsesforløp under observasjon osv.)

Roar Solheim (13.03.2025)

Preferanse for en spesifikk fuglemater

Jeg har over tid lagt merke til at fuglene vi mater på hytta i Setesdal har en preferanse for den ene individuelle materen. I buret vi har satt opp, henger det to helt identiske mater hvor begge fylles med jordnøtter i tillegg til en mater med meiseboller. Den ene materen tømmes alltid før den andre (og den kan gjerne bli tømt på bare et døgn, mens fuglene kan bruke flere dager på å tømme den andre). Jeg tenkte kanskje dette skyldtes stedet den hang på (det er fire kroker inne i buret som vi henger matere på), så jeg flyttet litt rundt på den. Det hadde ingen effekt. Helt uavhengig av hvor denne ene materen henger, er det alltid den som spises opp først. Fuglene har jo tydeligvis en preferanse for akkurat denne ene individuelle materen. Hva kan dette skyldes når det er nøyaktig samme mat i begge materne og de to er identiske (selv om den ene nok er et par år eldre enn den andre)? Setter stor pris på tilbakemelding.

K. (12.03.2025)

Svar:

Det er det dessverre ikke mulig å vite svar på. I alle fall en interessant observasjon.

Roar Solheim (12.03.2025)