Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 43 832 til 43 839 av totalt 50 021 spørsmål


#Diverse

Krikkand

Har de siste tre årene observert et par , går ut fra det er samme paret hvert år. Med realivt få unger i hvert årskull. ( Som lever opp)Senest i dag , 2.sept. så jeg familien. Så for meg at ungene som voksne ville etablere seg der de ble født og vokste opp , og dermed øke bestanden . Men det har ikke skjedd til nå. Det er kanskje naturlig at de søker maker andre steder og blir værende, for derved også unngå innavl ? Skulle så gjerne sett flokken vokste i "mitt" vatn .De forekommer jo ofte i store konsentrasjoner , men altså i dette tilfelle kun et par.
Mvh Per Beverfjord ,Tingvoll

N.N (02.09.2010)

Svar:

Hos gressendene er det hunnene som velger make, og en krikkand hunn har neppe samme make gjennom flere år. Mye av pardannelsen skjer om vinteren, når endene er i vinterområder, og hannene kan komme fra helt andre steder enn hunnene. Dette motvirker innavl. Andunger har stor dødelighet (mange spiser dem), så selv om et andekull kan være stort, er det ikke noen garanti for at det blir flere krikkender på stedet. Kanskje er det heller ikke levevilkår for at den lokale bestanden skal bli større. Mange faktorer spiller inn, og det er svært vanskelig å fastslå hvilke faktorer det er som setter grenser for arters utbredelse og antall.

Roar Solheim (10.09.2010)


#Økologi og atferd

Stokkand

Hva er en trussel for stokkand? og hva slags dyr spiser den?

N.N (09.09.2010)

Svar:

Trusler er alltid MOT, ikke FOR. Mange rovfugler kan jakte og spise stokkender. Jeg har selv sett at en kongeørn tok en stokkand i lufta (!). Hubro, havørn og vandrefalk er andre som kan ta stokkender. det samme vil mink og rødrev prøve seg på også. Stokkender kan kollidere med ledninger, bli påkjørt av biler (de er faktisk den andearten aom oftest blir påkjørt), og de kan sulte ihjel i harde vintre.

Roar Solheim (10.09.2010)


#Økologi og atferd

Musvåken

Hei, jeg lurer på hvorfor musevåkhunnen er større enn hannen? Er parrene sammen hele livet? Hvordan foregår hekkingen? Grunnen til at jeg spør om dette er at jeg jobber med et biologiprosjekt hvor jeg prøver å finne mest mulig ut av musvåkens atferd. Tusen takk for hjelpen!

C.K. (08.09.2010)

Svar:

Hos alle rovfugler er hunnene større enn hannene. Det finnes flere teorier om hvorfor de har utviklet seg slik, men man er vel ikke egentlig helt sikre på at dette skyldes EN bestemt årsak. Rovfugler som trekker holder ikke sammen om vinteren, og musvåkene bytter nok partnere nokså ofte. Men hvis begge fuglene overlever og har hekket vellykket på ett sted, kan begge vende tilbake til samme reirområde, og da vil de nødvendigvis også hekke sammen neste år.

Roar Solheim (10.09.2010)


#Diverse

Musvåken

Hei, jeg har noen spørsmål om musvåken. Det jeg lurer på er om den har noen naturlige fiender, om den er en "secondary" eller "tertiary consumer", om det er sant at bare ungfugler i sydligere strøk drar videre sydover og i så fall hvorfor? Tusen takk!

C.K. (08.09.2010)

Svar:

Musvåk kan bli tatt av større fugler, som f. eks. hubro og kongeørn. Både voksne og ungfugler trekker sydover om høsten. Hva du egentlig spør om mht "consumer", vet jeg ikke, for dette er ikke betegnelser jeg bruker eller kjenner.

Roar Solheim (10.09.2010)


#Diverse

terne

Nå har terne ungen dratt for ca 14 dager siden. Tror du den overlever ?? Kan den komme tilbake til meg neste år?

H.P. (10.09.2010)

Svar:

Hallo,
Det var morsomt at den har fløyet sin vei på egen hånd. Hvis den klarer trekkveien uten å bli spist eller drept, så er det absolutt mulig at den kan komme tilbake neste vår. Den eneste måten å være helt sikker ville ha vært dersom den hadde blitt ringmerket. Men dersom den kommer tilbake, så KAN en slik fugl huske deg og vise deg mer tillit enn de andre ternene. Vi har flere slike historier om trekkfugler som har kommet tilbake, og har vært ekstra tillitsfulle. Hold derfor øye med ternene neste vår!

Roar Solheim (10.09.2010)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Rovfugl, identifisering

Bilde vedlagt spørsmålet

Forsøkte å ta bilde av en rovfugl inne på Finnskogen i høst.
Finner ikke ut hva det er. Kan dere hjelpe meg?

J.E. (10.09.2010)

Svar:

Det ser ut til å kunne være en musvåk, men bildet er litt vanskelig mht lys og skygge.

Roar Solheim (10.09.2010)


#Sykdom og skader

Syke grønnfinker?

Vi har hatt mye grønnfink på foringsplassen (Trøndelag) i hele sommer. Mange av dem er her fremdeles. Jeg synes de virker påfallende tamme og dorske, men vet ikke om det feiler dem noe, eller om vi bare har skjemt dem bort. De labber usjenert rundt bena våre og går bare inntil husveggen og setter seg til kvelds. Jeg frykter den tidligere omtalte parasitten. Det virker som om alle finkene "våre" spiser, men enkelte bruker lang tid ved drikkekilden og harker litt. Kan hende jeg bare er hypokonder på fuglenes vegne. Hvis noen er syke, skulle vi vel snart finne døde individer? Eller kan de overleve parasittangrep? Fins det eventuelt noe medisin vi kan gi dem, f.eks. i drikkevannet?

N.N (09.09.2010)

Svar:

Trolig er disse fuglene blitt vant til dere. Dersom det skulle dukke opp sykdommer, er det neppe noe spesielt dere kan gjøre, selv om det virker aldri så brutalt å se at fuglene bare dør. Jeg kjenner dessverre ikke biologien til de parasittene dere tenker på. Forsøk å lete på veterinær-sider (?).

Roar Solheim (10.09.2010)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hvilken fugl er dette?

Bilde vedlagt spørsmålet

Jeg lurer på hvilken fugl dette kan være. Bildet er tatt ved Spjotvatn i Nissedal i Telemark.

R.B.R. (10.09.2010)

Svar:

Dette er storskarver, eller kanskje underarten mellomskarv, som har bredt seg nordover fra Nord-Europa og Østersjøen til Norge. Samme art, men alstå en egen underart.

Roar Solheim (10.09.2010)

««første 43 832 - 43 839 av 50 021 siste»»