Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 256 til 43 263 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
FORING UTENFOR BOLIG
Hei! Jeg har i mange år foret småfugler utenfor egen bolig. Jeg bruker både nøtter, mandler, korn, brødsmuler og fett. Meiseboller, som kjøpes i butikk, har jeg mye brukt. Der som jeg nå bor, oppsøker fuglene sjeldent meisebollene, men det har hendt de spiser litt. I alle fall har jeg kontinuerlig mat tilgjegelig. Siden de kjøpte meisebollene ikke synes å være populære, har jeg laget mine egne etter oppskrift fra internett. Den første bollen ble meget raskt spist. Den neste har nå hengt ute i flere uker med nesten ingen fuglebesøk. Jeg har i tillegg lagt ut flere steder rundt huset mat som ikke blir tatt. Det er svært lite småfugl å se, og maten røres ikke. Her er ikke dyr eller mennesker som kan uroe eller forstyrre matspisingen. Jeg stiller meg svært undrende til at fuglene ikke rører maten tross vinterlige forhold med kulde og snø. Finnes en fornuftig forklaring? Beste hilsen Tormod Engedal
T.E. (31.12.2010)
Svar:
Desverre, jeg har gitt opp å prøve å finne forklaringer på alle de underlige observasjonene av når fugl er til stede, og når de mangler på forplassene. Det er rett og slett for mye variasjon i dette til at jeg klarer å se entydige mønstere.
Roar Solheim (31.12.2010)
Hva er dette?
La ut mat i en stor isboks, i utgangspunktet for rådyra, men fikk besøk av denne fuglen. Den er stor som en trost, satt lenge og spiste. Det har vært rundt 10 kuldegrader i lengre tid.Kan det være en duetrost? Observert i Sarpsborg,nær skogskanten
N.N (31.12.2010)
Svar:
Dette er en gråtrost.
Roar Solheim (31.12.2010)
spurveplage
lurer på om det kan fungere å spille av rovfuglskrik eller å montere fek en kunstig spurvehauk i en stall for å holde uønskede småfugler borte? dette for å fjerne en stor potensiell smitteoverføringskilde. vet noen om dette har blitt prøvd eller om det kan fungere?
N.N (31.12.2010)
Svar:
Slike effekter har begrenset effekt. De virker kanskje bra til å begynne med, men så finner fuglene ut at det ikke dreier seg om en reell fare.
Roar Solheim (31.12.2010)
Fjellvåk i desember?
I dag (30.12.2010) så jeg to rovfugler sirkle ved Storevann nedenfor Skogshorn i Hemsedal. Mener det må ha vært fjellvåk, men hadde ikke med kikkert. Undersiden var mørk, men jeg kunne ikke se klart tegningen. Kan det være et par som har overvintret, eller var det ørn?
K. (30.12.2010)
Svar:
Det er lite sannsynlig at noen våker overvintrer i Hemsedal, og særlig ikke denne vinteren, som hittil har vært veldig hard. Det mest sannsynlige er at du har sett to kongeørner. Hvis de var veldig mørke, kan dette ha vært to voksne fugler i et par.
Roar Solheim (31.12.2010)
Fuglefjell
Hvilket fuglefjell i Norge er det mest kjente? Hvilket fjell er det flest fugler på?
Når på året bør man dra til et slikt fjell?
M.K.D. (29.12.2010)
Svar:
Det finnes flere gode fuglefjell langs kysten, fra Runde til Finnmarkskysten. Det lettest tilgjengelige fra Sør-Norge er Runde, hvor man kan kjøre ut til øya. I overgangen april-mai er det fint å besøke Runde.
Roar Solheim (30.12.2010)
Kjøttmeisvariant?
Vi har flere ganger i vinter observert en kjøttmeis (definitivt ikke granmeis eller blåmeis) som har et hvitt/lyst felt i nakken, ca. 2 cm langt, 0.5 cm bredt, fra den klassiske ryggfarven og oppover. Er dette en naturlig variant eller kan det være resultatet av en krysning?
D.E.B. (30.12.2010)
Svar:
Forsøk å få tatt et eller noen bilder av denne fuglen. Hvit nakkeflekk er vanligvis typisk for svartmeis, men jeg tviler på at denne arten ville kunne krysse seg med kjøttmeis. Kanskje er det bare et fargeavvik hos en kjøttmeis.
Roar Solheim (30.12.2010)
Gulspurvinvasjon
Finnes det noe jeg kan gjøre for å bli kvitt gulspurv fra forplassen? Er det mulig å gjøre opphold i matingen nå midtvinters i håp om at spurvene drar videre, uten at de andre fuglene tar skade?
Fuglebrettet og forplassen på bakken har gitt mye glede denne vinteren. På brettet har jeg hatt kjøttmeis, blåmeis, svartmeis, spettmeis og ett og annet besøk av dompapp, ekorn og nøtteskrike. Flaggspetten har forsynt seg av smør uten salt og melk som jeg har hengt ut i nett etter meiseboller, og den har tatt brød og frø på bakken. På bakken har jeg på tre adskilte forplasser hatt fire nøtteskriker, elleve dompapp, gråsisik, bjørkefink, bokfink, pilfink, fire svarttrost og noen få gulspurv. Det har vært i stort sett fredelig, og jeg har kunnet sitte ute få meter fra fuglene.
Men nå i julehelgen ble jeg altså "innvadert" av en gulspurvflokk som stadig øker i antall. Jeg vil tro at det snart er snakk om nærmere hundre individer. Og spurvene skremmer de andre fuglene bort. Når flokken lander og letter i ett sett, finnes det ingen andre fugler som våger seg frem. Først forsvant finkene og sisiken, deretter ble dompappene ferre for hver dag. Nå er det bare en trost som gjør et par lettskremte forsøk igjen, utover noen få meiser. En og annen dompapp lander, men blir skremt avgårde på sekundet igjen.
Jeg har forsøkt å dele korn og frø i separate "hauger", men spurvene lander overalt hele tiden. Kan jeg bli spurvefri?
N.N (30.12.2010)
Svar:
Dette var et høyst uvanlig spørsmål, og et uvanlig "problem". Jeg ville ikke ha forsøkt å endre hvordan småfuglene reagerer på hverandre, men bare akseptert den uvanlige situasjonen for øyeblikket. Tror ikke gulspurvene blir værende hele vinteren. Men du KAN forsøke å fore dem med havre fra en forbøtte (se eldre nummer av Fuglevennen) på den andre siden av huset.
Roar Solheim (30.12.2010)
Ugle i Buvika
Jeg hadde skrevet litt feil i det forrige innlegget. http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=13158
Faktis var innflyvningshullet 140mm, og selve kassen henger 4,5 meter over bakke nivå. Jeg kan ikke huske å ha sett, eller å ha hørt Spurvugle her i området.
Hva er forresten de små brune merkene som er på bilde? Er det gamle inntørkede mus, eller er det gulpe boller?
Like ved kassen er det ett lite område hvor det er åpent, jeg har hengt en meisekasse der, og jeg bør vel flytte den så ikke fuglene blir tatt med det samme av uglen, når det er noen som flytter inn ikkesant?
M.K.D. (26.12.2010)
Svar:
Denne fuglekassen er helt sikkert brukt av kattugle. Den vil ha hullåpninger på over 10 cm i diameter. Spurveugla vil ha hullstørrelse mellom 4,5 og 5 cm.
Jeg fikk ikke opp ditt bilde, men det er sannsynligvis gulpeboller du har sett, men det kan også være inntørkede mus. Når det lir litt utpå nyåret kan du ut og lytte etter ugler på kveldene. Jeg vil nok tro du kan høre både kattugle og spurveugle i ditt område, kanskje også den største ugla, hubro!Morten Ree (29.12.2010)