Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 43 001 til 43 008 av totalt 49 926 spørsmål


#Diverse

Når roper hubroen?

Jeg har alltid hatt en drøm om å få høre hubro live! Skal evt opp til Sleneset i Lovund kommune, Nordland, i midten av april. Er hubroen aktiv da?

A.B. (30.01.2011)

Svar:

Ja, midt i april (eller i første halvdel) er vanligvis gode tider for å lytte etter hubro. Lytt fra solnedgang og et par timer, og helst i vindstille vær uten nedbør. Men hubroen kan også rope midt på natta. Kysten av Nordland, rundt Lovund, er nok gode områder for å lytte etter hubro. Lykke til - det er en utrolig flott opplevelse å høre hubroens rop!

Roar Solheim (30.01.2011)


#Økologi og atferd

Store samlinger av kråker

I barnehagen har vi noen store trær og der samler det seg store flokker med kråker - opptil 20 - 30 stykker. Vi har vært i denne barnehagen over 20 år, men vi syntes det er veldig spesilet med disse store samlingene av kråker. Barna syntes det er spennende, og det blir en stor svart sky når de tar av.

S.I.B. (05.01.2011)

Svar:

Kråka er en vanlig hekkefugl over hele landet. På høsten foregår det et trekk fra nordområdene i Russland, Finland, Sverige og Nord-Norge. De fleste av disse trekker ut til kyststrøkene og rundt byene i Sør-Norge. Dette gjør at vi får masse kråker i perioden september-april enkelte steder sørpå. Disse har flere overnattingsplasser rundt om hvor kråker fra svært store områder og i betydelige antall samles for natten i store trær. Dette medfører stor aktivitet og høyt lydnivå på ettermiddag/kveld og tidlig om morgenen. Det er dette som er såkalte "kråketing". På dagtid sprer disse individene seg utover store områder på søk etter mat. Hvorfor de samles slik er vanskelig å si, men det har blant annet å gjøre med at de blir mer beskyttet overfor fiender som mår og hubro, som jakter kråker på natten.

Morten Ree (29.01.2011)


#Økologi og atferd

Blåmeis

Jeg har et fuglebrett på Sagene, i Oslp. Hittil i år har brettet først og fremst vært besøkt av blåmeis og kjøttmeis. En og annen slenger av gråmeis har også vist seg.
Blåmeisene var i klart flertall, men natt til 1. juledag førsvant de fullstendig, og har ikke vist seg siden. Finnes det noen god forklaring på dette?

A.T. (06.01.2011)

Svar:

Som du skrev til oss fikk du besøk av blåmeis like etter du stilte ditt spørsmål, og det var hyggelig at du ble "hørt". Alltid vanskelig å svare på hvorfor fuglene kan være borte til tider, men husk at de aller fleste småfugler streifer vidt omkring i løpet av vintermånedene, og det er slett ikke de samme fuglene du har vinteren gjennom. Du nevner "gråmeis", her mener du sikkert løvmeis eller granmeis.

Morten Ree (29.01.2011)


#Fugleforing

Foring i skogen

Hei. Jeg forer fuglene ved huset og har masse fugler her. Har lyst til å i tillegg fore ute i skogen (er grunneier). Problemet er at jeg ikke kommer til å få fylt opp med mat oftere enn en gang i uka, av og til sjeldnere også. Her hjemme har jeg en stor automat til solsikke med plass til 3 kg (tror jeg) Den er tom på et par dager. Hva kan jeg henge ut som varer litt lenger? Håper å tiltrekke meg andre arter i skogen enn hjemme, feks toppmeis, spettmeis, trekryper, hakkespetter.
Er det så negativt at matstasjonen vil være tom i perioder at jeg heller bør la det være? Eller er litt bedre enn ingenting?
Takker for svar:-)

A. (09.01.2011)

Svar:

Ønsker du å tiltrekke flest mulig arter må du også har stor variasjon i mattilbudet. Hva med å lage en kjempemeisebolle som vist på www.fuglevennen.no. Du kan også kjøpe en 25 liters plastdunk med midtstilt tut, som du kan skjære av bunnen og lage deg et lokk i stedet. Snu dunken med tuten ned mot et fuglebrett, fest den slik at avstand ned til fuglebrettet blir ca.2 cm. Dette blir som en kjempestor versjon av de tradisjonelle dipensere/fuglemater som fås kjøpt.
Ved å lage de to skisserte løsningene med kjempemeisebolle og plastdunkmater så skal du slippe å til skogs hver dag for å fylle mat!

Morten Ree (29.01.2011)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Snøugle

Lørdag 28.01 kl.1145 observerte jeg en snøugle som fløy ca 30 m over hovedhuset på gården. Ut fra form og farge og størrelse, kan det ikke ha vært noen annen rovfugl.Fuglen var ganske lys på undersiden, kan det være en ungfugl? Er det kommet noen andre observasjoner av snøugle fra Hol kommune Buskerud i januar 2011?

H.L. (29.01.2011)

Svar:

Jeg er ganske sikker på at dette måtte ha vært en jordugle. Men vi skal følge med nøye hva som kommer inn av andre observasjoner fra området i de nærmeste dagene. Enkelte jordugler overvintrer i Norge, men vi kan selvsagt ikke helt utelukke snøugle.
Se bilde av jordugle i flukt:
http://franki.no/webgalleri/fugler/images/Jordugle%20flukt2.jpg

Morten Ree (29.01.2011)


#Økologi og atferd

ærfuglansamling på garnes

siden nyttår har det samlet seg store flokker med ærfugl like ved den gamle fergekaien til hausfergen.
det er noe nytt.

N.N (14.01.2011)

Svar:

Sannsynligvis har det hengt seg på en hel koloni med blåskjell på fergekaia som de beiter på. Dette er hovednæringen til ærfuglene.

Morten Ree (29.01.2011)


#Fugleforing

Ang. mange fugler ved Skodjevika

Takk for svar på forrige innlegg. Jeg har lagt inn fugletelling, i januar og desember 2010. Men det er ikke lett. Min eiendom har naturtomt i et område med veldig spredt bebyggelse. Jeg kan fort telle rundt 60 fugler på foringsplass og i trær som står nært denne. De fleste henter seg en matbit og flyr opp i et tre for å spise. Hvis jeg kikker rundt i trær lenger unna, ser jeg jo flere fugler, men uten å kunne se hva det er. Så de sleipe små fjørballene gjør ikke tellinga enkel.
Jeg forer litt om sommeren også, litt solsikkefrø og litt fra kjøkkenet, lagt ut om morgenen. Resultatet er at feks dompap, grønnfink og kjøttmeis kommer trekkende med hele ungekullet så snart de er flyvedyktige og forer dem rett fra brettet. Er dette dumt, lærer de ikke å finne mat på den riktige måten? Jeg tror ikke mengden jeg legger ut kan være nok til alle.

J.G.S. (07.01.2011)

Svar:

Fugler er ikke alltid lett å telle. Derfor må man ofte gjøre fornuftige anslag eller rett og slett bruke minimumstallet.
Våre småfugler forer stort sett sine unger med larver og insekter på sommeren. Når de blir flyvedyktig blir de med foreldrene rundt om for å lære seg å finne næring. Da blir foringsplassen en del av denne læringsprosessen.

Morten Ree (29.01.2011)


#Trekkfugler

Snespurv

Torsdag denne måned observerte jeg tre flokker med snespurv i Gildeskål og Meløy.
Er ikke det altfor tidlig; den pleier vel ikke trekke nord før i april?

N.N (08.01.2011)

Svar:

En del av de snøspurvene som hekker på det norske fastlandet overvintrer langs kysten av landet. Det er mye spennende å lese om snøspurvens trekkforhold. Gå inn i Norsk Fugleatlas og les mer: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12867

Morten Ree (29.01.2011)

««første 43 001 - 43 008 av 49 926 siste»»