Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 42 767 til 42 774 av totalt 49 892 spørsmål «forrige neste»
Grønnfink?
Slettet dessverre bildet jeg tok på mobilen. Fuglen vi lurer på er litt større enn en rødstrupe, men enda mer lubben og rund. Ensfarvet grå med skjær av grønt. Brun flekk over nebbet, men ikke så stor som hos munk. litt sort i strupen. Litt sort/hvitt bakerst på vingene. Virker "lat", sitter stille på fuglebrettet eller på en gren. Tynt nebb som hos blåmeis. Har ikke grønnfinkens gule striper på vingene. mulig at halen er kløftet. Sjekket ut følgende: Grønnsisik. (ikke så stripet som den, rundere fugl). Gråsisik. Flekken på hodet er brun, men så stor som hos denne. Mer grønnskjær. Munk, mye rundere enn munk. Mer grønnskjær. Grønnfink har et kraftigere nebb og er grønnere.
Grankorsnebb hunn? Nebbet stemmer egentlig ikke, og vi fikk ikke se eventuell gulgrønn overgump.
K.G. (20.02.2011)
Svar:
Dette var ikke enkelt. Synd du ikke har bilde! Hvis dere bor på sør- sørvestlandet så kan det kanskje være en jernspurv. Noen ytterst få individer av denne art kan overvintre i sør- sørvestlige deler av landet.
Se bilder og les om jernspurv her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=8967&vis=bilderMorten Ree (02.03.2011)
Stillits i Nord-Norge
De siste par ukene har vi jevnlig hatt besøk av en stillits på foringsplassen her i Håkvik, like sør for Narvik i Nordland. Har aldri sett den tidligere, er ikke dette en sjelden gjest så langt nord?
Vedlegger bilde tatt tidligere i dag 15. februar.
A.N. (15.02.2011)
Svar:
Dette var veldig spennende. Stillitsen har i likhet med kjernebiter hatt en sterk utvidelse av sitt leveområde de siste 20-25 årene. Under siste Hagefugltelling i januar i år ble stillits registrert til nord i Trondheimsfjorden.
Søk i Artsobservasjoner.no viser registreringer av 7 vinterobservasjoner og 4 sommerobservasjoner siden 2003, siste gang vinteren 2009 og høst 2010.
Jeg oversender dette til vår lokale sjeldenhetskomitè i Nordland.
Les mer om stillits her (basert på data t.o.m. 1990):
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12096
Her er link til kart fra Hagefugltellingen siste helg i januar: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl&periode=2011-01-22%2F2011-02-06&or_id=3976Morten Ree (01.03.2011)
Identifiersing av fugler
Finnes det noen gode oppslagsverk på nettet?
O.I. (12.02.2011)
Svar:
Jeg anbefaler å bruke de data som finnes i Norsk Fugleatlas som ligger på NOFs hjemmeside. Disse har i tillegg til artsbeskrivelse og kartfunksjon, også blitt knyttet opp til bildebasen i Artsobservasjoner.
Her er linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (01.03.2011)
trekkfugel
er dompap ein trekkfugel?
kor lenge lever dei?
korleis veit dei når dei skal tilbake?
korleis klarer dei og reise så langt?
A.O.M.O.M. (09.02.2011)
Svar:
Dompap er ikke en trekkfugl, men det vi kaller en stand- og streiffugl. Dvs. at den overvintrer i vårt vinterklima, men kan streife rundt i store deler av landet på leting etter mat.
Høyeste kjente alder på dompap er 6 år og 9 mnd. Dette har de funnet ut ved hjelp av gjennfunn av ringmerket fugl.
De som kalles for trekkfugler er fugler som må ut av landet til varmer strøk for å overleve. Dette gjelder spesielt de fuglene som lever av insekter. Mange flyr helt til sørlige Afrika, ca. 10 000 kilometer fra Norge. De kommer tilbake til oss for å få unger. Grunnen er at i Skandinavia er det på sommeren veldig mye insekter som de kan mate ungene med.
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.Morten Ree (01.03.2011)
Byller på Kjøttmeis ?
Hei,
Jeg lurer på om dere har hørt om andre observasjoner på Kjøttmeis med byller ?
Jeg har sett flere Kjøttmeiser med byller på hodet fra i høst og frem til dd.
I dag så jeg en ny variant for i dag jeg så en Kjøttmeis som hadde byll under vingen.
Byllen hadde sprekt så fuglen var blodig og våt, og pirket stadig på såret med nebbet.
Jeg trodde først at disse byllene kunne være Flott som satt på fuglene, for i starten ser det ut som det.
Så vokser byllen til den sprekker og fuglen blir blodig og våt.
Og da ser det ut som ett hull inn i midten av byllen.
Jeg vet ikke om Kjøttmeisene dør av dette for jeg har ikke funnet noen døde eksemplarer.
Jeg har heller ikke sett noen som jeg kan si har sett ut som om dette har gått over.
Og at det ser ut som om de har en byll som holder på å bli god igjen.
Jeg ser på disse fuglene når de kommer for å spise utenfor stuevinduet mitt.
I.E.M. (09.02.2011)
Svar:
Dette dreier seg høyst sannsynlig om et tilfelle av fuglekopper. Tilstanden forårsakes av et virus og ses av og til hos fugl her i landet. I år synes det å være spesielt mange tilfeller (vi har fått tilsendt bilder fra flere steder i Sør-Norge den siste tiden).
Det finnes ulike varianter av fuglekoppevirus. Noen av disse regnes for å være artsspesifikke, mens andre kan smitte flere forskjellige arter. Her i landet har vi sett denne tilstanden hyppigst hos kjøttmeis. Den kjennetegnes gjennom nydannelser i huden, ofte ved nebbroten eller omkring øynene. Nydannelsene vil tilbakedannes etter en viss tid, og i sommerhalvåret synes de ikke å sjenere fuglen i større grad. Men om vinteren kan disse fjærløse nydannelsene forårsake betydelig varme-/energitap, som i verste fall fører til at fuglen dør.
Les mer om sykdommen på hjemmesidene til Veterinærinstituttet: http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Fuglekoppe-virus-paa-OEstlandetMorten Ree (01.03.2011)
Spørsmål:
Jeg har lest at kjøpemeiseboller inneholder litt sand og at fugler skal ha litt av dette. Nå har jeg hengt ut hjemmelaget fett med div. frø, men uten sand. Bør man tilsette litt fuglesand i hjemmelaget fuglefor?
G. (19.02.2011)
Svar:
Nei, det trenger du ikke. Har faktisk aldri hørt om dette, og jeg tror nok ville fugler finner det de trenger av sand og grus på egen hånd.
Roar Solheim (01.03.2011)
Kråkejakt
Hei!
Leste at Hå kommune i Rogaland har innført skuddpremie på kråker fordi de ødelegger vipebestanden. Trodde den største trusselen mot vipe her i landet var de intensive driftsformene i jordbruket? Er kråke versus vipe et problem dere kjenner til, eller blir kråka brukt som syndebukk for et problem som egentlig har andre grunner?
B. (01.03.2011)
Svar:
Dette er et vanskelig spørsmål. Viper lokalt KAN ha problemer dersom terrenget gror til, og kråkene får gode sitteplasser hvor de kan sitte og speide etter vipenes reirplasser. I slike tilfeller kan en stor del av vipereirene mislykkes fordi kråkenbe finner dem og spiser eggene. Men det KAN også tenkes at det enkelte steder er lettere å angripe kråkene enn på gjøre noe med andre problemer (landskapsendringer) som virker negativt inn på vipene. Problemet er dersom vi som dyreart skal regulere mengden av alle andre dyrearter - da blir naturen et fjøs og ikke lenger vill natur. Vår påvirkning og endring av landskapet er derimot noe vi bedre kan gjøre noe med.
Roar Solheim (01.03.2011)
Lundefugl på Runde
Hej.
Vi från Sverige kommer att besöka Runde i månadsskiftet Maj/Juni. Är det en bra tid för att få se Lundefugl?
Om inte den tiden är bra, vilken tid är då bäst?
R.A. (28.02.2011)
Svar:
Vet ikke dette så godt. Søk etter Runde på nettet, og dere vil trolig finne link til websider hvor dere kan sende forespørsler. Tidligere sjef for Ringmerkingssentralen i Norge, Olav Runde, bor nå på Runde, og han kan nok svare. Leder i Norsk Ornitologisk Forening, Alf Ottar Folkestad, er også godt kjent med dette.
Roar Solheim (28.02.2011)