Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 42 797 til 42 804 av totalt 49 962 spørsmål «forrige neste»
Kråketing ?
Hva kommer det av at det for tiden samler seg hundrevis av kråker i alleene på Lademoen kirkegård . Jeg går nesten hver dag gjennom kirkegården , og to
ganger har jeg sett slike flokker. om ettermiddagen, De sitter tett i tett og ser nesten ut som sorte blomster.
H.C.A. (10.03.2011)
Svar:
Man kråkefugler samles om vinteren på felles soveplasser. Dette gir dem større beskyttelse mot hønsehauk eller hubro, som gjerne jakter kråker. Morgen og kveld kan en derfor høre og se disse store kråkeflokkene.
Roar Solheim (10.03.2011)
Ugle på østlandet/ Ski
Var på vei hjem fra stallen her på søndag i fem tiden. Plutselig flyr det ut en ugle forann meg. Bare lurte litt på åssen ugle dette kunne være? den var ikke sånn alt for stor men ikke så liten heller.
og var hvit med brun/svarte spetter i fjærene.
Trodde heller ikke at ugler var ute på dagtid? Den lettet fra en liten granbusk..
K. (10.03.2011)
Svar:
Ugler kan jakte om dagen, men de jakter helst i skumring eller om natta. Det er ikke mulig å si sikkert hva du har sett, men adferden kan tyde på at det kan ha vært en perleugle som ble skremt ut fra granbusken.
Roar Solheim (10.03.2011)
Gråsisik
Hei :-)
Der jeg bor (Rena) virket det som gråsisiken var helt borte i en årrekke, mens den begynte å komme å komme tilbake for to år siden og i vinter har det vært veldig mange å se på fuglebrettet. Er dette en generell trend, eller er det bare noe jeg innbiller meg?
mvh
Olav
N.N (10.03.2011)
Svar:
Gråsisik varierer i antall, og dette styres nok av frøsetting bl. a. på bjørketrær. Gråsisikene kommer også invasjonsartet i store antall enkelte vintre, så du har observert deler av en slik varierende syklus.
Roar Solheim (10.03.2011)
Stjertmeis
Har i mange år sett flokker med stjertmeis i nærområdet. De er flagrende, men jeg ville tippet på mellom 15 og 20 stykker.
I dag, 10.03.2011, observerte jeg for første gang stjertmeis på meiseboller jeg her hengende i en hassel rett utfor huset. I løpet av dagen så jeg den tre ganger. Kan det bety at jeg nå vil få flere besøk etter hvert? Jeg blir like glad hver gang en ny art finner foringsplassen!
J.G.S. (10.03.2011)
Svar:
Nei, det kan du dessverre ikke regne med. Stjertmeisen er en ganske sjelden brettgjest, men av og til dukker den opp. Kanskje er dette en ekstra sulten fugl, eller kanskje den er alene. Men den vil neppe holde seg ved forplassen din over lengre tid. Nyt synet av den så lenge du kan.
Roar Solheim (10.03.2011)
Mating av Stokkender?
Hei. Jeg lurte på om hva slags mat det er greit å gi Stokkender nå på vinteren? Det er mye is i området og de ligger oppe på isen hver dag. Det ser ikke ut som om de får tak i noe selv. Mvh Gunnar
G. (09.03.2011)
Svar:
Mange forer stokkender med brød, men vanlig hønsefor er også bra andemat.
Roar Solheim (09.03.2011)
hønsegård
Fikk lyst til å starte opp på nytt med noen få hobbyhøner. Utvider et område som er brukt til kaniner. Men det er i utgangspunktet bare vel 0,5 m høyt. Mener du at det blir "dyrplageri" med så lav innhegning for hønene , eller bør jeg gå mer i høyden ?
Hilsen Per
N.N (09.03.2011)
Svar:
Høner bør kanskje kunne få mulighet til å fly opp på en vagle opp fra bakken - dette pleier mange høner å like. Derfor ville jeg ha laget i det minste en del av uteburet med 1 til 1,5 meters høyde. Bygg uteburet med skikkelig kyllingnetting gravd ned minst 30-40 cm i bakken rundt hele buret, og forsterk den nedre delen med helsveiset revenetting (ca 50-70 cm opp fra bakken), da klarer ikke rev og grevling å grave eller bite seg inn til hønene. I tillegg må taket enten ha sterk metall kyllingnetting, eller tak av gjennomsiktig bølgeplast slik at ikke hønsehauk får tilgang til hønene. Dette sikrer hønene mot hønespisere, som alltid vil oppdage og tiltrekkes av høner!
Roar Solheim (09.03.2011)
Stokkand og myting
Har jeg forstått dette riktig: Stokkandhannen skifter fjærdrakt 2 ganger i året, første gang når den skifter til eklipsedrakt i juli (mens hunnen ruger) og annen gang mens den skifter til praktdrakten i sept/okt. Mens hannen har ekslipsedrakt mister den sving/flygefjærne, og den kan ikke fly de 3-4 ukene disse trenger på å vokse ut igjen. Jeg har lest at stokkanda får nye svingfjær 2 ganger i året, dette kan vel ikke være riktig? (2 perioder uten å kunne fly!)
Stokkandhunnen står det lite om i feltbøker. Har hun samme farge/drakt hele året? Hvordan og når myter/skifter hun ut fjærdrakten? Jeg leser at hun skifter ut svingfjærne når ungene har blitt store, i starten av august, men hva med kroppsfjærne? Hilsen Forvirret
E.T. (09.03.2011)
Svar:
Hos endene skiftes kroppsfjærene to ganger i løpet av året. Vingefjærene skifter de derimot bare en gang. Opprinneligt har endene kanskje hatt vinter- og sommerdrakt slik rypene har, og så har tiden den ene drakten (eklipsedrakten) varer, blitt kraftig kortet inn, slik at endene har en hekkedrakt mesteparten av året. Også hunnene skifter nok kroppsfjær på denne måten, men her er begge draktene like, så du ser ikke en tydelig eklipsedrakt som hos hannene.
Roar Solheim (09.03.2011)
sanglerke
Igår så jeg 18 lerker i treet ved foringsplassen der jeg bor.Leste i fugleoka mi at de ikke sitter i trær, stemmer det? Hilsen Kirsten.
N.N (09.03.2011)
Svar:
Helt riktig, så dette er nok ikke sanglerker. Derimot kan det være andre småfugler. Sjekk f. eks. gulspurv - de kan ligne noe i flekkmønster på kroppen.
Roar Solheim (09.03.2011)