Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 42 687 til 42 694 av totalt 49 892 spørsmål «forrige neste»
maten til flaggspettene
hei jeg lurer på hvordan flaggspetten finer larver ini trestamen? og hvordan den hvet at det er en ine?
K. (20.03.2011)
Svar:
Spettene hakker mot trestammen. Hvis det er en larve under barken, hører spetten på lyden den lager at det er et hulrom under barken (prøv å tromme med fingrene mot en tom og en full boks eller eske - da hører du forskjell du også). Spetten HØRER altså hvor insektlarvene er, og så hakker de seg inn akkurat der.
Roar Solheim (20.03.2011)
Foring - til nytte eller til skade
Mange av oss forar fuglar og har stor glede av å studera fuglane når dei kjem og et.
Men kor nyttig er egentleg foringa? Skapar foring ein ubalanse i naturen? Vert det kunstige opphopingar av fuglar kring foringsplassane? Kan foringsplassane verta ein oppsamling av skadelege parasittar og farlege sjukdomar? Får rovfuglar og -dyr eit enkelt spel?...
For lenge sidan høyrde eg ein påstand om at foring ofte var meire til skade eller nytte for fuglebestandane. I kva grad kan ein seia at det er slik?
E.E. (20.03.2011)
Svar:
Du stiller et veldig viktig og fundamentalt spørsmål, som det ikke er lett å finne eller gi svar på. Foring medfører klart at enkelte arter har økt i antall og utbredelse de siste 40 år (spettmeis, kjernebiter), mens andre sikkert overvintrer i større antall (svarttrost, rødstrupe), men så kan man jo spørre om det er positivt eller negativt (?). Foring skaper en unaturlig situasjon med matkonsentrasjoner, som både har positive og negative sider. For det enkelte fugleindivid er nok vinterforing positivt, slik at disse fuglene enklere kan overleve en streng vinter. Jeg pleier å si at det viktigste argumentet FOR å fore fugler, er at det gir OSS mennesker nærkontakt med fuglene, og mange flotte naturopplevelser. Det er i seg selv et godt nok argument, for positive opplevelser gir grunnlag og forståelse for å ta vare på naturen og dyrelivet omkring oss. Nærkontakt med fugler for barn og unge gir grunnlag for naturkontakt, som er viktig bådfe for naturen og for oss mennesker, ikke minst for alle som vokser opp i byer og tettsteder. Derfor kan vi nok fore fuglene med god samvittighet, selv om dette kan noen negative sider også.
Roar Solheim (20.03.2011)
beskyttende fugler
Er det noen fuglearter som er spesielt kjent for å være svært beskyttende mot sitt avkom, har en lang oppdragelsestid osv?
V. (15.03.2011)
Svar:
De aller fleste fuglearter beskytter sitt avkom svært godt. De som forer uyngene sine lengst, er nok store rovfugler og en del sjøfugler (som f. eks. pingviner og albatrosser).
Roar Solheim (19.03.2011)
Kanada gjess
Hvordan og når kom Kanada gjess til Norge?
Jeg har en gang blitt fortalt at det var sterke krefter fra jakt- og fiskemiljøet som sto bak dette.
N.N (16.03.2011)
Svar:
Kanadagjess ble innført fordi njegerne ønsket en stor gåseart å jkte på. Søk ellers opplysninger på wikipedia eller andre plassert på nettet.
Roar Solheim (19.03.2011)
Undulat
Vi har en undulat hjemme han har en slaks skorpe ved siden av nebbet og vi vet ikkje hva vi skal gjøre og hva betyr det at en undulat sitter og vipper på hale stjerten ??
Søker svar fort 1000 takk ;)
M.S.H. (17.03.2011)
Svar:
Søk på undulatsider, f. eks. undulat.no
Roar Solheim (19.03.2011)
spørsmål :)
Hva er den mest spennende fuglen i Norge?
E.L.H. (18.03.2011)
Svar:
Umulig å gi svar på, for en slik betegnelse er helt avhengig av øynene som ser - en svært subjektiv opplevelse - en hver fugleart kan kvalifisere til betegnelsen!
Roar Solheim (19.03.2011)
Vipe
Var på Isterfossen (Isteren i Engerdal kommune)den 16.03.11 for å fotografere fossekall. Oppdaget da ei enslig vipe på iskanten. Lurer bare på om det er vanlig at den befinner seg i type fjellbiotop på denne tiden av året? Vet at den nok har ankommet flere steder allerede, men kan ikke huske å ha sett den her??
N.N (18.03.2011)
Svar:
De tidligste vipene kan fly langt opp i fjellnære strøk for å sjekke om det er noen barflekker hvor de kan finne mqat. Kommer snø og kulde, kan de fly ned i lavlandet igjen.
Roar Solheim (19.03.2011)
Hundeurin og grankorsnebb
Vi har en "koloni" grankorsnebb rundt husene, og vi har også en hund.
Der hunden hat tisset i snøen, kommer grankorsnebben og spiser opp alt som er gult. Det blir groper i snøkantene der de har sittet og hakket, de spiser opp nesten alt det gule... Har aldi sett noen andre fugler har gjort dette, hvorfor er grankorsnebben så gal etter dette ?
M.H. (19.03.2011)
Svar:
Korsnebber og finkefugler som har spesialisert seg på å spise frø, får underskudd av nitrogen i kosten. Dette får de i seg bl. a. ved å spise urin. Adferden er kjent fra flere finkefugler, men er spesielt vanlig å se hos korsnebber. Et innslag på Ut i Naturen (TV) for noen år siden tok opp fenomenet.
Roar Solheim (19.03.2011)