Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 270 til 49 277 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
Tjeld som hekker på terrassen utafor vinduet på jobben
2 unger er nå ca ei uke gamle og vokser fort. Terrassen er stor, og det er pukk innmed veggen hvor den la eggene.
Det leder en trapp fra terrassen ned til parkeringsplassen her som ligger mellom terasseveggen, som er høy, og et lite skogbryn.
Den ene ungen har kommet seg ned på parkeringsplassen, og foreldrene har leded den inn i skogbrynet. Den andre ungen går fortvilet frem og tilbake på terrassen.
Spm: Er det et uhell, eller er det meningen at ungene skal flyttes etter ei lita uke? Vil foreldrene lokke den gjenværende ungen til å gå ned trappa (ikke enkelt det,da)?
C.F. (30.06.2006)
Svar:
Hei!
Etter at ungene til vadefuglene (inkl tjeld) er klekt, kan de etter en dag eller to ha flyttet seg ganske langt fra reirstedet. Dette fordi vadefugleungene er såkalte reirflyktere som vil forlate reiret så snart de er tørre etter klekking. Den ungen som er igjen på terassen er nok under oppsikt av foreldrene, og ungene trenger ikke å være samlet hele tiden. Den vil nok ganske snart forsvinne fra terassen om alt foregår normalt.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Trekkfugl
Hvordan hvet en trekkfuglen hvor den skal fly??
N.N (20.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Dvergfluesnapper
Kan du si meg litt om Dvergfluesnapperen? eller gi meg en link til en side?
(jeg skriver en oppgave)
N.N (20.09.2006)
Svar:
Hei!
Dvergfluesnapperen er en meget sjelden art i Norge, og på nettstedet under kan du finne stoff om den. Årlig antall funn (individer) i Norge av arten har ligget på 7-16 ind. de siste 15 åra.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=21Tore Reinsborg (20.09.2006)
Hørefrekvenser
Hvilke frekvenser hører fugler? Er spesielt interesert i trost og skjære hvis det varierer fra fugletype til fugletype.
N.N (04.07.2006)
Svar:
Hei!
Trostefugler og skjære har lydytringer som ligger i området ca 1-8 kHz. Lydytringene til uglene ligger ofte i samme frekvensområde, og de oppfatter lyd i samme frekvensområde som mennesket. Likevel har uglene mye større evne til å oppfatte lyd enn mennesket og andre fugler. Dette kommer av at ørene har en spesiell anatomi, er komplisert oppbygd, og at øregangene sitter asynkront plassert på kraniet. Videre kan de bruke fjærene på "ansiktssløret" til å lede lyden.Tore Reinsborg (20.09.2006)
stemmer det ikke at hvis du tar på en fugle unge, at mamman ikke vil ha ungen lenger?
hei. jeg fikk svar på mitt spm tidligere om at det var en fugleunge (måke)som hadde detti net fra taket og tidligere da så lurte jeg på og måkemamman kunne ta den oppå taket igjenn. som svar fikk jeg at det hadde hvert en god gjerning hvis jeg satte den på taket igjen.
men stemmer det ikke at hvis jeg rører ved den så vil ikke mamman ha den lenger. og hvor lenge kan en måkeunge overleve uten mat?
C. (08.07.2006)
Svar:
Hei!
Foreldrene til måkeungene vil ikke forlate dem hvis man rører dem, men det beste for måkeungene er at de får være i fred og at man trekker seg unna slik at foreldrene kan mate dem uforstyrret. Hvis måkeungene ikke får mat i løpet av en dag, er det ikke sikkert de overlever.Tore Reinsborg (20.09.2006)
SVALEREIR
Hei
For noen uker siden fjernet vi låven vår og da dette pågikk fløy det en en sverm av svaler rundt låven. Vi skjønte straks at de måtte ha reir i låven. I ettertid har svalene bygget reir i garasjen vår, og lager et yrende liv både i garasjen og rundt oss på terassen. Vi har også katter og en av kattene blir jaget av svalene. Katten er skikkelig redd for dem og våger nesten ikke gå ut. Svalene virker nærmest aggressive til tider. Er det noe vi kan gjøre for å bli kvitt svalene? Er det noen fare for at de kan angripe kattene eller evt. oss?
M. (10.07.2006)
Svar:
Hei!
Det er veldig sannsynlig at reirene til svalene ble ødelagt i det dere fjernet låven, og så har de startet på nytt i garasjen deres. Det er ingen fare for at svalene vil gjøre alvorlige angrep mot dere, og kattene vil neppe ta skade av at svalene hekker i nærheten. Det motsatte er mer sannsynlig. Hvis dere absolutt ikke vil ha svalene i garasjen, bør dere sørge for at den er lukket og ikke har hull som svalene kan komme inn gjennom. En fordel ved å ha svaler i nærmiljøet, er at de er vakre, de gir miljøet liv og samtidig tar de mye insekter.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Kvinandegg.
Hei, i år har jeg for første gang hatt kvinand i kasse. 7 egg i mai, bare eggeskall i juni. Har ikke sett noen unger på vannet. Spørsmålet er om kvinand flyr ut skallene fra reiret som andre fugler eller om de bare blir liggende? Eventuelt kan jo måren ha vært innom?
C. (11.07.2006)
Svar:
Hei!
Eggskallene hos ender blir liggende igjen i reiret etter klekking, og ungene forlater reiret innen ett til ett og et halvt døgn etter klekking. Måren er blant eggrøverne i dyreriket, så det kan ikke utelukkes at den kan ha forsynt seg av dem.Tore Reinsborg (20.09.2006)
Skarv
Hei! Eg veit at phalacrocorax er samansett av gresk φαλακρός skalla og latin corax ramn, men kva referer dette slektsnamnet til? Finst der ein skalla underart av phalacrocorax?
Å. (25.07.2006)
Svar:
Til å svare på dette spørsmålet har vi fått god hjelp av Per Ole Syvertsen som sitter i Norsk Navnekomitè for fugl, og han sier følgende om latin-navnet til skarven: Når det gjelder spørsmålet om hvorfor skarvene har fått et slektsnavn som skulle antyde at fuglene er skallet tror jeg det henger sammen med farger og ikke mangel på fjær. Voksne storskarver (typearten for slekta) har et varierende antall hvite fjær på issen og i nakken i hekketida, som regel flere hos gamle fugler enn hos yngre. Det er sannsynligvis denne illusjonen av skallethet som ligger til grunn for assosiasjonen. Vi finner en lignende situasjon blant alkefuglene, idet Synthliboramphus antiquus, på norsk nordstarik, i vitenskapelig og engelsk nomenklatur er navnsatt ut fra en tilsvarende karakter. Jobling forklarer antiquus slik: "L. antiquus, ancient; ref. the white-streaked collar and neck of the Ancient Murrelet Synthliboramphus, imparting an 'old' look."
Tore Reinsborg (20.09.2006)