Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 435 til 49 442 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Hakkespett
Jeg har observert en (flagg)spett som hadde spettet bryst, nesten som gråtrost, men fikk ikke observert hodet. Var det en mellomspett? eller kan det være en ungfugl?
B.O.T. (29.06.2006)
Svar:
Hei!
Mellomspetten finnes normalt sett ikke i Norge, så det er neppe denne arten du har sett. Hvis det var en svart og hvit spett du har sett og som hadde spettet bryst, er det mest sannsynlig at du har sett en tretåspett. Du kan lese mer om tretåspetten på dette nettstedet:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=223Tore Reinsborg (21.09.2006)
Flotte tårnseilere, men et problem
Vi har gleden av å kunne se opp mot himmelen på sommerstid og se den fylt av flotte tårnseilere. Men, det er et lite problem med de, de bor nemelig under taksteinen i nabohuset og har innflygningsplass i gårdsplassen vår. I den senere tid virker de som om de ønsker å beskytte dette området, og beveger man seg ut på gårdsplassen etter 20.00 på kvelden og frem mot midnatt, oppleves det som om man har en flyartelleri mot seg som er i konstant angrep. Enkelte ganger er det så ille at hvis man ikek dukker, så er det nesten så man blir truffet.
Spørsmålet mitt er todelt, et for nysgjerrighet og et for å få hjelp.
1. Hvilken fart har disse seilerne når de går ned og stuper?
2. Finnes det noen råd for å slippe deres stadige angrep i gårdsplassen og hagen?
N.N (29.06.2006)
Svar:
Hei!
Tårnseilerne kan nok ihvertfall komme opp i en fart av 100 km/t. Det finnes beskrivelser av at tårnseilerne har angrepet handa hvis man har stukket den inn i selve reiret, men det er for oss ikke kjent at mennesket har blitt direkte angrepet av tårnseilere. Tårnseilerne finner mye av næringa i nærheten av reirstedet, så det er mer trolig næringssøk rundt huset (kan se ut som angrep) som har funnet sted.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Tjeld som hekker på terrassen utafor vinduet på jobben
2 unger er nå ca ei uke gamle og vokser fort. Terrassen er stor, og det er pukk innmed veggen hvor den la eggene.
Det leder en trapp fra terrassen ned til parkeringsplassen her som ligger mellom terasseveggen, som er høy, og et lite skogbryn.
Den ene ungen har kommet seg ned på parkeringsplassen, og foreldrene har leded den inn i skogbrynet. Den andre ungen går fortvilet frem og tilbake på terrassen.
Spm: Er det et uhell, eller er det meningen at ungene skal flyttes etter ei lita uke? Vil foreldrene lokke den gjenværende ungen til å gå ned trappa (ikke enkelt det,da)?
C.F. (30.06.2006)
Svar:
Hei!
Etter at ungene til vadefuglene (inkl tjeld) er klekt, kan de etter en dag eller to ha flyttet seg ganske langt fra reirstedet. Dette fordi vadefugleungene er såkalte reirflyktere som vil forlate reiret så snart de er tørre etter klekking. Den ungen som er igjen på terassen er nok under oppsikt av foreldrene, og ungene trenger ikke å være samlet hele tiden. Den vil nok ganske snart forsvinne fra terassen om alt foregår normalt.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Trekkfugl
Hvordan hvet en trekkfuglen hvor den skal fly??
N.N (20.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Dvergfluesnapper
Kan du si meg litt om Dvergfluesnapperen? eller gi meg en link til en side?
(jeg skriver en oppgave)
N.N (20.09.2006)
Svar:
Hei!
Dvergfluesnapperen er en meget sjelden art i Norge, og på nettstedet under kan du finne stoff om den. Årlig antall funn (individer) i Norge av arten har ligget på 7-16 ind. de siste 15 åra.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=21Tore Reinsborg (20.09.2006)
Hørefrekvenser
Hvilke frekvenser hører fugler? Er spesielt interesert i trost og skjære hvis det varierer fra fugletype til fugletype.
N.N (04.07.2006)
Svar:
Hei!
Trostefugler og skjære har lydytringer som ligger i området ca 1-8 kHz. Lydytringene til uglene ligger ofte i samme frekvensområde, og de oppfatter lyd i samme frekvensområde som mennesket. Likevel har uglene mye større evne til å oppfatte lyd enn mennesket og andre fugler. Dette kommer av at ørene har en spesiell anatomi, er komplisert oppbygd, og at øregangene sitter asynkront plassert på kraniet. Videre kan de bruke fjærene på "ansiktssløret" til å lede lyden.Tore Reinsborg (20.09.2006)
stemmer det ikke at hvis du tar på en fugle unge, at mamman ikke vil ha ungen lenger?
hei. jeg fikk svar på mitt spm tidligere om at det var en fugleunge (måke)som hadde detti net fra taket og tidligere da så lurte jeg på og måkemamman kunne ta den oppå taket igjenn. som svar fikk jeg at det hadde hvert en god gjerning hvis jeg satte den på taket igjen.
men stemmer det ikke at hvis jeg rører ved den så vil ikke mamman ha den lenger. og hvor lenge kan en måkeunge overleve uten mat?
C. (08.07.2006)
Svar:
Hei!
Foreldrene til måkeungene vil ikke forlate dem hvis man rører dem, men det beste for måkeungene er at de får være i fred og at man trekker seg unna slik at foreldrene kan mate dem uforstyrret. Hvis måkeungene ikke får mat i løpet av en dag, er det ikke sikkert de overlever.Tore Reinsborg (20.09.2006)
SVALEREIR
Hei
For noen uker siden fjernet vi låven vår og da dette pågikk fløy det en en sverm av svaler rundt låven. Vi skjønte straks at de måtte ha reir i låven. I ettertid har svalene bygget reir i garasjen vår, og lager et yrende liv både i garasjen og rundt oss på terassen. Vi har også katter og en av kattene blir jaget av svalene. Katten er skikkelig redd for dem og våger nesten ikke gå ut. Svalene virker nærmest aggressive til tider. Er det noe vi kan gjøre for å bli kvitt svalene? Er det noen fare for at de kan angripe kattene eller evt. oss?
M. (10.07.2006)
Svar:
Hei!
Det er veldig sannsynlig at reirene til svalene ble ødelagt i det dere fjernet låven, og så har de startet på nytt i garasjen deres. Det er ingen fare for at svalene vil gjøre alvorlige angrep mot dere, og kattene vil neppe ta skade av at svalene hekker i nærheten. Det motsatte er mer sannsynlig. Hvis dere absolutt ikke vil ha svalene i garasjen, bør dere sørge for at den er lukket og ikke har hull som svalene kan komme inn gjennom. En fordel ved å ha svaler i nærmiljøet, er at de er vakre, de gir miljøet liv og samtidig tar de mye insekter.Tore Reinsborg (20.09.2006)