Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 261 til 49 268 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
nebbet
hva skjer viss en fugl bryter nebbet?
T. (27.06.2006)
Svar:
Hei!
Hvis en fugl bryter av hele nebbet, vil den nok dø innen kort tid da den ikke vil få i seg næring. Hvis nebbet får en liten brist eller bare ytterste delen av nebbet brytes av kan det gå bra, da det vil gro ut igjen.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Underlig lyd
Hei. For en tid tilbake hørte vi en underlig lyd ved Rotsethornet i Volda, først en gang, så igjen da vi passerte samme sted kanskje tjue minutter senere. Litt før så vi en ørn sveve ved toppen av fjellet og senere så vi en fjellvåk mye lenger nede. Lyden var tydelig, vibrerende og varig. Jeg tenkte på vinden som uler og på en alarm, men en myk og levende en. Jeg har hørt på lydopptak av ulike ørner og av fjellvåken på Internett, men disse er mye mer skrikende og støtvise enn lyden vi hørte. Kan du hjelpe?
J. (27.06.2006)
Svar:
Hei!
Selv om du så rovfugler i området, trenger det ikke å være disse du har hørt. Det er vanskelig å vurdere hva du kunne ha hørt, men et tips kan være å lytte til lydopptak av diverse vadefugler som hekker i fjellet. Et tips være å lytte til lydopptak av arter som fjæreplytt, heilo, boltit, myrsnipe, grønnstilk og rødstilk.Tore Reinsborg (21.09.2006)
EN NY GJEST I HAGEN.
Hei! jeg synes det er artig å lære seg de forskjellige fuglene å kjenne. De vi har på matbrettet om vinteren og de som kommer hit om sommeren. Når det dukker opp en ny fugl er det alltid artig å slå opp i fugleboka. I år har jeg fått en litt spesiell gjest i hagen. Jeg kan ikke finne den i oppslagsboka. Issen er hvit og resten av hodet er svart,vingene er grå,mens brystet er rødbrunt. Kan hende at jeg ikke er helt tydelig med fargene på vinger og bryst da den er liten og kjapp. Størrelsen er kanskje som en blåmeis eller så. Den er helt ny for meg.Håper dere kan gi meg en liten ledetråd.
G. (28.06.2006)
Svar:
Hei!
Det kan ha vært en svartmeis du har sett. Et bilde av den finner du på nettstedet under.
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=483Tore Reinsborg (21.09.2006)
Hakkespett
Jeg har observert en (flagg)spett som hadde spettet bryst, nesten som gråtrost, men fikk ikke observert hodet. Var det en mellomspett? eller kan det være en ungfugl?
B.O.T. (29.06.2006)
Svar:
Hei!
Mellomspetten finnes normalt sett ikke i Norge, så det er neppe denne arten du har sett. Hvis det var en svart og hvit spett du har sett og som hadde spettet bryst, er det mest sannsynlig at du har sett en tretåspett. Du kan lese mer om tretåspetten på dette nettstedet:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=223Tore Reinsborg (21.09.2006)
Flotte tårnseilere, men et problem
Vi har gleden av å kunne se opp mot himmelen på sommerstid og se den fylt av flotte tårnseilere. Men, det er et lite problem med de, de bor nemelig under taksteinen i nabohuset og har innflygningsplass i gårdsplassen vår. I den senere tid virker de som om de ønsker å beskytte dette området, og beveger man seg ut på gårdsplassen etter 20.00 på kvelden og frem mot midnatt, oppleves det som om man har en flyartelleri mot seg som er i konstant angrep. Enkelte ganger er det så ille at hvis man ikek dukker, så er det nesten så man blir truffet.
Spørsmålet mitt er todelt, et for nysgjerrighet og et for å få hjelp.
1. Hvilken fart har disse seilerne når de går ned og stuper?
2. Finnes det noen råd for å slippe deres stadige angrep i gårdsplassen og hagen?
N.N (29.06.2006)
Svar:
Hei!
Tårnseilerne kan nok ihvertfall komme opp i en fart av 100 km/t. Det finnes beskrivelser av at tårnseilerne har angrepet handa hvis man har stukket den inn i selve reiret, men det er for oss ikke kjent at mennesket har blitt direkte angrepet av tårnseilere. Tårnseilerne finner mye av næringa i nærheten av reirstedet, så det er mer trolig næringssøk rundt huset (kan se ut som angrep) som har funnet sted.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Tjeld som hekker på terrassen utafor vinduet på jobben
2 unger er nå ca ei uke gamle og vokser fort. Terrassen er stor, og det er pukk innmed veggen hvor den la eggene.
Det leder en trapp fra terrassen ned til parkeringsplassen her som ligger mellom terasseveggen, som er høy, og et lite skogbryn.
Den ene ungen har kommet seg ned på parkeringsplassen, og foreldrene har leded den inn i skogbrynet. Den andre ungen går fortvilet frem og tilbake på terrassen.
Spm: Er det et uhell, eller er det meningen at ungene skal flyttes etter ei lita uke? Vil foreldrene lokke den gjenværende ungen til å gå ned trappa (ikke enkelt det,da)?
C.F. (30.06.2006)
Svar:
Hei!
Etter at ungene til vadefuglene (inkl tjeld) er klekt, kan de etter en dag eller to ha flyttet seg ganske langt fra reirstedet. Dette fordi vadefugleungene er såkalte reirflyktere som vil forlate reiret så snart de er tørre etter klekking. Den ungen som er igjen på terassen er nok under oppsikt av foreldrene, og ungene trenger ikke å være samlet hele tiden. Den vil nok ganske snart forsvinne fra terassen om alt foregår normalt.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Trekkfugl
Hvordan hvet en trekkfuglen hvor den skal fly??
N.N (20.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Dvergfluesnapper
Kan du si meg litt om Dvergfluesnapperen? eller gi meg en link til en side?
(jeg skriver en oppgave)
N.N (20.09.2006)
Svar:
Hei!
Dvergfluesnapperen er en meget sjelden art i Norge, og på nettstedet under kan du finne stoff om den. Årlig antall funn (individer) i Norge av arten har ligget på 7-16 ind. de siste 15 åra.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=21Tore Reinsborg (20.09.2006)