Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 395 til 49 402 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
HAR SETT STILLITS Å SPISE I DAG PÅ ET FURUTRE, OG LURER PÅ HVA KUNNE DEN SPIST FRA FURU TRE I JUNI?
D. (04.06.2006)
Svar:
Hei!
Stillitsen lever i stor grad av frø, særlig av kurvplanter som borrer, tistler, løvetann, knoppurt, dessuten bjørk, or, alm og furu. Om sommeren tar den i tillegg en del insekter, så det kan også ha vært det den har vært ute etter da du så den i furutreet.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Spørsmål:
Kanskje et litt merkelig spørsmål, men hjemme har vi spurverede med unger under takrennen. Har lagt merke til at foreldrene har med seg avføringen til ungene(i en slags pose/hinne) når de kommer ut av redet etter å ha vært inne med mat. Lurer på hvordan det i praksis foregår. Kommer avføringen i en slags pose/hinne, og er dette bare når spurvene er små?
L. (05.06.2006)
Svar:
Hei!
Det er flere arter av spurvefugler hvor ungeekskrementene kommer ut i en pose/hinne. Foreldrefuglene vil frakte disse ut etter at de har foret ungene, og i enkelte tilfeller kan de spise disse posene. Dette vil gjøre det lettere for fuglene å holde reiret rent, da ferske ekskrementer vil tilgrise fjærdrakten. Ekskrementene kommer ut i en slik pose/hinne ihvertfall så lenge ungene er i reiret, men en stund etter utflygning vil ikke ekskrementene komme ut i en slik pose/hinne.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Spørsmål:
Hei
fott side dette her!Jeg bor på Filefjell her er rikt fugleliv--- gikk tur og kunne nesten ta på gjøken -- betyr det noe og se den så nær?-Tror du at disse er der fordi jeg ser et par ørner som sikkert passer på redet sitt- tar gjøken egg fra reir? Uffa meg sier jeg da er de ikke så uskyige som de låter..
L.K. (06.06.2006)
Svar:
Hei!
Gjøken bytter ut ett av vertens egg med ett av sine egne. Den legger kun egg i småfuglers reir, så det ørneparets reir/egg du nevner, vil helt sikkert få være i fred for gjøken. Gjøkegget klekkes relativt tidlig i forhold til vertens egne egg, og gjøkungen vil straks gå i gang med å kaste ut de andre eggene/nyklekte ungene når den er klekt ut. Den blir da alene om all maten som steforeldrene kommer med.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Stær spørsmål
jeg har fått står under taksteinen min. skulle jage fulglene vekk før de fikk unger der men var vist forsein til d,så no har jeg en hel haug med fulger under taksteinen min. men nå ser ikke huset mitt klokt ut,full i fugle bæsj og urin,renner nedover treverket,ser skikkelig fælt ut,bildene ser ikke kloke ut,bilene har vi no flyttet bort til naboen.vinduene er også fulle i bæsj,ikke kan eg tørke klær ute heller. det jeg lurer på er om hvor lenge de har planer om å bo der?før de flyr vekk med små tippene. huset er nytt og ikke malt ennå og vi viste ikke at de kom seg inn der de harkommet seg inn. hadde vi vist dette når vi flyttet inn hadde vi tettet igjenn disse smutthullene. har ikke hjerte til å hive de ut når de er så liten,de har vært der i noen uker no og hjeg har ennå ikke sett at de har vært ute ennå(ungene altså) håper påsvar. hilsen en som egentlig ikke er noe glad i sånne dyr
N.N (07.06.2006)
Svar:
Hei!
Stærungene blir i reiret i ca tre uker før de flyr ut. Med tanke på å unngå tilgrising av vegger/vinduer neste år, bør den aktuelle reirplassen tettes til. Dette fordi stæren kan bruke samme reirhull flere år i strekk. Et godt alternativ kan være å henge opp noen stærkasser i nærheten, da stærene kan benytte seg av en av dem i stedet.Tore Reinsborg (26.09.2006)
hvilken fugl kan det ha vært?
Hei.
Var på hytta i Uvdal i pinsen og under en rast ved et fjellvann i ca.900 m høyde kom det en liten fugl som holdt en flott konsert før oss.Sangen var nydelig å høre på med fem-seks forskjellige sekvenser.Vi fikk desverre ikke se den ordentlig,men en av sekvensene var så spesiell at dere kanskje kan ane hva dette kan ha vært for en fugl.Tenk deg at du har en eggedeler med kun to strenger og at du drar en negl over disse to strengene,og du vil få en rar ,litt metallisk lyd.Vi mener også at fuglen "sto stille" i lufta før den satte seg inn i et tre og begynte på konserten.
A.R. (06.06.2006)
Svar:
Hei!
Det er meget mulig at det er en av fjellets flotteste fuglearter -blåstrupen, dere hørte på deres rast ved fjellvatnet. Denne arten har i tillegg til en fargesprakende fjærdrakt, også en veldig flott og variert sang. På samisk heter den forøvrig cuodegielat som betyr "den som kan hundre språk". Det er muligens den sølvbjelle-aktige lyden kli-ling kli-ling kli-ling dere beskriver. Blåstrupen hermer også etter andre arter i sangen. På disse nettstedene kan du lese mer om blåstrupen:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=959
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=7Tore Reinsborg (26.09.2006)
Lomvi
Hvor gammel kan en lomvi bli, og hvor mange unger kan den få i løpet av livet?
T.V. (24.09.2006)
Svar:
Hei!
Den eldste registrerte lomvien i Europa ble 32 år og 1 måned gammel. I en undersøkelse på norske lomvier ble det funnet at 28,6 % overlever til sitt femte leveår, og det er først når de er 4-5 år gamle at de hekker for første gang. Det har vært en sterk negativ utvikling i lomvibestanden i Norge siden midten på 1980-tallet, og dette skyldes stor dødelighet på voksne fugler som følge av bl.a. drukning i fiskegarn og kollapsen i loddebestanden. De nevnte forhold gjør at sannsynligheten for at en lomvi som er i sitt første leveår skal kunne få fram avkom er mindre enn at den ikke får fram avkom. Lomvien legger ett egg per sesong, og i teorien vil en lomvi som f.eks blir 30 år kunne få fram ca 25 unger hvis den lykkes hver hekkesesong.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Apeørn
Hvor i Fillipinene finnes det apeørn????
S. (25.09.2006)
Svar:
Hei!
Apeørna finnes i skoger på øyene Luzon, Samar, Leyte og Mindanao på Filippinene. På dette nettstedet kan du lese mer om den utrydningstruede fuglearten:
http://www.animalplanet.no/fugler/asia/apeoern/index.shtmlTore Reinsborg (26.09.2006)
svaner
kan jeg få vite fakta om svaner? når de legger egg, hvor lenge de lever, hvor store de kan bli og hvor mye de veier?
N.N (07.06.2006)
Svar:
Hei!
I Norge hekker to svane-arter. I Sør-Norge hekker stort sett knoppsvanen, mens sangsvanen hekker for det meste fra Trøndelag og nordover i landet. Disse to svanene er omtrent jevnstore, og en polsk knoppsvane veide hele 22,5 kg. Stort sett veier svanene noe mindre enn denne ekstremvekten, og ofte kan de være lettere enn 10 kg. Vingespennet på svanene er noe i overkant av 200 cm. Den eldste registrerte svanen i Europa var en knoppsvane som ble 19 år og 5 måneder gammel. Knoppsvanen legger eggene sine vanligvis i starten av mai, mens sangsvanen som hekker lenger nord legger eggene i tidsrommet fra midten av mai til midten av juni. Du kan lese mer om svanene på disse nettstedene:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1490
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=94&vis=
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=154&vis=Tore Reinsborg (25.09.2006)