Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 187 til 49 194 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
fuglekasse
va er mål på blåmeiskasse kan jeg Bruke hull diameter på 33millimeter kan jeg få noen gode internett sider om fuglekasse til blåmeis
S.L. (17.10.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på forskjellige fuglekasser, og blåmeisa har du størst sjanse til å få i den minste typen. Hvis du bruker et hull med diameter 33 mm, er det stor sjanse for at kassen vil bli okkupert av kjøttmeis eller svarthvit fluesnapper, da disse artene som regel vil konkurrere ut blåmeisa. Bruker du imidlertid en kasse med hull av 27-28 mm diameters størrelse, er det bare blåmeis (samt løvmeis og svartmeis) som vil være små nok til å kunne ta de i bruk.
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (18.10.2006)
kjøtmeis
hei va er ruge tempraturen på kjøttmeis og blåmeis egg
N.N (17.10.2006)
Svar:
Hei!
Terskelverdien for eggenes utvikling ligger på ca. 25 grader. Under ruging ligger kroppstemperaturen hos kjøttmeis på i underkant av 40 grader, mens eggenes temperatur ligger på 30-35 grader. Temperaturene vil nok ligge i nærheten av dette hos blåmeis også.Tore Reinsborg (18.10.2006)
Spørsmål:
Hvor liker siv hønen seg
F. (17.10.2006)
Svar:
Hei!
Sivhøna holder helst til i næringsrike innsjøer i lavlandet og ofte i innsjøer med takrør eller dunkjevle rundt. Sivhøna er vanlig bare i Sør-Norge, og nord for Sunnmøre er den sjelden å se. Du kan lese mer om sivhøna på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1264
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=159Tore Reinsborg (17.10.2006)
Tiurleik
Hvor er de største tiurleikene i Norge og i Skandinavia???????
S. (16.10.2006)
Svar:
Hei!
De største tiurleikene ligger i områder hvor det fortsatt er godt med barskog inneholdende blåbærlyng, da dette er hovedpreferert habitat for storfuglen. Videre må det være lite forstyrrelser, da tiuren er sårbar for dette i spilltiden. Tilstedeværelse av furu er også viktig, da furunåler er viktig vinterføde. I Norge har storfuglbestanden spesielt i Sør-Norge gått tilbake siden slutten av 1960-årene. Den viktigste årsaken til dette er sannsynligvis tap av livsviktige biotoper gjennom økt utnytting av skogen, økt ferdsel og forstyrrelse. I Norge er det vanligvis 3-5 tiurer på en leik, og leiker inneholdende over 10 tiurer er neppe vanlig i dag. Ved undersøkelser i Sibir på 1950/60-tallet, ble det funnet at leiker med 10-20 tiurer var vanlig. I Sør-Varanger har det vært gode tider for storfuglen tidligere, da det på en spillplass her ble nedlagt 71 spilltiurer i 1904.Tore Reinsborg (17.10.2006)
Skjæresikker fòringsautomat.
Er plaget med at skjæra tømmer automatene, og jeg tror det bare dreier seg om de som er pyramideformet, eller hva man skal kalle de. Tak og skål under, henger i snor. Har en annen av tre, og den tømmes også mistenkelig fort. Den sparker automaten med begge beina så solsikkefrøene flyr ut, før den setter seg på bakken og spiser. Finnes det automater som den ikke klarer å tømme?
T. (16.10.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du fortsatt vil bruke de automatene du har, kan et tips være å henge automatene innenfor en grind av hønsenetting. Småfuglene vil da kunne krype inn gjennom nettingen og opp i automaten, mens skjæra vil bli avskjært denne muligheten. Hvis du vil kjøpe en ny automat, kan automaten demonstrert på nettstedet under kunne være en løsning.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!ruofo!&rstadv=JTore Reinsborg (16.10.2006)
Landgås??
Har vi en fugl som heter Norsk landgås??
N.N (15.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er ingen gås som offisielt heter Norsk landgås. Av hekkende gjess i Norge har vi kanadagås, grågås og sædgås,og i mindre grad dverggås, hvitkinngås, snøgås og kortnebbgås. Videre observeres regelmessig tundragås, ringgås og stripegås særlig i trekktidene.Tore Reinsborg (16.10.2006)
Skjærereir
Når kan vi felle et rede med et skjærereir uten at det blir konsekvenser for fuglene som bor der og som har bodd der i generasjoner. De bygger på hvert år og jeg synes det er sjarmerende. Andre i borettslaget synes ikke det og vil ha det vekk. Hilsen styrelederen
R.B. (14.10.2006)
Svar:
Hei!
Vi mener det er beklagelig hvis dere fjerner skjære-reiret, og hvis det er delte meninger om dette bør dere la reiret være i fred. Hvis dere fjerner reiret, vil den trolig bygge nytt på samme sted eller like i nærheten allikevel. Skjærene er en del av renholdsverket i naturen, og vil komme til nytte f.eks ved at den plukker opp mye matavfall som vi kaster fra oss i nærmiljøet. Videre så er den da en av de flotteste fuglene vi har rundt oss...Tore Reinsborg (16.10.2006)
Mage hos fugler
Hva heter de 2 magene?
Hvilken funksjon/oppgave har de?
M. (13.10.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (16.10.2006)