Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 49 087 til 49 094 av totalt 49 935 spørsmål


#Diverse

hva veier en nøtte skrike???

jeg lurer på hva en gjennomsnitts nøtte skrike veier??

E. (25.10.2006)

Svar:

En nøtteskrike veier ca 160 gram (variasjon
ca 140-175 gram).

Roar Solheim (25.10.2006)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Liten fugl

Vi har en hytte i Kjose (ved Larvik)der jeg oppserverte i fjord høst en meget liten fugl. Kan ikke huske å ha sett maken. Hvilken fugl tror du det var?

N.N (25.10.2006)

Svar:

Umulig å gi noe svar på dette når du ikke har en
beskrivelse av utseende på fuglen! De to minste
fuglene i Norge er fuglekonge og gjerdesmett.

Roar Solheim (25.10.2006)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hva slags fugl er dette?

Var desverre en fugl som fløy på mitt vindu, ganske liten.
Den har en markant gul og orange stripe på hode og svart på hver side. Hva slags fugl er dette?

N.N (25.10.2006)

Svar:

Hei!
Det var nok en fuglekonge hann som ulykksalig fløy på vinduet ditt. Fuglekongen er forøvrig Norges minste fugl, og det er hannene som har oransje farge i stripa på hodet. Hunnene har bare gult i denne stripa. Du kan se bilde av fuglekonge på nettstedet under.

http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480

Tore Reinsborg (25.10.2006)


#Økologi og atferd

økosystemet

hvilke tre viktige grupper hører til den levende delen av et økosystem0?

S. (24.10.2006)

Svar:

Hei!
I økosystemene inngår fire komponenter i mer eller mindre grad. 1) Produsenter, som hovedsakelig omfatter grønne planter. 2) Konsumenter, som består av dem som spiser plantene så vel som rovdyrene som spiser planteeterne. 3) Nedbrytere (dekompositører), som for eksempel sopp og mikroorganismer. 4) Miljøets påvirkning. Det omfatter både levende (biotiske) faktorer og livløse (abiotiske) faktorer.

Tore Reinsborg (25.10.2006)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hva er dette.?

Orange langt nebb,hvitt brystparti,mørkblå eller mørk kropp?

N.N (24.10.2006)

Svar:

Hei!
Det nærmeste vi kan komme med av forslag til din beskrivelse er tjeld. Hvis det ikke er tjeld, må vi ha mer informasjon om størrelse og naturtype du så den i for å kunne si noe mer om hvilken art du kan ha sett.

Tore Reinsborg (25.10.2006)


#Fugleforing

Foringsplass/Servere?

Hei, jeg har akkuratt lagd en foringsplass for småfugler nå til vinteren. Plassen har: To fuglebrett, 1 stor foringsautomat(tre), og 1 liten foringsautomat.

Mitt spørsmål er: Hva burde jeg servere fuglene hvis jeg skal oppnå å få mange forskjellige fugleslag?

H. (24.10.2006)

Svar:

Det viktigste er at du tilbyr fuglene næringsrik kost som
er lett for fuglene å spise. Det vil i praksis si sol-
sikkefrø, fett og jordnøtter. Jordnøtter (usaltede
peanøtter) bør tilbys i et finmasket metallnett (hell dem
da ut av plastnettene de selges i). Nyretalg av sau
kan også henges ut i metallnett (kyllingnettmasker).
Halve kokosnøtter er god fuglemat. Du kan også smøre
Delfia matfett rett på trestammen - da kan trekryper
og andre komme og forsyne seg.

Roar Solheim (25.10.2006)


#Diverse

Egg

Hva er fargen på eggene til dompappen??

C. (24.10.2006)

Svar:

De er hvite til blåhvite med små, litt utegelmessige sorte prikker, flest rundt den butte endeen av egget.

Roar Solheim (24.10.2006)


#Trekkfugler

fugler og vind

Hvorfor blåser ikke fuglene vekk under sterk vind

N.N (22.10.2006)

Svar:

Hei!
Fugler som er tilknyttet landområder, vil bero under sterk vind. De vil da ofte sitte godt gjemt i trær, busker og kratt til værforholdene bedrer seg. Det hender av og til at fugler kan komme ut av kurs pga sterk vind under trekket, og de vil da kunne havne til dels langt fra opprinnelige leveområder og trekkveger. Mange arter sjøfugl, særlig pelagiske arter som havhest og lirer samt alkefugler, vil drive med vinden da de stort sett er på vingene/i sjøen hele tiden utenom hekkesesongen. Slike fugler kan da opptre tallrikt langs Norskekysten under sterke vestlige vinder, mens de vil drive til havs under sterke østlige vinder. Vinddrevne alkekonger er nesten et årlig fenomen under sterke vestlige vinder i vinterhalvåret. Alkekonger kan da havne langt inne i dalførene i Norge, og mange omkommer trolig.

Tore Reinsborg (24.10.2006)

««første 49 087 - 49 094 av 49 935 siste»»