Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 139 til 49 146 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Redde?
Hei, har mange fuglebrett og automater nå om vinteren i skogen. Mater hver dag. En ting jeg lurer på. Meisene er bare på et brett. Har dette noe med at det er litt lite gjemmesteder rundt de andre? Er det mulig å sette opp en gammel gran eller noe, hvis det da hjelper? Tør de da spise fra de andre bretta?
L.F. (03.11.2006)
Svar:
Dette er det umulig å svare sikkert på uten å selv se områdene du snakker om. Manglende skjul og lang avstand til beskyttende kratt KAN være en årsak, men det kan også tenkes mange andre. Forsøk gjerne med å sette opp noen tette busker (grantrær) 2-5 meter unna forbrettet, kanskje det hjelper.
Roar Solheim (03.11.2006)
Spørsmål:
hvordan ser perleuglas skjelett
N.N (02.11.2006)
Svar:
Hei
Det som er spesielt med skjelettet til perleugla og fugler forøvrig i forhold til f.eks. pattedyr, er at det veier mindre i forhold til den totale kroppsmassen. Mange fugleknokler er hule rør til forskjell fra pattedyrenes som er mer eller mindre massive. Dette er tilpasninger i forhold til å redusere vekta, som igjen letter flygeevnen.
Perleugla og ugler forøvrig har mye større evne til å oppfatte lyd enn mennesket og andre fugler. Dette kommer bl.a. av at ørene har en spesiell anatomi, er komplisert oppbygd, og at øregangene sitter asynkront plassert på kraniet.Tore Reinsborg (02.11.2006)
linerle
Hei! Har en linerle på jobb som ikke har dratt sørover. den kommer inn straks vi åpner porten. ha jeg noen sjangse til å holde den i live over vinteren? mat?
O. (02.11.2006)
Svar:
Hei!
Enkelte linerler vil kunne henge igjen i landet utover i november, men de fleste av disse vil fortsette trekket sørover. Noen få linerler gjør overvintringsforsøk sør i landet. Linerla er ingen typisk art å finne på fôringsplassene, men hvis du prøver å gi den melormer eller maggot (som brukes til isfiske) så kan det nok være snacks for den. Også brødsmuler kan fungere.Tore Reinsborg (02.11.2006)
Spørsmål:
hvordan finner fuglene veien
N.N (01.11.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (02.11.2006)
isfugl?
Satte opp 2 fugleboller (best friend) for 5 dager siden. etter 2 dager kom det 6 kjøttmeiser og 2 blåmeiser som har ligget i hard konkurranse med hverandre. I dag tidlig dukket det plutselig opp en annen fugl som skremte livet av de andre og jeg har kommet til at det må være en isfugl ? Jeg tok et par bilder :
http://www.safe-net.no/isfugl1.jpg
http://www.safe-net.no/isfugl2.jpg
http://www.safe-net.no/isfugl3.jpg
http://www.safe-net.no/isfugl4.jpg
Håper på at den dukker opp til helgen også når jeg kan følge litt mere med. Har vært kaldt her de siste dagene, men ingen snø.
Observert i tettbygd strøk, Dale i vaksdal Kommune (hordaland)
B.F. (01.11.2006)
Svar:
Dette er nok ingen isfugl. Derimot har du fått besøk av en riktig storspiser av solsikkefrø - en spettmeis. Den kraftige, sorte stripa fra nebbet gjennom øyet har ikke isfuglen. Isfugl stuper ned i vann og snapper fisk. Et fuglebrettbesøk av en isfugl vil være en stor sensasjon. Spettmeisen kaster ofte ut mange frø før den finner ett den er fornøyd med. Så flyr den avsted og lagrer frøet. Et par spettmeiser kan tømme en solsikkeautomat på kort tid.
Roar Solheim (02.11.2006)
Kjøttmeisens levealder
Hei,
Hva er kjøttmeisens levealder, og kan du anbefale en internettside som populistisk omhandler slike ting?
Takk!
R. (02.11.2006)
Svar:
Har desverre ingen internettside - her må du søke selv. Den eldste kjente kjøttmeis i Norge var en ringmerket fugl som ble 10 år og 6 måneder. Det er omtrent grensen for hvor gamle de fleste små spurvefugler kan bli.
Roar Solheim (02.11.2006)
fuglemat
har lett på de sidene, men finner ikke svar på det jeg lurer på, kan jeg kjøpepapegøyeblanding der er store solsikke og mye tørket frukt ,kan jeg gi linfrø.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Ville fugler har sikker ikke noe imot papegøyeblandinger,
men det er gjerne dyrere for enn solsikkeposer. Du ser
raskt om fuglene spiser tørket frukt og linfrø v- jeg
antar at de vil like det!Roar Solheim (01.11.2006)
Solsikkefrø
Bare et tips ang. Solsikkefrø jeg kjøper 25kg sekker på felleskjøpet det er store fine solsikke, som også setter blomster om våren ,de fuglene ikke har spist.
A.B.L. (01.11.2006)
Svar:
Hei!
Det var et godt tips du kom der, da det blir billigere i lengden å kjøpe store kvanta.Tore Reinsborg (01.11.2006)