Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 908 til 48 915 av totalt 49 778 spørsmål «forrige neste»
Spurvehauk
Min gamle far sier at spurvehauken er laget for å ta kun spurv og ikke andre småfugler. Stemmer det? Her finnes omtrent ikke spurv, men hauken stikker innom nå og da likevel. Har en livaktig kjøttmeis av garn hengende i vinduet og som den prøvde å ta, noe som resulterte i et brak og en svimeslått hauk.
Er det noe man kan gjøre for å holde den unna? Småfuglene er borte i dagesvis om den dukker opp, og de har jo behov for all maten de kan få, nå vinterstid.
S. (05.11.2006)
Svar:
Hei!
Spurvehauken kan ta alle arter av småfugl og da mest de mindre spurvefuglene. Dette inkluderer meiser, finker og spurver. Den kan også ta troster og en sjelden gang skjære. Spurvehauken har sin funksjon i økosystemet, og å prøve å holde den unna er etter vårt syn ingen god idè. Det er ikke sikkert at det er hauken som årsak til at småfuglene er borte i perioder. Det kan like godt være at fuglene da oppsøker andre foringsplasser i nærheten av der du bor.Tore Reinsborg (06.11.2006)
Lunde
Hvor er den største lundekolonien i verden.
S. (05.11.2006)
Svar:
Hei!
Verdens største lundekoloni ligger på Westman-øya på Island. Ca 1,5 mill par hekker her.Tore Reinsborg (06.11.2006)
Motstrømsprinsippet
Hei, vi lurer på hvordan motstrømsprinsippet fungerer i forbindelse med gassutveksling hos fulger.
A. (03.11.2006)
Svar:
Hei!
Gjennomstrømsystemet gir fuglene en fordel i forbindelse med måten oksygenet opptas i blodet i kapillærene. Blod med lavt oksygeninnhold absorberer oksygen selv i luft med lav oksygenkonsentrasjon. Ettersom blodets oksygeninnhold øker avtar dets evne til videre opptak. Dvs. at oksygenrikt blod bare kan oppta oksygen fra særlig oksygenrik luft. Fuglenes blodsirkulasjon foregår slik at blod med lite oksygen først ankommer i fremre del av lungene der luftens oksygenkontrensasjon er lav. Ettersom blodet flyter bakover langs lungeveggen og opptar oksygen underveis, møter det luft med stadig større oksygeninnhold. Derfor vil fuglelungen oppta oksygen lettere enn pattedyrlungen hvor luften pustes inn og ut samme vei og ikke all luft blir skiftet ut ved hvert åndedrag. Situasjonen er tilsvarende, men motsatt for utskillelsen av karbondioksid. Blod rikt på karbondioksid kommer først i kontakt med luft som har høyt karbondioksidinnhold og, ettersom konsentrasjonen i blodet synker kommer det i kontakt med luft med gradvis lavere karbondioksidinnhold og kan fortsette å utskille stoffet.Tore Reinsborg (06.11.2006)
ravn i fangenskap
Hei.
Er det umulig og fostre opp en Ravn fra klekking til voksen?
jeg ser dere sier man bare skal la den ligge og dø.
Hvorfor er det ulovlig?
Er du pliktig å si i fra til politiet hvis du finner en skadet fugl?
Finnes det ravn i fangenskap i norge?
T.J. (02.11.2006)
Svar:
Kråkefugler er det fullt mulig å fostre opp fra de er nyklekte, men det er (som du tydeligvis er gjort opp merksom på) ulovlig. Grunnen er at man ikke ønsker at folk skal ta inn viltlevende fugler og holde dem i fangenskap, eller som en slags kjæledyr for den saks skyld. Hold og hjelp til skadde eller forkomne dyr er et vanskelig grenseland, hvor man helst bør søke hjelp hos folk som har erfaring med de aktuelle dyreartene. Politiet har ingen ting med slike forhold å gjøre i Norge, derimot skal viltmyndigheter (Fylkesmannens Miljøvernavdeling eller kommunenes viltforvaltning varsles hvis du finner og tar hånd om skadd eller forkomment vilt.
Roar Solheim (03.11.2006)
Redde?
Hei, har mange fuglebrett og automater nå om vinteren i skogen. Mater hver dag. En ting jeg lurer på. Meisene er bare på et brett. Har dette noe med at det er litt lite gjemmesteder rundt de andre? Er det mulig å sette opp en gammel gran eller noe, hvis det da hjelper? Tør de da spise fra de andre bretta?
L.F. (03.11.2006)
Svar:
Dette er det umulig å svare sikkert på uten å selv se områdene du snakker om. Manglende skjul og lang avstand til beskyttende kratt KAN være en årsak, men det kan også tenkes mange andre. Forsøk gjerne med å sette opp noen tette busker (grantrær) 2-5 meter unna forbrettet, kanskje det hjelper.
Roar Solheim (03.11.2006)
Spørsmål:
hvordan ser perleuglas skjelett
N.N (02.11.2006)
Svar:
Hei
Det som er spesielt med skjelettet til perleugla og fugler forøvrig i forhold til f.eks. pattedyr, er at det veier mindre i forhold til den totale kroppsmassen. Mange fugleknokler er hule rør til forskjell fra pattedyrenes som er mer eller mindre massive. Dette er tilpasninger i forhold til å redusere vekta, som igjen letter flygeevnen.
Perleugla og ugler forøvrig har mye større evne til å oppfatte lyd enn mennesket og andre fugler. Dette kommer bl.a. av at ørene har en spesiell anatomi, er komplisert oppbygd, og at øregangene sitter asynkront plassert på kraniet.Tore Reinsborg (02.11.2006)
linerle
Hei! Har en linerle på jobb som ikke har dratt sørover. den kommer inn straks vi åpner porten. ha jeg noen sjangse til å holde den i live over vinteren? mat?
O. (02.11.2006)
Svar:
Hei!
Enkelte linerler vil kunne henge igjen i landet utover i november, men de fleste av disse vil fortsette trekket sørover. Noen få linerler gjør overvintringsforsøk sør i landet. Linerla er ingen typisk art å finne på fôringsplassene, men hvis du prøver å gi den melormer eller maggot (som brukes til isfiske) så kan det nok være snacks for den. Også brødsmuler kan fungere.Tore Reinsborg (02.11.2006)
Spørsmål:
hvordan finner fuglene veien
N.N (01.11.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (02.11.2006)