Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 49 096 til 49 103 av totalt 49 973 spørsmål


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Jeg lurer på.....

har fasaner store vinger???

M. (08.11.2006)

Svar:

Hei!
Hannene hos fasan er noe større enn hunnene. Vingene til hannene er 23,5-26 cm lange, mens hunnens vinger er 21-23,2 cm lange. Du kan lese mer om fasanen på nettstedet under:

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=29

Tore Reinsborg (08.11.2006)


#Økologi og atferd

Spørsmål:

hva spiser hagefluesnapper

A. (06.11.2006)

Svar:

Hagefluesnapper heter nå svarthvit fluesnapper. Den spiser insekter som den for det meste plukker i trær. Edderkopper, sommerfugllarver og andre småkryp er hovedkost. Trekker om høsten til Afrika, hvor den kan finne insekter.

Roar Solheim (07.11.2006)


#Økologi og atferd

hva?

hva spiser frosker?

N.N (05.11.2006)

Svar:

Hei!
Frosk og padder lever for det meste av insekter, mark, snegler og andre virvelløse dyr.

Tore Reinsborg (06.11.2006)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Spørsmål:

hva heter familien til boltiten

N.N (06.11.2006)

Svar:

Hei!
Boltiten tilhører lo-familien (Charadriidae) og er i samme familie som f.eks. sandloen og heiloen. På nettstedet under vil du kunne se bilde av boltiten:

http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4408

Tore Reinsborg (06.11.2006)


#Fugleforing

foringsplass

hei! har gjennom mange år observert fuglan på foringsplassen og det slår aldri feil at når det blir bortimot 20 minus er det veldig lite fugl å sjå? er det farlig å fore med frø på bakken? grønfinken, pilfinken og gulspurven liker å sitte på bakken å spise. telte dessuten 28 grønfinker på en gang idag. det er rekord. hadde to skjeldne gjester på besøk forige uke, to stk grankorsnebber. artig!

K.A.B. (05.11.2006)

Svar:

Hei!
Når det blir svært kaldt vil fuglene prøve å spare mest mulig energi, hvilket medfører at de ikke blir så aktive som de er ellers. De vil imidlertid søke å få i seg mest mulig næring, så det er litt pussig at de ikke er på foringsplassen din i de kalde periodene også. Forklaringen kan ligge i at de blir tilbudt bedre fôr på en annen foringsplass i nærheten. Hvis du varierer tilbudet ditt med f.eks solsikkefrø, havre og talg, kan dette føre til at du får jevnligere tilhold av flere arter. Det er ikke farlig å fôre med frø på bakken, men dette kan bidra til å lokke f.eks mus og rotter til foringsplassen. Hvis det blandes mye ekskrementer i frøene, kan dette også øke faren for salmonella-smitte hos fuglene. Det er å anbefale at foringsplassen er så ren som mulig, og det beste i så henseende er å fôre med foringsautomater.

Tore Reinsborg (06.11.2006)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hvilken ugle?

Jeg så i går en fugl som jeg straks påpekte å være en ugle. Har kikket gjennom "Gyldendals store fugleguide" og kan ikke artsbestemme denne uglen. Den ble observert midt på dagen i åpent terreng. Stedet heter Alvheim (Tjeldstø) og ligger i Øygarden kommune utenfor Bergen. Terrenget er en blanding av unge bartrær, lyng, myr og vann og ligger ganske nært sjøen. Uglen satt i ei lita furu og tok til vingene når jeg var ca 40-50 meter fra. Den fløy med rolig tempo og satte seg åpenlyst i et tilsvarende tre 50 meter unna. Jeg gikk mot treet og ugla fløy sin vei. Anslår lengden til å være 30-35 cm. Fargene var svært lyse; en blanding av hvit og lys brun. Størrelse og form ligner mest på kattugle, men fargesettingen stemmer ikke, ei heller feltkjennetegnene. Fargene stemmer bedre for ei kirkeugle, (lilith, saharae) ørkenformer av kirkeugle. Feltkjennetegn stemmer også bra, men boken hevder fuglen er svært skjelden. (Forekommer i fangenskap?)

Hva kan jeg ha sett? Mener selv jeg er relativt kunnskapsrik om fugler men finnes det andre rovfugler jeg kan forveksle med? Det var godt lys der og jeg er helt sikker på fargebeskrivelsen min. Jeg fant også vinger fra en trost som var blitt spist av rovfugl i nærheten.

Svar mottas med takk!

K.H. (05.11.2006)

Svar:

Hei!
Det er meget mulig at det var en jordugle du har sett, da denne kan se svært lys ut samtidig som den har innslag av lysbrune fjær. Du kan se bilde av jordugla på nettstedet under. De fleste uglene er nattaktive, men jordugla, haukugla og spurveugla er ofte på farten midt på dagen. Størrelsen skulle utelukke spurveugle, men haukugla er omtrent på størrelse med jordugla. Haukugla har imidlertid ikke de lysbrune fjærene du beskriver. Hornugla er svært lik jordugla på avstand, men denne er normalt ikke aktiv midt på dagen.

http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4439

Tore Reinsborg (06.11.2006)


#Fugleforing

Hvordan få Toppmeis til foring?

Hallo

Hva burde jeg gjøre får å få Toppmeis til foring? Hva liker den? Hvor holder den til? Opptrer den alene? Gjerne litt fakta om fuglen hadde vært fint;)

T. (05.11.2006)

Svar:

Hei!
Toppmeisa vil i likhet med de fleste andre meiseartene ta solsikkefrø. Talg kan også være god kost for den. Toppmeisa trenger ikke være enkel å få på foringsplassen, og dette kommer av at den holder helst til inne i barskogene, samtidig som den er mer stasjonær i forhold til de andre meiseartene. Toppmeisa kan ofte ta del i meisetogene i skogen om vinteren, men legger ikke ut på større vandringer slik en del av de andre meiseartene kan gjøre. Hvis du har bor i et område med furuskog eller barblandingsskog skulle sjansene for å få besøk av toppmeisa være tilstede. Du kan lese mer om toppmeisa på nettstedene under:

http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=502
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=214

Tore Reinsborg (06.11.2006)


#Fugleforing

Spurvehauk

Min gamle far sier at spurvehauken er laget for å ta kun spurv og ikke andre småfugler. Stemmer det? Her finnes omtrent ikke spurv, men hauken stikker innom nå og da likevel. Har en livaktig kjøttmeis av garn hengende i vinduet og som den prøvde å ta, noe som resulterte i et brak og en svimeslått hauk.
Er det noe man kan gjøre for å holde den unna? Småfuglene er borte i dagesvis om den dukker opp, og de har jo behov for all maten de kan få, nå vinterstid.

S. (05.11.2006)

Svar:

Hei!
Spurvehauken kan ta alle arter av småfugl og da mest de mindre spurvefuglene. Dette inkluderer meiser, finker og spurver. Den kan også ta troster og en sjelden gang skjære. Spurvehauken har sin funksjon i økosystemet, og å prøve å holde den unna er etter vårt syn ingen god idè. Det er ikke sikkert at det er hauken som årsak til at småfuglene er borte i perioder. Det kan like godt være at fuglene da oppsøker andre foringsplasser i nærheten av der du bor.

Tore Reinsborg (06.11.2006)

««første 49 096 - 49 103 av 49 973 siste»»