Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 40 616 til 40 623 av totalt 49 925 spørsmål «forrige neste»
Grønnsisik
I år er det masse grønnsisik på fuglebrettet. I fjor var det mye grønnfink. Hvorfor endrer det seg slik i løpet av et år?
Nesten ingen andre småfugler å se. Av og til en blåmeis og en grønnfink.
A.L. (05.02.2012)
Svar:
Vanskelig å si hvorfor, men de fleste arter gjennomgår slike svigninger i antall fra ett år til et annet. Frøspisere svinger ofte, fordi frøene de lever av også varierer i mengde fra år til år (f. eks. kongleår hos bartrær).
Roar Solheim (05.02.2012)
Hva slags fugl er dette.
En fugl ca 20-25cm, satt i dag i en mispel i hagen vår, Tønsber i Vestfold og spiste røde bær. Kjennetegn : svart og gul/orange spetter på brystet, lys, nesten hvit under,brun og svart spettede vinger,så ut som den hadde en spettede mørkere "krage" nedenfor nakken likt spette mønster som på vingene. når vingene var foldet var det en grått markant felt på ryggen mellom vingene og den hadde svarte halefjær, nebbet var ca 1,5-2 cm og rett. Vi har vært på nett og lett, men finner ingen som svarer til beskrivelsen, er dette noe der kan hjelpe med. Vi
Ø.V. (05.02.2012)
Svar:
Det høres mest ut som at dere har sett en gråtrost - sjekk denne.
Roar Solheim (05.02.2012)
Ukjent fugl
Er fuglen til venstre på bildet en hekkspurv ? Vanskelig denne her. Stort nebb, se i forhold til finken.
G.M. (05.02.2012)
Svar:
Det tror jeg ikke, men bildet er for dårlig til at jeg klarer å se hva det er...
Roar Solheim (05.02.2012)
kjøttmeis
hvor trives kjøttmeisene? liker de å være på høye trær eller småe trær? hva spiser kjøttmeisene?
A. (01.02.2012)
Svar:
Kjøttmeis spiser insekter og frø, og på forbrett tar de gjerne solsikkefrø, meiseboller og fett. De trives i mange slags skogtyper, både løvskog og barskog.
Roar Solheim (05.02.2012)
Fuglebiotop
Vi har et område med en blanding av gammel tett granskog, tørrgran, noe løvtrær som selje,rogn,bjørk og or og etpar steder tett undervegetasjon,bl.a bring og forskjellige bregner. Området er ikke stort kanskje 4-5 mål. "Dagmar" ødela endel av skogen og resten skal ryddes for å gi plass til beite.Det jeg lurer på er hvordan det vil gå med alle fuglene jeg har dokumentert der siste året.Jeg har fotografert rosenfink, grå fluesnapper,stjertmeis, løvsanger,hagesanger,grønnsisik,gjerdesmett,munk og så alle de vanlige artene som blåmeis,kjøttmeis,rødstrupe,pilfink,gulspurv osv. Vi har endel fuglekasser plassert i nærheten og vil selvfølgelig sette opp fler. Er det andre ting som vi eventuelt kan gjøre?
L. (29.01.2012)
Svar:
Hvis skogen forsvinner, så vil nok dette virke inn på hvilke arter du opplever i dette området i årene som kommer. Mange av fuglene du nevner kan finnes i krattskog på og nær hogstflater, så forhåpentligvis vil det gro til såpass raskt at de kan være på plass igjen etter noen få år.
Roar Solheim (05.02.2012)
egget til fuglen
hvordan utvikler egget seg?
N.N (30.01.2012)
Svar:
Når plommen (egget)løsner fra eggstokken så går det ned i egglederen hvor eggehviten og skallet blir laget. Prosessen fra plommen (egget) løsner fra eggstokken til det blir et fullstendig egg som er klar til verping er ca. 24 timer (1 døgn). Eggene er omgitt av et fast skall med kalk som hindrer uttørking. Innenfor skallet er det vannholdig eggehvite. Siden egget inneholder alt fosteret trenger, er det ikke behov for annet utenfra enn varme og oksygen. Egget starter ikke utviklingen før rugingen blir konstant. Hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Skallet blir etterhvert svekket ettersom fosterets behov for blant annet kalsium til skjelettet og andre funksjoner absorberes fra egget. Dette gjør det lettere for kyllingen å bryte seg ut av egget når tiden for klekking er inne. Rugeperioden fram til et eggeplommen/fosteret er ferdig utviklet varierer ut i fra fuglens størrelse. Hos våre spurvefugler er rugeperioden ca. 2 uker mens hos større fugler som f.eks. kongeørn er ca. 6 uker.
Morten Ree (05.02.2012)
Skjærer i haven?
Vi gleder oss over småfuglene året rundt. I fjor sommer hadde vi imidlertid nesten ingen. Vi tror det skyldtes et nytt skjærerede. Skjærefamilien var jo morsom, men vi savnet de små. Kommer skjærene tilbake til redet i år, tro? Er det stygt av os å fjerne det? Er det skjærene som fortrenger småfuglene?
S.B.O. (05.02.2012)
Svar:
Skjærene bør få lov til å være i fred, lik andre fugler. Men dere kan lage et forbur med netting rundt fuglematen, slik at bare småfuglene slipper inn. Har selv et slikt, og da må skjærene nøye seg med det som de andre søler ned på bakken.
Roar Solheim (05.02.2012)
Hvem liker hva - 2
Jeg spurte om årsaken til at fugler som feks spettmeis, toppmeis og trekryper ikke lenger kommer til foringsplassen. Dette er på sørlandet, noen mil fra kysten. Landlig, kulturlandskap og skog. Det jeg kan tenke meg er årsaken da. at det ble hugget ned endel gran, slik at det er ei "gate" på kanskje 100 meter mellom huset vårt og resten av skogen.
Jeg har hengt opp solsikkefrø og jordnøtter i automater et par hundre meter inn i skogen. Har ikke fått studert så nøye hvilke fugler som spiser der, (det er som regel tomt og lite fugl når jeg sjekker. Idag da jeg skulle fylle på så jeg en toppmeis der. Så jeg tror nok den nye teorien min om at huset vårt ligger litt for langt fra skogen nå kan være riktig.
J. (04.02.2012)
Svar:
Det kan veldig gjerne stemme. Fuglene liker helst å være i nærheten av den skog- eller landskapstypen som de er tilpasset å leve i. Toppmeis er veldig knyttet til furuskog på Sørlandet,og rundt mitt eget hus er det bra med slike trær, derfor har jeg også av og til toppmeis på brettet. Men svartmeis mangler så godt som helt, siden den er mer knyttet til granskog. Hvis det blir for lang avstand til slike foretrukne levesteder, så kan nok enkelte arter forsvinne fra en bestemt forplass hvor de før har opptrådt.
Roar Solheim (05.02.2012)