Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 40 334 til 40 341 av totalt 49 691 spørsmål «forrige neste»
VIPE
Jeg har oppservert vipe på frøya 16 januar!
H. (17.02.2012)
Svar:
Dette er trolig en som forsøker seg på å overvintre.
Roar Solheim (18.02.2012)
Lurer på
Dette blir flere spørsmål.
Jeg har en kjøttmeis på foringsbrettet med "viltvoksende" nebb. Nebbet går i kryss og er sikkert 2cm langt. Den har vært her siden tidlig i høst, den spiser kun knust meisebolle. Den ser ut til å være i fin form, men dette kan da umulig gå bra i lengden?
Har hatt besøk av kvitryggspett to ganger i vinter (på meisebolle). Hvor vanlig er denne på Sunnmøre? Har besøk av flaggspett og gråspett til vanlig.
Til slutt har jeg et spørsmål om flaggspett. Foreldrene tok med junior og foret den direkte fra meisebolle i sommer. Den hang opp/ned under en gren og fikk maten sluppet ned i nebbet. Men jeg så aldri mer enn en unge. Fikk de fram kun en, eller tok de med en og en til foringsplassen?
J.G.S. (16.02.2012)
Svar:
Meiser får av og til slike forlengete nebb. Jeg vet ikke om disse kan falle av/knekke, slik at nebbet etter hvert får en mer naturlig form. Nebbet vokser lik våre negler, og kan dermed reparere seg selv derosm dette ikke er en varig skavank. Hvitryggspetten har sine viktigste tilholdssteder langs hele Vestlandskysten, så det er ikke altfor overraskende at du har fått den på besøk. Umulig å si noe mht flaggspetten. Kanskje var det bare en unge som var i live da fuglene kom til forplassen...
Roar Solheim (18.02.2012)
Linerle
Hvorfor vipper linerla med stjerten?
T. (17.02.2012)
Svar:
Det vet nok ingen, dessverre....
Roar Solheim (18.02.2012)
Grågås i januar og februar 2012
Det går en flokk på minst 18 grågjess på bøen mellom Storebø og Eidsbøen på Huftarøy i Austevoll, Hordaland. De har beitet på samme gresseng i snart to måneder. Er det vanlig at grågås overvintrer i Norge?
G.I.V.D.M. (17.02.2012)
Svar:
Noen overvintrer hvert år, men jeg vet ikke hvor mange og hvor utbredt dette er. Den milde vinteren kan ha fått flere til å forsøke overvintring.
Roar Solheim (18.02.2012)
Hvem har bygd kvistreiret ?
Jeg har oppdaget et kvistreir 6 -7 meter oppe i ei furu, som står et stykke oppe i ei svært bratt egg, i blandingsskog av bjørk og noe furu. Stedet ligger langt fra bebyggelse, et stykke sør for Røros, drøyt 700 moh. Reiret er ca. 1 meter i diameter og ganske flatt,noe som får meg til å se bort fra skjære og kråke. Og ravnen bygger vel helst ikke i trær? Kan det være falk av noe slag, eller hva?
N.N (18.02.2012)
Svar:
Vanskelig å si uten et bilde, men fjellvåk er kanskje den mest aktuelle arten der du har funnet reiret.
Roar Solheim (18.02.2012)
Albinomåse?
Hei!
Kan dette være ein albinomåse?
B. (16.02.2012)
Svar:
Nei, dette er faktisk en grønlandsmåke. Fuglen er i sin andre vinterdrakt. Vi har opplevd den største grønlandsmåkeinvasjonen i manns minne i Norge i år, så det hadde vært fint om du fortalte oss hvor observasjoner ble gjort, og når det var. da kan vi lagre den i våre arkiver.
Frode Falkenberg (17.02.2012)
Toppand uten topp
Ikke antydning til topp. Kan dere si noe om ca alder på denne og når den får topp?
N.N (14.02.2012)
Svar:
Ikke så rart, for dette ser ut til å være en ung bergand, og den mangler topp.
Roar Solheim (16.02.2012)
Tårnfalk
Jeg ønsker å sette opp kasser som passer for tårnfalk, og har sett en tegning i "Dyr i Norges natur(fugler)", side 89. Det er en relativt åpen kasse.Har noen spm. rundt dette. Jeg bor på ca 500 moh, påøstsiden av midtre Hallingdal, i tilknytning til grasprodukson, og saue/hestebeite vår og høst.
1. Hvor langt skal taket stikke ut i forkant, og på sidene?
2. Hva skal den behandles med for å kunne vare lengst mulig?
3. Kan et ev. takpappbelegg henge litt ned på sidene?
4. Er det greit å ha den i et område nær vei som i liten grad bare blir brukt av kjøretøy, andre ideelle steder?
5. Hvor langt skal det være mellom kassene?
6. Skal det skjermes for sterk sol, ved at de settes opp med fronten mot nord?
7. Når er forventet hekking om våren?
8. Hekker de bare i smågnagerår?
9. Har du andre kassetegninger som er mer gunstig for tårnfalk?
B.S.E. (11.02.2012)
Svar:
Tårnfalkkasser bør ha stor åpning i fronten, men ellers er falkene ganske tolerante. Oljebeis og takpapp på taket er gode hjelpemidler for å bevare fuglekassene lengst mulig. Heng kassa 5-7 meter oppe på en stamme på et litt frittstående tre, frøfuruer er fine. Kasser for tårnfalk kan trolig henges så nært som 500 m mellom kassene. I et stort kasseprosjekt i Trysil hekker tårnfalkenbe hvert år, selv når det ikke er gnagere. De lever mye av firfisler og insekter. Kassene bør være oppe innen utgangen av april.
Roar Solheim (16.02.2012)