Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 41 580 til 41 587 av totalt 51 004 spørsmål «forrige neste»
Hvilken fugl kan det være
Jeg har en fugl på fuglebrettet ute i hagen nå som har vært her ganske ofte. Den er like stor, eller litt større enn en Dompap- Den har helt lyst nebb, med svart flekk på halsen under nebbet. Den er grå og svart med nesten litt nyanser av mørk brun. Helt ytterst på stjerten er den hvit. Stjerten igjen, er ca like lang som en Dompap. Nebbet er mye større enn Dompapens. ( Jeg sammenlinger med Dompap siden de sitter ved siden av hverandre der ute). Jeg har lett i fugleboken min men finner ingen som passer. Kan dere hjelpe?
E.K. (17.02.2012)
Svar:
Jeg mistenker at du har hatt besøk av en kjernebiter - sjekk denne.
Roar Solheim (26.02.2012)
Rugekasse til trekryper
Hei
Jeg har lyst til å lage fulgekasse til trekryper. Ser i fuglevennen 1-2006 at det står litt om det. Men lurer litt på målene til kassa (finner ikke det her)
Det står at trekubben skal være ca 40 cm. Betyr det høyde, eller i diameter? Hvis det er høyde, hva bør innvendig diameter være?
Det står også at man kan sette to kasser med 50 - 100 meters for å få hekking nr 2 i den andre kassa. Men hvor lagt i fra må man sette kasse nr 3 for å få par nr 2 til å hekke der samtidig?
A. (26.02.2012)
Svar:
Det er referert til høye i artikkelen. Trediameter kan være fra 30 cm og oppover. Det er ikke mulig å angi avstand for ditt siste spørsmål, for det er ikke mange som har såpass mye erfaring fra trekryperhekkinger at slike tilfeller er undersøkt. Jeg ville ha satt neste kasse minst 200 m unna, tror det kanskje kan holde.
Roar Solheim (26.02.2012)
Rugekasser til tårnseiler
Hei
Jeg vil også lage rugekasse til tårnseiler. Finner tegninger og noen mål, men finner ikke noe sted om hvor dyp kassa skal være. Høyde 15 cm og bredde 25-30 cm, men hvor dyp?
A. (26.02.2012)
Svar:
Bruk dybde 12-15 cm - det er passe størrelse.
Roar Solheim (26.02.2012)
Observert en stor fugl med interesse for katt i nabolaget
Hei Kjørte inn Damfaret på Godlia Oslo Øst natten den 16/2.12 og observerte en stor brun fugl med bredt vingespenn fly rett over en katt midt i gaten. Det så ut som en jakt som jeg avbrøt, både katt og fugl forsvant ettersom jeg skremte de med lys fra bilen.
Lurer på hva slags fugl dette kan være?
E.S. (18.02.2012)
Svar:
Ikke godt å si, men dersom dette var nattestid mens det var helt mørkt, så kan det ha vært en hubro. Den kan ta byttedyr opp mot harestørrelse, og kan nok interessere seg for en katt...
Roar Solheim (26.02.2012)
Alternativ foring av stokkender og laksender
Vi er så heldige å få kjøpt en eiendom som grenser ned til en laks og ørretførende elv i Åsenfjord i Nord-Trøndelag. Eiendommen ligger i utløpet til fjorden og reguleres av flo og fjøre og er derfor isfri hele vinteren. Den huser en del vadefugler mest av stokkender og lakseender. Vi har begynt å fore dem med brød og gjærbakst fra vår husholdning. Vi lurer på om det er noe annet som vi kan bruke i alternativ foring av disse fuglene som f.eks. frukt, grønnsaker, bær ol. Er det noe vi ikke må gi dem og er fuglene flinke til selv å sortere ut ting som kan være skadelig for dem?
R.S. (19.02.2012)
Svar:
Laksender har jeg ingen informasjon om hva man kan fore med. Stokkender kan man gi både hønsefor og oppkappet salat (grønt). Ved andefuglsenteret Slimbridge i England har man holdt alle slags andefugler i fangenskap i mange tiår, så der har de helt sikkert kunnskap om hvordan man kan fore også fiskender som laksand. Prøv nettsøk.
Roar Solheim (26.02.2012)
Fugleforing
Jeg har hørt at man ikke skal gi fuglene havregryn da de svulmer i magen og gir forstoppelse, men hvis jeg vender havregryn i smeltet margarin uten salt og mælk går det da an at gi det til fuglene. Jeg har gjort det og de er vældig glade for det men jeg hved jo ikke om det stadig skader for så vil jeg finde på noget andet.
hilsen jane Børtnes 19-2 2012
N.N (19.02.2012)
Svar:
Vi mangler helt dokumentasjon på at fugler får problemer med svelling i magen, så vanlige, lettkokte havregryn kan du helt fint gi til småfuglene.
Roar Solheim (26.02.2012)
Foringsplassen
Hvorfor er det stort sett samme gruppe fugler fra ett område som kommer og spiser hos meg. Hvorfor kommer det ikke fler og fler når det blir lagt ut mat?
T.V.H. (20.02.2012)
Svar:
Ikke godt å si. Når du sier at de kommer fra ett område, går jeg ut i fra at du ser at de flyr fra et skogholt eller lignende(?). Frøspisende finkefugler kan nemlig komme fra mange områder, siden de streifer omkring i småflokker om vinteren. Mengden fugler på en forplass har gjerne sammenheng med skog- og buskstrukturen omkring, mer enn hva slags mat som tilbys.
Roar Solheim (26.02.2012)
Kongeørn
Kva er vekta til kongeørna?
Kva er vingespennet til kongeørna?
kva er byttet?
Korleis er reiret?
Kva slags vengeform?
Korleis blir byttet til ørna fanga?
M.A.M.O.P.:. (20.02.2012)
Svar:
Vekt og vingespenn:
Hos kongeørn som hos andre rovfugler så er hunnen størst, den har et vingespenn på 208 til 224 cm, mens hannen varierer mellom 185-210 cm. Vekten varierer med årstidene og hvor mye mat som finnes, hunner er veid fra 3,3 til 6,7 kg, mens hannens vekt er fra 2,7 til 5 kg.
Byttedyr:
Rype og hare er to av de viktigste byttedyrene. Men alle mellomstore pattedyr og større fugler står på menyen, slik som orrfugl, storfugl, kråker, dessuten tar den en god del rev. På vinteren lever kongeørna mye av åtsler av f.eks. død elg.
Reir:
Bygger store kvistreir på berghyller og i store trær.
Legger som regel 2 egg.
Vingeform:
Hos kongeørn så smalner vingen inn litt mot kroppen,vingen holdes ofte litt løftet, som en litt flat V-form, de lange håndsvingfjærene ytterst på vingen spriker. Vingene er lange og ganske jevnt bred. Voksne fugler har mørk vingeunderside, mens unge fugler har store hvite felt under vingene. Flyr ofte i glideflukt eller langsomme vingeslag.
Jaktteknikk:
Kan fly i stor høyde for å finkjemme området for byttedyr, bruker også ganske lav flukt langs med fjellsider og i skoglandskapet for overraskelsesjakt, eller den kan sitte å speide fra et tre eller berghylle.
Kongeørna slår ned på bytte i stor fart og slår inn sine lange klør (litt over 5 cm) i bytte for å drepe det. En kongørn klarer å løfte 2-3 kg, men ved ekstra gunstig vindforhold og skrått terreng kan den klare litt mer.
Annet:
Se bilder og les mer om kongeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3801&vis=Morten Ree (26.02.2012)