Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 41 548 til 41 555 av totalt 51 004 spørsmål «forrige neste»
Småfuglene igjen?
Plutselig nå etter jul var alle småfuglene borte her hos meg og hos naboen, og det krydde av småfugler her? Helt stille, ikke en fugl å se? Ser at det er flere som opplever det samme her blant spørsmålene.Lurer på hva årsaken kan være? Naboen hadde sett en hauk ta en av småfuglene lenger bort i bygda, kan det være denne, evt.flere av arten, som skremmer bort alle de små?
G.M.H. (09.02.2012)
Svar:
Der det er mye småfugl er det også noen som jakter på dem, enten en spurvehauk eller en spurveugle. De er vant til å forholde seg til disse artene, så det er nok neppe årsaken.
Småfuglene foretrekker først å fremst å oppholde seg i skogen såfremt de finner nok mat der. Det er det som er det naturlige for dem, i tillegg til at de føler seg tryggere og mer skjermet der. Når marken, og spesielt hvis greinverket i trærne blir dekket av snø og delvis islagt, så må de streife i vei etter næring. I slike tilfeller er det å finne en foringsplass som en oase i et ørkenlandskap.
Fugler som grønnfink, dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.Morten Ree (27.02.2012)
Tilbakegang
Hei. Vipa og spoven er på retur her på Tingvoll , Nordmøre .
Hørt noen legger skylda på tranen som er i vekst . Kan det være at tranen går på egg og i verste fall unger , eller at de fortrenger andre vadefugler fra territoriet sitt ? Kunne vært kjekt om du hadde en forklaring .
Med hilsen Per Beverfjord
N.N (08.02.2012)
Svar:
Vipe og storspove er i klar tilbakegang over det meste av landet. Slike svingninger har ofte flere årsaksforhold,hvor både forhold på hekkeplass, under trekket og ikke minst tilstanden i overvintringsområdene kan spille inn. Vi må også være åpen for at det kan være naturlige svingninger. Blant annet sies det at vipa på Jæren i Rogaland nå er tilbake til 1950-nivå, så kanskje det vi så på 1980-90 tallet var et unaturlig høy bestand?
Når det gjelder tranen så har bestanden hatt en meget sterk utvikling. Tranen forsyner seg godt av fugleegg og på våtmarkslokaliteter hvor ett eller flere tranepar har etablert seg så vil dette lokalt ha negativ effekt på andre våtmarksfugl.Morten Ree (27.02.2012)
Mating av Skjærer i haven
Hei.
Jeg har en Skjærefamile (eller slekt) som har holdt til i nærheten av hagen min de siste 25 år.
Når heg har brødrester kaster jeg ut disse, og de blir umiddelbart plukket opp.
Noen ganger er det ganske mye (ofte 1/2 brød eller mer) , men alt er borte i løpet av kort tid.
Spørsmål: Spiser fuglene alt på en gang, eller lagrer de det de ikke spiser samme dag? Deler de evt. med slekt og venner?
N.O. (10.02.2012)
Svar:
Skærene holder sammen i familiegrupper etter hekkesesongen og varsler hverandre både om mat og fiender. Jeg tror ikke skjærene lagrer mat, i motsetning til sin slektning nøtteskrika som lagrer i stor stil. I løpet av vinteren vil det etablerte skjæreparet jage bort ungfuglene fra terretoriet, og begynner da å forberede ny hekkesesong. I denne fasen er det stor dødelighet blant de unge skjærene.
Morten Ree (27.02.2012)
Nøttekråke på Osterøy utenfor Bergen
Hei. I oktober i 2011 kom jeg over minst 3 nøttekråker som drev ivrig matsanking på hasselnøtter. Stedet er Hosanger på Osterøy ved Bergen. Det er første gang jeg har sett de live . Jeg har i ettertid lest mer om de, og i Cappelen, Norges Dyr fuglene 4, står det på utbredelse: Meget fåtallig, hovedsaklig i barskogomåder på Østlandet, men sporadisk også i Rogaland. Vet du hvor spesielt det er å observere disse på Osterøy? Det er blandingsskog i området med mye hasseltrær. Det var rydelig de drev med hamstring da de fløy fram og tilbake med hasselnøtt klaser i nebbet.
M.H. (27.02.2012)
Svar:
Det har vært et økende antall observasjoner av nøttekråke i Hordaland de siste årene. I følge www.artsobservasjoner.no, den store registreringsbasen for blant annet fugler, så er det siden år 2000 sett 1128 nøttekråker i fylket. Her peker 2010 seg ut som det beste året med 379 individer registrert i databasen.
Morten Ree (27.02.2012)
Fuglekasse
Hei! Etter hekkesesongen i fjor tok vi ned den gamle fuglekassen med kamera, siden mottakeren på kameraet ikke fungerte som det skulle. Kameraet var montert i en selvbygget fuglekasse som kjøttmeisen har holdt til i ca to år. Vi kjøpte en ny komplett fuglekasse med kamera i fra Natur og Fritid og hengte den opp på samme plassen som den gamle fuglekassen var. Vår fugleinteresserte sønn 9 år (Bjørn-Ola) kjøpte en teller som ble montert utenfor hullet på fuglekassen. Til vår store overraskelse oppdaget vi at telleren hadde registrert besøk i kassen. Siden hekkesesongen var over trodde vi ikke at det hadde vært noen fugler der og var derfor sikker på at det var noen grener som hadde lurt oss og slått inn i mot kassen slik at telleren hadde slått ut. Vi klipte derfor ned noen grener i rundt fuglekassen, men oppdaget at tellerverket på telleren fremdeles økte. Så satte vi dvd spilleren på opptak mens vi var borte på dagene. Når vi spilte at opptaket når vi kom hjem fikk vi svaret. Det viste seg at kjøttmeisen satt i åpningen på fuglekassen og hakket og hakket. Jeg lurer da på følgende. Hakker den for å legge igjen lukten sin der som sier at denne fuglekassen er opptatt? Kan det være det samme kjøttmeisparet som er i vår fuglekasse hvert år? Hilsen Anne-Grete
N.N (12.02.2012)
Svar:
En fuglekasse er i bruk året rundt. Utenfor hekketiden, og spesielt på vinteren, så er en fuglekasse en trygg og forholdsvis lun plass å tilbringe natten i. Derfor pleier vi å oppfordre folk til å vente med å ta ut det gamle redet til i midten av mars, slik at overnattende fugler får litt ""isolasjon" i bunnen. Det forekommer at flere individer kan overnatte i samme kasse.
Kjøttmeisens hakking rundt hullet vet jeg ikke helt hvorfor den bedriver, hvis den da ikke synes hullet er for trangt. Idielt hullåpning for kjøttmeis er 32mm.Morten Ree (27.02.2012)
Villfuglblanding mindre attraktivt enn solsikkefrø?
Vi har stor glede av våre foringsautomater som er plastrør med noen hull og sittepinner. Stort sett har vi brukt solsikkefrø, som har vært svært populært for pilfink, grønnfink, blåmeis, kjøttmeis, stillits, gråsisik, grønnsisik, gulspurv, dompap m. fl. Nylig skiftet vi til såkalt villfuglblanding, som skal inneholde solsikkefrø, hvetekorn og peanøtter (kjøpte en sekk på Plantasjen). Etter dette er stillitsen blitt helt borte (var nesten hyppigste gjest før), dompapen likeså (selv om vi hører den), og bare sjelden ser vi sisikene og grønnfinken. Og de bruker mye lenger tid på å tømme foringsrøret nå enn før. Noen sammenheng her? Er villfuglblandingen mindre attraktiv enn en rent solsikkefrø-tilbud?
P.I.G. (13.02.2012)
Svar:
Ingenting slår ut solsikkefrø og en villfuglblanding er ikke så bra for de arter som klarer å få skallet av solsikkefrøene.
Hvis du har mye gulspurv så kan villfuglblanding være tingen, men da må det fores på bakken, gjerne under et tre så ikke maten snør ned.Morten Ree (27.02.2012)
Tiur og Orrhane områder
Heisann! Du har kanskje forstått ut i fra tidligere spørsmål gjennom flere år at jeg er svært fugleintrissert?
I år har jeg tenkt å prøve å komme meg på tiur og/eller orrhaneleik. Jeg har tre steder jeg "bor" eller har tilhørighet til, Trondheim, oslo/Tyrifjorden - Hønefoss og Tromsø - Bardufoss.
Kjenner du, eller andre som leser dette til områder hvor jeg kan se dette? (evt: Mkdreyer95@gmail.com).
Har muligens ett område, og jeg kommer nok til å lete ganske mye fremover nå, til egnede områder - hva bør jeg se etter?
Kan noen gi informasjon over områder hvor det er høy aktivitet?
Noen kontaktpersoner?
M.K.D. (14.02.2012)
Svar:
Orrhanen spiller på åpne myrer, sletter og islagte vann i blandingskog. Den har ofte et sent kveldspill, men er mest aktiv utover morgenen før soloppgang. Orrhanens "buldring" høres på meget lang avstand og det er absolutt mulig å finne en spillplass.
Tiuren er verre. Den holder til i gammel barskog og spiller helst i nord-/ nordvestlige hellinger med forholdsvis mye trær. Det vil si der det fortsatt ligger godt med snø. Her må man ta lange skiturer i aktuelle terreng for å lete etter sportegn på snøen. Masse fotspor og spor etter vingene (vingesleping) er typisk. Tiurens spillyd bærer ikke langt av sted og er derfor vanskelig å finne bare ved å lytte. Allerede i slutten av mars kan man finne sportegn av spillende tiur.
Når man er på leik bør man sette opp en kamuflasje på dagtid og gå til ro i før 7-8 tiden om kvelden. Kamuflasjen må settes i god avstand fra leiken slik at fuglene ikke blir forstyrret.Morten Ree (27.02.2012)
Lydopptak av måker
Hei, jeg leter etter ulike lydopptak av måker. Vet dere hvor jeg kan få i tak i det?
De skal brukes i stemmetrening for skuepillere på Teaterhøyskolen. Så det er ikke noe som skal brukes offentlig på noen måte, det viktige er å få fatt i variasjonene i stemmene til disse fuglene.
T.C. (13.02.2012)
Svar:
Ring vår butikk "Natur og Fritid" på 38393575. De har flere typer CD-er med fuglelyder!
Morten Ree (27.02.2012)