Spør en ornitolog

Innpåsliten ørn

Sitter her litt småskjelven etter å ha vært på tur med hunden min (en stor cocker spaniel på 18 kg). Vi bor på Trøndelagskysten. Etter å ha gått en lang tur satt vi oss ned for å nyte det uvanlig stille været. Ikke før jeg hadde tatt den første slurken med kaffe gløtter jeg opp- der rett over hodet mitt (2-3 meter) henger det en ørn og titter ned på oss!!! Akkurat da ligger heldigvis hunden mellom beina mine. Jeg tenker jo at ørna vil bli redd og forsvinne rimelig fort, noe den altså ikke gjør. Jeg begynner å rope til den og fekter både med armer og sekken. Hunden blir stresset og begynner å bjeffe. Ørna forsvinner ikke og virker tilsynelatende uanfektet av alt oppstyret. Nå blir jeg også stresset og pakker sekken i en fei. Kommer oss ned fra berget og må krysse en åpen slette. I sidesynet ser jeg at ørna følger etter oss, først høyt på himmelen før den fort og gradvis nærmer seg igjen. Hunden og jeg springer over sletta og søker ly under noen trær. Etterhvert forsvinner ørna heldigvis inn i er skogholt. Dette var en fascinerende men samtidig skremmende opplevelse. Har du noen tanker om denne merkelige adferden til ørna? Er det mulig at hunden min var et potensielt bytte selv om han et rimelig stor? Takknemlig for svar!

G.E. (07.02.2022)

Svar:

Vanskelig å vite hva ørna ville, spesielt siden du kanskje ikke vet om det var en kongeørn eller en havørn. Fuglen kan ha vært nysgjerrig, spesielt dersom hunden lå stille. kanskje den ville sjekke ut om dette kunne være et mulig kadaver. Kongeørn kan være interessert i å sjekke ut små hunder, for de er små nok til å bli oppfattet som potensielle byttedyr. men en ørn ville neppe prøve å slå ned på en hund som er tett sammen med eieren. Små hunder skal man ikke la løpe fritt i områder der det regelmessig er (spesielt) kongeørn.

Roar Solheim (07.02.2022)