Spør en ornitolog

Etikk rundt fuglemating

Det er vell i dag neppe å anse som spesielt tvilsomt at fuglemating er noe vi gjør for vår egen del, og ikke noe naturen er avhengig av. Hva tenker fuglevennen om muligheten for at vi tvertimot bidrar til skade når vi bedriver fuglemating? Tror dere for eksempel den potensielle økte smitten av sykdommer mellom fugler som samler seg på menneskelagde foringsplasser bidrar til et minus i dyrevelferd som ikke ville vært der om vi lot være? Er vi med å bidrar til at arter som tåler mennesker bedre utkonkurrerer de mer sky artene, ved å øke størrelsen på deres matfat kontra de som ikke spiser mat på foringsplasser?

Jeg liker å mate fugler, og én ting er om det har en helt "nøytral" effekt - men om effekten av mine materglede har en negative totaleffekt, så er naturligvis ikke det noe jeg vil bidra til. Jeg skjønner også at dette er et komplisert tema, men jeg har enda ikke lest noe på norsk om saken, og vil gjerne høre deres tanker.

Mvh
Maria

M. (04.09.2024)

Du berører et veldig viktig og helt sentralt spørsmål om mating av fugler. Dette er det ikke lett å gi et utfyllende svar på. Det er helt klart at fuglemating kan ha flere negative effekter. Mulighet for mer spredning av smittsomme sykdommer blant fuglene er én ting. Sammenstimling av fugler rundt en fóringsplass kan lette jaktmulighetene for rovfugler, ugler, katter og kråkefugler. Dernest er det et spørsmål om økt mattilgang om vinteren kan øke bestandene av arter som kjøttmeis og blåmeis, og at disse kan fortrenge skogsmeiser som svartmeis, granmeis og toppmeis. Ingen av disse spørsmålene har vi konkrete svar på, selv om disse sideeffektene nok er der. Derfor begrunner Fuglevennen alltid mating av fugler med at dette gir mange næropplevelser med fuglene. På den positive siden er det åpenlyst at fugler som regelmessig finner næringsrik mat på en fórplass gjennom vinteren, har bedrede sjanser for å overleve til neste vår. Denne saken blir utdyper i høstnummeret av Fuglevennen.

Roar Solheim (04.09.2024)