Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 779 til 49 788 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Fugler
Hei. hvordan fugler er det som lever i og ved ferskvann?
A. (23.10.2005)
Svar:
Det er mange arter som lever i og ved ferskvann. Eksempler fra noen forskjellige fuglegrupper kan være; storlom, krikkand, vannrikse, strandsnipe og fossekall.
Frode Falkenberg (24.10.2005)
små fugler
Jeg er yrkesfisker,og har nettopp vært på fiske i nordsjøen på en fabrikktråler.Det vi da la merke til,var at det landet mye småfugl på dekk,det var blant annet mye stær,trast og en type jeg aldri har sett før.Så mitt spørsmål er,hva er det som gjør dette?Mister de retnings sansen?Dette er jo trekkfugler på veg sørover.De kom ombord sånn midt i turen,og var ombord til vi kom til lands.
J.H. (22.10.2005)
Svar:
Fugler følger blant annet topografien når de navigerer. Når natt-trekkende arter ikke klarer å se bakken under seg (i overskyet vær e.l.) kan de feilvurdere sin egen posisjon og hastighet, og rett og slett oppdage at de er over åpen sjø når det klarner opp eller blir lyst. Da vil det være en vurdering av hver enkelt fugl; skal jeg fortsette eller skal jeg snu? Valget kan være avgjørende for om fuglen vil overleve eller ikke. Mange individer dør i slike situasjoner. Vel, la oss anta at det er en del fugler på drift over Nordsjøen en morgen. De vil innen rimelig kort tid bli rimelig utmattet og føle for å lande en plass med fast grunn (siden de ikke kan lande på vannet...). Da gjør en båt eller plattform nytten. Har de tilgang på mat og vann, kan de overleve lenge. De fleste funnene av amerikanske spurvefugler i Europa har trolig krysset Atlanterhavet som blindpassasjerer på en båt.
Frode Falkenberg (24.10.2005)
Rosa due
I de siste ukene har det fløyet forbi 2 rosa (cerise) duer. Hva kan det være??
De ser ut som om de har det bra. De holder til på Orkanger
E.A. (21.10.2005)
Svar:
Det er litt vanskelig å vurdere observasjonen din. Kunne du kanskje ha skrevet litt mer om størrelse og andre kjennetegn på duene? Hvordan oppfører de seg? Det kan kanskje være latterduer, og er i så fall rømte fangenskapsfugler.
Frode Falkenberg (24.10.2005)
fakta om fiskeørn
hvor finder jeg fakta om fiskeørn
J. (19.10.2005)
Svar:
Søk på fiskeørn i søkefeltet oppe til høyre, så finner du info om arten.
Frode Falkenberg (24.10.2005)
fugel
har tuppen te fugeln(vengen) et navn?
B.V. (18.10.2005)
Svar:
Ytterst på vingen finner du (hånd)svingfjærene. Men man bruker bare vingespissen eller liknende når man omtaler "tuppen".
Frode Falkenberg (24.10.2005)
fjæra
hvor i fjæra lever det flest dyr?
M. (17.10.2005)
Svar:
Det lever generelt flest dyr der det er mest mat, best beskyttelse og mest stabilt miljø for dei som bur der. Det er i midtre til nedre del av fjøra. På beskytta områder er det dei store tangartane, blæretang og grisetang, som huser dyra. Det er svært tøft for tangartane (og dyra) i øvre delar av fjøra, sidan dei utsettes for tørke og sterkt sollys om sommaren, og is og kuldegrader om vinteren. Frå Lindesnes og nordover finn vi ein mindre tangart, sauetang, i den øvre del av fjøra. Den er utkonkurrert av grisetang og blæretang (og ofte ein fjerde tangart, spiraltang), og har måtta tilpassa seg å leva øverst i fjøra. Men denne arten er mykje mindre enn grise- og blæretang og kan derfor ikkje husa så mange dyr, samtidig med at spesielt fastsitjande dyr òg må vera spesialtipassa det tøffe livet her.
Det kan imidlertid på nokre stader sjå ut som om det er meir dyr i øvre del av fjøra. Sneglane er mobile, og beveger seg opp og ned i fjøra (og gjerne lenger ned) alt etter mattilgang og temperatur o.a. (dei vil gjerne trekkje djupare når temperaturen om sommaren er høg).
Under visse forhold kan ein derfor i øvre del av fjøra finna store mengder strandsneglar på litt bølgjeutsatte stader og purpursnegl på meir bølgjeutsatte stader (då gjerne oppå eit teppe av rur som dekkjer heile fjøra). Strandsneglane gnager gjerne då på det tynne laget av mikroalgar som dekkjer steinane, mens purpursneglen er eit rovdyr som gjerne et rur. Då kan det vera eit større volum av dyr i øvre del av fjøra, men vanlegvis vil dei foretrekkja midtre til nedre del. Antalet dyr vil uansett vera størst i den midtre til nedre delen av fjøra, men mange av dyra her er ofte mykje mindre enn sneglane og gjer derfor mindre av seg. På svært bølgjeutsatte stader er det litt andre forhold som spelar inn. Kanskje den viktigaste eigenskapen der er å vera spesialisert i å tåla det enorme trykket frå vatnet som slår og drar i dei. Fordelinga av dyra i fjøra er likevel mykje den samme der.Narve Brattenborg (21.10.2005)
Skjærene utrydder småfuglbestanden
Hjelp, skjærene har snart spist opp alle småfuglene her. Tidligere tok de egg, men nå tar de alt, og ikke bare unger. Flere av oss har sett skjærer ta voksne spurver og meiser "i fart". I år forsvant fugleungene så fort de kom ut av redene. Også ringdueungene ble angrepet. Idag kom en meis inn gjennom stuevinduet med en skjære etter seg (som siktet feil og kræsjet i glasset men dessverre overlevde - meisen klarte seg). Det er nå skjærer i alle trær og overalt på eiendommen. Av og til kan vi se flokker på 30-40 stykker i et tre. Disse jo ingen naturlige fiender og de blir flere og flere. Har fjernet alle redene på eiendommen men det ser ikke ut til å ha hjulpet.
Vi må gjøre noe før alle småfuglene blir utryddet. Men hva?
A. (18.10.2005)
Svar:
Skjæra er en opportunist som spiser det som er tilgjengelig. Det er ikke uvanlig at de tar fugleunger og egg, ei heller voksne fugler om de får til det. Som regel vil friske småfugler ikke ha noe problem med å komme seg unna ei skjære. Derfor kan du si at skjæra tar ut de svakere individene i en bestand. Det samme gjelder for reirene. De fuglene som gjemmer reiret sitt best, eller forsvarer det godt, vil unngå å bli tatt av skjæra. Jeg tror ikke det er noen fare for at småfuglene i området ditt forsvinner pga. skjæra. Som du selv har erfart er naturens verden til tider hard, og det skal den være. Harmoni og balanse vil nok oppstå i ditt nærmiljø, uten at dere tar knekken på noen skjærer.
Frode Falkenberg (18.10.2005)
HAKKESPETT
I løpet av ei uke har hakkespett klart å hakke 9 hull i vindskibordene på hytta vår. 5 hull på den ene siden og 4 hull på vindskibordene på andre siden. Det største hullet er nesten stort som et eple.
Hva kan vi gjøre for å unngå flere hull? Er det noe vi kan smøre rundt hullene f eks? Er redd den skal gå på tømmerveggene også. Det er gammelt tømmer som er innsatt med tjære. Veldig glad for å få gode råd!!!
U. (17.10.2005)
Svar:
Dere kan forsøke å dekke til det hele med kraftig kyllingnetting slik at hakkespetten ikke når fram til veggen. En annen metode som visstnok skal fungere er å male veggen blå, men det er jo ikke sikkert den fargen passer her??
Roar Solheim (17.10.2005)
har en fugl i stuen som er tam
hei jeg har en fugl som kom flygende på meg når jeg skulle heim ifrå skulen og eg finner ikke ut hvaslags fugl d er han er liten ikke me en 7-8 centimeter langi vingespend og har en gul stripe på hode vet du vilken d er?
M.T. (17.10.2005)
Svar:
Det kan høres ut som om du har funnet en fuglekonge. Kan du kanskje ta et bilde av den og sende det?
Frode Falkenberg (17.10.2005)
Fugl flaug i vinduet
Eg bur ved Sørfjorden i Hardanger og jobber med ei 4H-oppgåve om fuglar. i sommar krasja ein fugl i stoveglaset og døde. Eg lurer på kva slags fugl det er. Har bilete, men veit ikkje korleis eg skal få sendt det med dette spørsmålet. Det er ikkje så lett å forklare korleis den ser ut. Korleis kan eg få sendt med bilete?
H. (16.10.2005)
Svar:
Kan du sende bildet til meg på frode.falkenberg@skolelab.uib.no, så skal vi sikkert få artsbestemt den uheldige krabaten.
Frode Falkenberg (17.10.2005)