Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 37 380 til 37 404 av totalt 50 657 spørsmål «forrige neste»
Kongeørn i Vestfold.
Hei
Hva er sjansene for at det var en kongeørn jeg observerte i et skogsområde i Sandefjord? Den fløy lavt over bilen mens jeg kjørte, før den satt seg i et tre. Jeg ble overrasket over størrelsen, men vanskelig å si noe konkret om målene. Fargen var brun over det hele, ikke noe lysere flekker. Fantastisk opplevelse, men spørsmålet er om det virkelig kan ha vært en kongeørn?
K.H. (29.09.2013)
Svar:
Nei, jeg tror det er mye mer sannsynlig at du har sett en musvåk. Kongeørn dukker opp helt ut mot kysten fra november-desember, og da er det helst årets ungfugler som søker ut mot kysten. De har store, hvite felter under vingene og på indre del av stjerten. Langs hele kysten av Østlandet kan kongeørn dukke opp i vinterhalvåret.
Roar Solheim (29.09.2013)
Nøttekråke
Hei. Er dette nøttekråke eller sibirnøttekråke? Bildet tatt i dag, i Fannrem sentrum. Har sett den flere ganger der.
B. (29.09.2013)
Svar:
Ettersom bildet er tatt i Orkdal kommune i Sør Trøndelag så kan vi med sikkerhet si at dette er en sibirsk nøttekråke. Forskjellen fra den vanlige nøttekråka er at den sibirske underarten har et litt lengre og smalere nebb.
Etter den store invasjonen i 1995 av sibirnøttekråker så regner man med at det i dag hekker minimum 100 par i Midt-Norge, med hovedtyngde på Trondheimsområdet. Siste store invasjon før 1995 var i 1968. Den sibirske nøttekråka tiltrekkes spesielt av sembrafuru ettersom den til vanlig livnærer seg i de store sibirske sembrafuruskogene. Men selv om det i Norge i dag er plantet en god del sembra, så er ikke dette nok til å gjøre området til et interessant hekkeområde. Arten livnærer seg også av andre frø- og bærplanter, og sannsynligvis er granfrø en viktig næring.
Historisk sett så har det sikkert vært innvandringer med noen tiårs mellomrom gjennom all tid. Grunnen til at arten nå kan få et fotfeste i Midt-Norge skyldes blant annet at det finnes mye sembrafuru. En totalsvikt av frø et år kan føre til masseutvandring, sannsynligvis mot øst hvor arten opprinnelig har sitt tilhold.
Vanlig nøttekråke finnes hos oss på Østlandet, Sørlandet og oppover Vestlandet. Den er vesentlig mer sky enn den sibirske underarten. Les mer om nøttekråke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=11460Morten Ree (29.09.2013)
Artsbestemmelse
Hei.
Jeg klarer ikke å finne ut åssen fugl dette er.
Den er kanskje ung?
J.G. (29.09.2013)
Svar:
Dette er en rødstjert i vinterdrakt. Det ser ut til å være en hann. De ytre spissene på fjærene slites vekk i løpet av vinteren, og da framkommer sommerdrakten!
Roar Solheim (29.09.2013)
Hønsehauk eller ..?
Bildet er tatt på lang avstand , men håper likevel at det er mulig å fastslå hvilken rovfugl dette er.Den patruljerte over tretoppene.Terrenget bestod av vekselsvis skog og jorder.Sted : Sauherad i Telemark.
På forhand takk.
K.J. (29.09.2013)
Svar:
Her er ikke noe bilde, så da kan du nok ikke få noe godt svar.....
Roar Solheim (29.09.2013)
STUPE KRÅKE
I dag, på Språkteigen på P2, ble det spørsmål om "å stupe kråke" var et uttrykk som kom fra et verb "å kråka" som igjen hadde sammenheng med det vi i Trondheim kaller "å ta kråkfot på noen". Selv har jeg lært at det egentlig skal være "å ta krokfot på noen", og at det å stupe kråke faktisk er noe kråka virkelig gjør. Jeg så for noen måneder (kanskje et år eller mer siden) bilder på baksiden av Adresseavisen av ei eller flere kråker som "lekte seg" med nettopp å rotere rundt opp ned i lufta.
Hva mener dere om dette? Kommer uttrykket fra kråka som stuper, eller ...?
Takkknemlig for svar.
B.W. (29.09.2013)
Svar:
Nei, det kan jeg ikke si noe sikkert om. Kråkene kan gjøre rundkast i lufta, og både kråke og ravn kan ake på ryggen ned snøbakker, uten at de dermed gjør noe som kan ligne på det vi mennesker gjør når vi "stuper kråke".
Roar Solheim (29.09.2013)
Sukkervann eller vanlig vann
Har hengt opp en drikkestasjon på fuglekassa. Kan jeg bruke sukkervann (2-3 ss pr liter), eller er vanlig vann best? Hva er egentlig best for fuglene?
H.E.H. (29.09.2013)
Svar:
Her hos oss bør du bare gi fuglene vanlig vann. Sukkervann er for kolibrier i Amerika.
Roar Solheim (29.09.2013)
SV: Stor svart fugl, med gult-oransje nebb i skogen
Takk for svar!
Det var nok ikke en svartspett, for fuglen vi så var mye større. Jeg tenkte med engang om det kunne være en ravn, men den har vel ikke den fargen på
nebbet. Stor svart fugl (større enn en stor måke), med gult/oransje nebb.
A. (29.09.2013)
Svar:
Beklager - men jeg klarer ikke å komme på gode forslag til hva du kan ha sett ut i fra denne beskrivelsen.
Roar Solheim (29.09.2013)
gås i hagen
Hei! Jeg fikk besøk av 2 gjesser i hagen min i dag.
Hvilken type?
De er hvit med svart på toppen av hode og er røde rundt øyene?
O.E. (29.09.2013)
Svar:
Det høres mest ut som at du har hatt besøk av to tamfugler - to moskusender.
Roar Solheim (29.09.2013)
Stor svart fugl, med gult-oransje nebb i skogen
Hei. Jeg og en venn gikk tur i skogen på Lillehammer søndag 29.09.13. Langt inne i skogen, hørte vi noen "vindslag" og snudde oss for å se hva det var, og der fløy det en stor svart fugl med gult/oransje nebb foran oss. Vi hørte altså vingeslagene veldig tydelig. Den fløy over oss forbi oss to ganger. Den fløy lavt over bakken, og var nokså stor! Morsom opplevelse! Fikk dessverre ikke tatt noen bilde av den, men lurer på hvilken fugl dette kan være?
A. (29.09.2013)
Svar:
Jeg lurer på om du kan ha sett en svartspett, selv om ikke nebbet er gult/oransje. Men den har veldig tydelige vingeslag, og er en sannsynlig art for å fly frem og tilbake slik du beskriver.
Roar Solheim (29.09.2013)
Brun fugl
Hei. På hytta på Gol i Hallingdal så jeg et par mørk brune fugler, med noe rust på hale og vinge. Nakken var kraftig og hodefargen så ut til å være litt mørkere. Størrelsen var omtrent som en Nøtteskrike..De var ganske tamme.
B.L. (29.09.2013)
Svar:
Du har sett et par lavskriker. De er de minste kråkefuglene, og ofte veldig lite sky.
Roar Solheim (29.09.2013)
hvit svane unge/baby
Jeg har oppservert en svane famile siden de klekket, det er fem barn, men den ene har vært hvit siden klekkingen. Hvor vanlig er dette? Søskenene er jo fortsatt grå.
C.V. (28.09.2013)
Svar:
Har ikke sett slike ennå i Norge, men i Nederland er det en viss andel av ungene som er hvite som små, ikke grå. Dette må være en egen genetisk variant.
Roar Solheim (28.09.2013)
Måse? =)
Hei. Hvilken måkefugl er dette? Er det en Krykkje eller hettemåke eller dvergmåke? Det var en liten flokk av disse så jeg ville tro at det var krykkjer pga Sorte ben?? Mvh Jill! :)
J. (28.09.2013)
Svar:
Ja, dette er en krykkje.
Roar Solheim (28.09.2013)
Svarthvit fluesnapper.
Ved hytta vår har jeg hengt opp tre fuglekasser.
Første året var alle tre benyttet, men i en av dem var det tre blå egg som som ingen ruget på.
Andre året var det ett blått egg i den ene kassen, ingen i den andre men en kjøttmeis fòr og matet unger i den tredje kassen, så sent som i august (kanskje den var blitt robbet tidligere siden det var så sent på året).
Tredje året var det bare unger til en Svarthvit fluesnapper i den ene kassen.
Jeg hadde forventet at det varfugler i alle kassene, men så leste jeg i en fuglebok om Svarthvit fluesnapper og der sto det at Svarthvit fluesnapper er en ordentlig kriger som på død og liv forsvarer sitt revir .
Spørsmål: Hvor stor avstand mellom fuglekassene bør det være for at andre fugler skal få ha kassene sine i fred?
Når jeg leste dette fikk jeg en mistanke om at det er Svarthvit fluesnapper som er årsaken til at eggene ikke slekkes og at Kjøttmeisen var sent ute med ungene.
A.D. (25.09.2013)
Svar:
Se tidligere svar.
Roar Solheim (27.09.2013)
Småspove
Katten min fanget en småspove idag onsdag 11.09-13 jeg rakk ikke ta bilde da jeg tror en annen katt stakk av med byttet. jeg bor i Granhagen på Ål i Hallingdal, Buskerud.er det normalt att den fuglen er her? mvh william
W.Ø. (11.09.2013)
Svar:
Kjenner ikke forekomsten av småspove på stedet, men den er mulig art i regionen.
Roar Solheim (27.09.2013)
Piggsvin - Espen K.
Jeg har funnet et piggsvin i hagen min på Heimdal, og lurer på hvor jeg skal slippe det ut igjen. Den er litt skadet på nesen akkurat nå, så jeg skal vente med å slippe det ut foreløpig.
E. (12.09.2013)
Svar:
Det bør slippes der du fant det.
Roar Solheim (27.09.2013)
and med små unger 8.august
Jeg har fått en forespørsel fra en kjenning som i går fortalte
at han hadde observert "ei and" med små unger på et vann i Brønnøy kommune. Han har visstnok tatt bilde, men det blir senere. Jeg kjenner ikke til hvilke arter som kan tenkes være aktuelle.. Har dere noe å si i denne anledningen?
E.H. (09.08.2013)
Svar:
Vanskelig å si hva det kan være, annet enn at det hender at enkelte ender kan legge om kull og få små unger nokså sent.
Roar Solheim (27.09.2013)
Spans svaleunge
Hva slags svale er dette? Vil den klare seg selv hvis vi slipper den fri?Har gitt den insekter i en uke og kattemat 3 uker før det. Vi har prøvd å slippe den ut fra en høy bygning, men den bare lander på bakken og gjør ikke forsøk på å fly selv.
N.N (26.08.2013)
Svar:
Dette er en tårnseiler. Den er kanskje stor nok til å kunne fly, men nokså tilgriset i fjærdrakten, og burde nok vaskes og tørkes før slipp.
Roar Solheim (27.09.2013)
Padde?
Hei hei, jeg har funnet et ganske pent dyr i hagen.
Har lest at det bare fins en paddeart i Norge men jeg syns ikke at denne her ser ut som en Nordpadde...
Kunne dere hjelpe meg ved å identifisere den?
På forhånd takk!
A.K. (20.08.2013)
Svar:
Dette er en frosk, ikke en padde. Vi har kun en paddeart i Norge, men tre frosker (buttsnutefrosk, spissnutefrosk og damfrosk).
Roar Solheim (27.09.2013)
Firfirsle
Fredag morgen, den 21. juni, fant jeg denne karen inne i vaskehallen til UniBuss i Hof da jeg kom på jobb. Han var ganske dorsk, men etter å ha ligget i handa mi en stund ble det liv i han. Satte den ut i skogen på baksiden av vaskehallen, for jeg tenkte det var en bedre plass enn inne i hallen.
Nå er jeg opprinnelig fra Nordland, så inntil for 7 år siden visste jeg ikke at vi har firfirsler i Norge. Men da møtte jeg på en mellom Trysil og Engerdal. Trodde det var noen som hadde hatt en som kjæledyr, så vi prøvde å fange den, uten hell. Men kort tid etterpå fikk jeg vite at det fantes en stamme med dem i området. Men jeg var ikke klar over at de fantes her i Vestfold.
Så på nettsiden deres at dette må være en baby - for de som dere har avbildet er betraktelig større. Og dessuten så jeg at dere ikke har en eneste observasjon av dem i Vestfold, så kanskje dette er litt spesielt?
Men det kan vel kanskje dere fortelle meg mer om?
Moro var det i alle fall og måte på denne en tidlig morgen, og glad jeg fikk berget den bort fra store busshjul før vi kjørte over den - de er jo ikke så stor at man ser de fra plassen bak rattet.
J.V.S. (02.07.2013)
Svar:
Dette er ingen firfisle, men en småsalamander.
Roar Solheim (27.09.2013)
Ugrasmiddel,sprøyting.
Når bonden har tatt 2 avlinger av gras på ett jorde og så sprøytet hele jordet,har det blitt helt dødt ser det ut som.
Det som er min store bekymring nå er at fuglene har blitt borte.Jeg har ikke reg. en eneste fugl etter at enga "døde".
Dette er vårt utstillingsvindu og ihøst har alt liv av fugl blitt borte som vanligvis er fulle av alskens trekkfugler på denne tida.Dette er ett område på 100-150 mål med en bekk rennende igjennom Dette gjør vondt...
Hva kan fuglevennene si til dette?
B.H.H. (27.09.2013)
Svar:
Du har sannsynligvis rett i at dette kan være en årsak til at fuglene er borte. Død vegetasjon betyr null insekter og frø fra planter. Da har ikke småfuglene mye grunn til å være i området.
Roar Solheim (27.09.2013)
Foten på ei trane
Hei
Vi er ei klasse som har vore på uteskule i dag 27.09.13. Nede ved elva såg vi fotspor etter ein stor fugl! Vi lurer på om det kan vere trane. Spora var 14-15cm lange. Fuglen hadde gått att og fram heilt nede ved elva like ved der Bøvra renn ut i Otta (Lom).
Helsing frå elevane i 3. kl. Loar skule
Helsing elevane i 3. klasse på Loar skule.
A.S.(. (27.09.2013)
Svar:
Det er mer sannsynlig at det er gråhegrespor. Den har føtter på størrelse med traneføtter, og er mer knyttet til elver og vassdrag.
Roar Solheim (27.09.2013)
Ringduer
Når flyr ringduene sørover, og hvorfor? Har det med kulde eller tilgang til korn og frø?
N.N (27.09.2013)
Svar:
De trekker i oktober-november, og den viktigste faktoren er nok at maten forsvinner (f. eks. når bakken dekkes med snø).
Roar Solheim (27.09.2013)
uglefjær ?
jeg tror dette kan være en uglefjær? funnet ved Snåsavatnet, Sunnan lengde 15,5cm
J.P. (16.09.2013)
Svar:
Ja, det er en uglefjær - en håndsvingfjær. Men jeg klarer ikke å si sikkert ut fra bildet hvilken art. Mistenker dog at det kan være en lappuglefjær, for det ser ut til å være den ytterste, første håndsvingfjæra, og den er hos uglene mye kortere enn den lengste. Når denne er hele 15 cm, så er lappugle en mulig art.
Roar Solheim (27.09.2013)
Trekkfugler
Hvor trekker svalene.
N.N (27.09.2013)
Svar:
Til Afrika.
Roar Solheim (27.09.2013)
Trekkfugler
Vi har jobbet med trekkfugler, og elevene på 2.trinn lurer på hvorfor fuglene kommer tilbake til Norge når vinteren er over. Det må da være bedre å bare bli i "syden", mente noen av elevene.
2. (27.09.2013)
Svar:
Dette er det "RIKTIGE" spørsmålet knyttet til tropiske trekkfugler. Svaret er at det på grunn av årstidsvariasjonene er et stort overskudd av mat her i nord om sommeren (planter har 24 timers dag, insekter), med en lav bestand av stedfaste (vinterboere) dyr som kan spise dette. Når tropefuglene flyr til det "kalde" nord, får de fram flere unger i snitt enn dersom de skulle prøve å hekke i tropene. Der er det større konkurranse om maten, og flere dyr som kan spise egg og/eller fugleunger.
Roar Solheim (27.09.2013)