Spør en ornitolog

Ravn.

Tidligere i høst har jeg sett store flokker med ravn. Kommer det biler eller lignende letter de, men inntar plassen sin igjen ganske raskt. Det kan virke som om det er et slags allmannamøte, men for meg er det vanskelig å oppfatte hvordan ravnen kommuniserer med hverandre. Kan noen fortelle meg litt om ravneflokkenes indre liv? Er det en leder, for eksempel? Hvordan snakker de med hverandre?

O.N. (19.12.2013)

Svar:

Det viktigste er nok at kråkefuglene leser hverandres kroppsspråk, men ravnene lager veldig mange forskjellige lyder, og de forteller nok også mye og status, følelser og intensjoner mellom ravnene.

Roar Solheim (29.12.2013)

Dvergdykker?

Hei,
Dette bildet er tatt (på god avstand!) i Karmsundet, hvor det sies å holde til noen dvergdykkere på vinterstid. Er det ut fra bildet mulig å si om dette er en dvergdykker eller noe annet?

N.N (19.12.2013)

Svar:

Dette ser absolutt ut som en dvergdykker i vinterdrakt.

Roar Solheim (29.12.2013)

Tammeste rovfuglen

Jeg vet at ingen rovfugler er særlig tamme, men hvilken av Norges rovfugl er den tammeste, den man kan komme nærmest på uten å bli sett?

Et annet spørsmål: Hvordan får man tak i et åtsel til en åteplass?

A. (19.12.2013)

Svar:

Det er neppe mulig å angi noen rovfugler som mer4 tamme enn andre. Dette varierer både med art, sted, alder på fuglen og tilstand (om den er i god kondisjon eller avmagret). Utsultede ungfugler kan man ofte komme nært innpå, mens voksne fugler i god kondisjon ofte er mye mer forsiktige og sky overfor mennesker. Kamuflasjetelt og bil!) er gode skjul hvor fuglene ikke legger merke til deg. Åtsler til åteplass kan f. eks. være veidrepte dyr som rødrev og grevling, ekorn osv (eller f. eks. katter, som det ofte ligger ihjelkjørte av langs veiene).

Roar Solheim (29.12.2013)

Hva kan jeg gi endene og gjessene mine å spise?

Hei.

Jeg har overtatt en gård, og med den fem ender og to gjess. Disse har så langt kun fått fri tilgang på hønsefor fra FK. De har et stort tørrt hus å gå inn i, med en balje med rennende vann (Vannet renenr oppi fra slange, og ut fra et hull i bunn sm ledes bort) slik at de alltid har rent vann å drikke og vaske seg i. De har en stor garde ute hvor det er gress, jord, og vann de kan svømme i. De spiser utrolig mye når de har fri tilgang på for, og jeg er redd de kan overspise? Er det noe annet jeg kan gi dem istedet for dette kraftige kraftforet som er beregnet på verpehøns? Slik det er nå får jeg kun foret dem annenhver dag, så det hadde vært fint å kunne gi dem noe de kunne gått å plukket i på fri tilgang, uten at det blir for kraftig kost for dem. Veldig takknemlig for svar. Vil gjøre det riktig for de nye dyrene mine :)

T. (20.12.2013)

Svar:

Dette bør du kontakte burfuglfolk og ande/gåseoppdrettere for å få best svar på.

Roar Solheim (29.12.2013)

rovfugler i oslo

jeg ser daglig en flott hønsehauk utenfor vinduet mitt i gamlebyen oslo. den sitter i ett tre ca. 50 meter fra gården vi bor i. ser jager kråker,kjærer og duer nesten hver dag. fortsatt ikke sett den klare å ta noe enda. er det vanlig at dem jakter i åpent landskap ? trodde dem brukte mer ett element av overaskelse !!! jeg observerte for noen år siden ofte en vandrefalk i sentrum av oslo. så den foresten flere ganger ta fugler i luften, både duer og kråker. lurer på om noen vet om den fortsatt holder til i urbane strøk i oslo ? så lurer jeg til slutt på om det er noen side der en kan følge med på observasjoner osv. ? mest inntresert i rovfugler men alt er av innteresse

R.K. (21.12.2013)

Svar:

Jeg antar at det fremdeles er noen vandrefalk som tar for seg av Oslos duer om vinteren. Hønsehaukene jakter ofte i by- og boligstrøk om vinteren, og finner mange muligheter for overraskelsesjakt her.

Roar Solheim (29.12.2013)

solsnudagen=) o

solsnudagen betyr att fuglene må snart tenke på og kom hjem til oss igjen=) blir så rørt av og tenke på det vær gang er så glad i di=) kommer nok noen tårer når man vett di er på veg og jaffal når di kommer hjem=) gleder meg=) er jo bare 2 månder til vipa kommer hjem=) og bokfink stær. men åsen kjenner di atdi må dra når det er så varmt i Afrika? åsen tid blir det der nede da regntid eler tørketid? hva er det der nårdi ankomer Afrika? Tørke eller Regntid?

S. (21.12.2013)

Svar:

Dette varierer fra art til art. Bokfink, stær og vipe er nordlige arter som overvintrer i nord- og Mellom-Europa. De kan merke værendringene og lysere dager, og dette kan starte trekket deres. Afrikafuglene starter trolig trekke mer etter innebygde "klokker", men også ut i fra endringer i vær og årstider der de oppholder seg. Noen er i tropisk regnskog, mens andre holder til i savanne- og halvørkenlandskap hvor de flytter rundt etter regntider og insektforekomster.

Roar Solheim (29.12.2013)

Småfuglene er borte i desember ...

I den siste tiden (desember 2013) har jeg omtrent ikke sett småfugler, skjærer eller andre fuglearter der vi bor (Råholt, 1 mil sør for Eidsvoll). I dag gikk jeg en ganske lang tur rundt omkring på Råholt uten å se en eneste fugl. Vi har et stort fuglehus med solsikkefrø og villfuglblanding og annet fuglemat + fuglenek. Og maten har ikke vært rørt på flere uker.
SPØRSMÅL: Er det noe som kan ha skjedd?

P.M. (28.12.2013)

Svar:

Dette er et tilbakevendende fenomen, og det er vanskelig å gi noen sikker forklaring på hvorfor fuglene plutselig opptrer, eller forsvinner fra en forplass. Men nå er det mildt og snøbart, og dermed lettere for mange fugler å finne mat ute i naturen, så dette er en mulig og sannsynlig forklaring på det du observerer.

Roar Solheim (29.12.2013)

Rørsanger eller bleksanger?

Fotograferte denne ved Fiskumvannet, Buskerud, i sommer, men er usikker på art. Ifølge Fugleguiden til Gyldendal kan den minne mye om en bleksanger, men denne er vel sjelden her til lands, så jeg heller mer til at det er en rørsanger.

M.A. (28.12.2013)

Svar:

Dette ser mest ut som en av artene i samme slekt som rørsanger. Busken den sitter i er typisk habitat hvor du kunne forvente å finne myrsanger, eller også den sjeldnere busksangeren. Lengden på den lyse overøyestripa, og antydning til mørkt ute på undernebbet, kan tyde på at dette kan være en busksanger. Men disse artene er vanskelige å skille bare på et fotografi, så jeg kan ikke si dette sikkert.

Roar Solheim (29.12.2013)

Nøtteskrike

Ser det er flere som har hatt besøk av nøtteskrike for første gang . Jeg har også hatt gleden av å ha besøk av et par nøtteskriker daglig siden lille Juleaften .Er det mildværet her på Toten ,som gjør at den har kommet nå mon tro ? Har fått knipset mange vakre bilder av de. Det er tydelig at de liker ribbefett ,svor og kakesmuler,og havre.

T.H. (27.12.2013)

Svar:

Toten er naturlig utbredelsessted for nøtteskrike, så det er ikke noe uventet at du ser den der. Men dersom du bor inne i boligstrøk, så kan det være en mer tilfeldig opptreden der, siden nøtteskrikene helst liker seg i skog og sjeldnere opptrer inne i bytrakter.

Roar Solheim (29.12.2013)

vandrefalk elle jaktfalk?

N.N (22.12.2013)

Svar:

Dette er en ungfugl av en av de store falkene, men det var ikke helt enkelt å se hvilken. Siden kinnet ikke er markant lyst, men nokså mørkt slik at fuglens skjeggstripe ikke framtrer veldig tydelig, så mistenker jeg at dette er en ungfugl av jaktfalk.

Roar Solheim (29.12.2013)

Ukjent fugl

Hvilken fugl kan dette være? Finner den ikke på nett eller i fuglebøker. Den kom til vårt fuglebrett 26.12.2013. Virket litt forkommen, men spiste solsikkefrø som var på bakken under brettet. Jeg kom innpå den ca.3 meter.

T.A.N. (27.12.2013)

Svar:

Dette er en båndkorsnebb! Den er ikke vanlig å se på fuglebrett, så dette var et artig bilde. Båndkorsnebbene opptrer av og til invasjonsartet, og det har vært en del observasjoner i sommer og høst. De er spesialister på frø fra lerkekongler.

Roar Solheim (29.12.2013)

Syk dompap?

Vi har i det siste hatt besøk av mange dompaper. I dag har jeg observert en hanne som viker unormal/syk. Den sitter på forbrettet eller på bakken under helt til jeg er et par-tre meter fra den. Da flyr den opp på en gren tett ved. I vår observerte vi syke pilfinker som hadde nokså liknende atferd, men de hadde også utslett rundt nebb og øyne. Vi renset forplassen, sanerte fuglebrett og foret ikke på ca 6 mnd (greit fordi det var vår og sommer). Nå er jeg fryktelig redd for at vi har fått smittsom sykdom på nytt. Vil gjerne ha råd.

A.J. (26.12.2013)

Svar:

Det er ikke så mye annet du kan gjøre enn å rense forplass. Hvis du bruker forbrett, så slutt med det å gå heller over til frøautomater og andre forholdere hvor fuglene ikke har mulighet til å skite ned på maten. Det kan være salmonella som har rammet fuglene, men det kan man ikke si sikkert uten at døde fugler veterinærundersøkes.

Roar Solheim (29.12.2013)

Munk?

Hei,

I hagen vår har vi nettopp oppdaget en fugl vi ikke har sett før. Fuglen minner om en rødstrupe i fasong,bare større, er lys brun med rustrødt hode.
Jeg har googlet, og mener at det kan dreie seg om en Munk hunnfugl, er disse vanlige på Vestlandet hvor vi bor?

Mvh
Monica Hagen

N.N (26.12.2013)

Svar:

Det er en del munk som prøver seg på å overvintre, så det er ikke uventet om du ser en slik langs kystdelen av Norge.

Roar Solheim (29.12.2013)

reglement rundt åte

Finnes det noe reglement som man må følge dersm man har lyst til å starte en foring for f.eks. havørn. Har en eiendom på 5500 mål i Steigen, med masse havørn. Kan jeg bare legge ut et åte av elg eller rådyr, så lenge det ikke er tegn til sykdom?

M.K.D. (22.12.2013)

Svar:

På egen eiendom kan du nok gjøre dette, uten problemer. Det er også lettere med å bruke fallvilt av viltlevende dyr, for det er så langt jeg vet ikke lov å legge ut selvdøde husdyr (regelverk knyttet til å hindre sykdomssmitte, EU-regler).

Roar Solheim (29.12.2013)

Fugl

Hei, fant en fugl som satt helt stille på fjell side den var lysebrun og lignet litt på et pinnsvin, men når den reiste seg hadde den lyse bein

H. (21.12.2013)

Svar:

Et bilde hadde hjulpet her, for denne beskrivelsen er dessverre litt vankelig å feste til en bestemt fugleart.

Roar Solheim (29.12.2013)

Do song birds sing more cheerfullly - with greater exhuberance, just after a rainstrom and the sunrise?

Dear NorskOrnitologisk Forening,
Nice to make your acquaintance. I am studying evolution and the song of the bottlenosed dolphins and so have much interest in the ecology and behaviours of birds, because so much is known about them. Though I am an American citizen, I prefer to seek help from Norwegian, Chinese and Britishscientists, if possible, for personal and pragmatic reasons. I would like to know if there is anything in the literature that song birds sing more cheerfully - with greater exuberance, in early morning and just after a rainstorm.

Greetings from Nicholovich (Nicholas) Knarr (my registered name) Rose

K.(.R. (24.12.2013)

Svar:

I dont think birds sing more cheerfully, but they do sing more intensely, after rain, before sunrise and after sunset. They do so, because the air has even temperature and no turbulence at these times, and the sound waves thus travel longer distances. Since singing is broadcasting messages, birds sing more intensely when their Messages carry the longest distances. It is a simple cost-benefit Equation. Singing is costly, both concerning energy and risk of predation.

Roar Solheim (29.12.2013)

Kan fuglemat fra i fjor brukes?

Hei! Jeg kjøpte en stor boks med meiseboller i fjor som jeg fortsatt har igjen i år. Det stod at den ikke går ut på dato før i 2014 men er det kun når den ikke er åpnet fra før av eller? Har satt de ut til fuglene og de spiser, men redd de skal bli syke.

C. (20.12.2013)

Svar:

Dette kan du nok trygt gi til fuglene fremdeles.

Roar Solheim (29.12.2013)

Skjærpiplerke?

N.N (20.12.2013)

Svar:

Ja, dette er en skjærpiplerke.

Roar Solheim (29.12.2013)

Brunnakke hunn?

Er dette en brunnakke hunn? Det var en stjertandhann også i vannet, men dette ser kanskje mer ut som en brunnakke.Fotografert ved Østensjøvannet i Oslo, 27.12.2013

N.N (27.12.2013)

Svar:

Bilde mangler - derfor umulig å si noe....

Roar Solheim (29.12.2013)

Nøtteskrike i Narvik

Hei! Jeg har observert ei Nøtteskrike på foringsplassen min ved flere anledninger i høst og vinter. Det er jo litt langt nord, og jeg lurer på hvordan den vil klare seg, og hva jeg kan gjøre i forhold til foring osv.

H.S. (03.12.2013)

Svar:

Nøtteskrika ha de senere årene blitt mer og mer vanlig i Nord-Norge. I høst har vi fått spesielt mange rapporter nordfra om folk som opplever nøtteskrike for første gang. Det kan skyldes innvandring østfra. Ellers har sannsynligvis plantingen av sitkagran langs kysten gitt arten bedre levevilkår.
Nøtteskrike er allsidig i kosten, men elsker jordnøtter. Også brød og kokt potet er populært.

Morten Ree (19.12.2013)

Hvor er fuglene?

Noen dager er alle fuglene, store og små, ikke å se i nærområdet. Så en dag er de tilbake. Hvor er fuglene i denne tiden?

G. (19.12.2013)

Svar:

Småfuglene foretrekker først å fremst å oppholde seg i skogen såfremt de finner nok mat der. Det er det som er det naturlige for dem, i tillegg til at de føler seg tryggere og mer skjermet der. Når marken og spesielt hvis greinverket i trærne blir dekket av snø og delvis islagt, så må de streife i vei etter næring. I slike tilfeller er det å finne en foringsplass som en oase i et ørkenlandskap.
Mange av fugleartene, f.eks. meisene streifer rundt etter mat selv om de finner stabile matplasser. Selv om man velger å tro at det er de samme fuglene man mater hele tiden så viser det seg at så mange som 300 forskjellige individer av kjøttmeis kan være innom foringsplasse i løpet av vinteren.
Fugler som grønnfink, dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.

Morten Ree (19.12.2013)

Latinske navn.

Hei. Jeg lurer på hva det betyr når det latinske navnet på fugler og andre dyr skrives 2 ganger. Eks. Skjære = Pica Pica.

A.J.L. (18.12.2013)

Svar:

Dette er det navnesystemet som Linne konstruerte, og som er i bruk fremdeles. Det første navnet betegner slekten, mens det siste er arten i denne slekten. For noen arter er slekt- og artsnavnet likt. Kråkeslekten heter Corvus, mens kråke har corone (Corvus corone) og ravn har corax (Corvus corax). Ved systematiske revisjoner kan slektsnavn endres, f. eks. ble snøugla nylig flyttet fra sin egen slekt Nyctea til hubroslekten Bubo. "Vår" skjære har slektsnavnet Pica, mens den spanske blåskjæra har slektsnavn Cyanopica. Forstavelsen "Cyano-" betyr blå(!). For den som har snappet opp litt latin og gresk, er det ofte ganske fornøyelig å se hva de vitenskapelige navnene betyr.

Roar Solheim (18.12.2013)

Hullforsterker

Ser at enkelte fuglekasser har metallforsterkere på hullet.
Vet dere hvor jeg kan få kjøpt sånne?

T.L. (17.12.2013)

Svar:

Ja. Du får dem i "Natur og fritid", sjekk nettsidene deres.

Roar Solheim (17.12.2013)

Grønnsisiker på foringsplassen

Hei.

Det var et år jeg så mange grønnsisiker i vinduet på kontoret mitt på jobb. Jeg mener det må ha vært nesten 10 grønnsisiker, som letet etter mat på bakken. Vet dere om det var masse grønnsisiker på foringsplassene, for en del år tilbake? Og vet dere om grønnsisiken har økt i antall de siste årene?

A. (17.12.2013)

Svar:

Vi har ikke noen indikasjoner på endringer i bestanden av grønnsisik. Men de er frøspisere, og kan kanskje variere i antall og forekomst med variasjon i bjørke- og orefrø.

Roar Solheim (17.12.2013)

Heilo

Hei, tok bilde av disse to fuglene på Hardangervidden i august. Er det to unge heilo? Så ingenting til noen voksne fugler, men vi fulgte ikke med dem lenge. Når overlates ungene til seg selv?

O. (17.12.2013)

Svar:

Ja, dette er to unge heiloer. Vet ikke når de blir overlatt til seg selv, men det er sannsynlig at de voksne starter trekket før ungfuglene.

Roar Solheim (17.12.2013)