Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 692 til 49 716 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Trekkfugler
hvor finner man ifo om generelt om trekkfugler.
E. (02.11.2005)
Svar:
Det kom ut en fantastisk bok om trekkfugler i 1982. Den er skrevet av svenske Tomas Alerstam og heter "Fågelflyttning". I 1990 ble den utgitt på engelsk under navnet "Bird Migration". Jeg anbefaler at du sjekker opp denne boka på biblioteket. Der finner du det aller meste om trekkfugler.
Frode Falkenberg (02.11.2005)
Spørsmål:
Hvor gammel blir kråka?
Er det noe i det at de holder kråkeråd og tar livet av andre kråker?
N.N (31.10.2005)
Svar:
Jeg kjenner ikke den høyeste registrerte alder på kråke. I vår ble det funnet en ringmerket ravn som var 22 år gammel. Kråka er en nær slektning av ravnen, så det er nok mulig for ei kråke å bli tilsvarende gammel.
Kråkeråd spiller på ansamlinger av kråker om kveldene og nettene. Slike ansamlinger finner man helst utenfor hekketiden. Man antar at det er en viss informasjonsutveksling på slike overnattingsplasser, men det viktigste er nok at slike ansamlinger fungerer som et predatorvern. Jeg kjenner ikke til, og vil ikke tro, at det foregår mye drap i forbindelse med fenomenet.Frode Falkenberg (02.11.2005)
svarthvit fluesnapper
Svarthvit fluesnapper er min favorittart.I fjor hadde jeg 40 par med svarthvit fluesnapper,som gikk til hekking i kassene mine.Bare 10 av disse fikk frem flyvedyktige unger.I de andre 30 døde ungene,de aller fleste som ganske nyklekte.Været var vel ganske normalt her på indre østlandet. Hva kan være årsaken til denne store dødeligheten? På forhånd takk for svar.vennlig hilsen Roger.
R. (01.11.2005)
Svar:
Slik ungedødelighet er det vanskelig å finne konkrete årsaker til, men de mest sannsynlige er plutselig svikt i næringstilgang. Dette skyldes vanligvis dårlig vær (kulde og regn), men kan også framkomme av andre, ukjente årsaker. Selv observerte jeg stor dødelighet blant voksne meiseunger i egne småfuglkasser i Lillesand kommune i sommer.
Roar Solheim (01.11.2005)
Hva er fjærmidd?
Hva er egentlig fjærmidd? er det farlig?
N.N (31.10.2005)
Svar:
Fjærmidd er små edderkoppdyr som beiter på fuglenes fjær. Middene er ikke farlige for mennesker, og er heller ikke vanskelige å fjerne med en god kroppsvask.
Frode Falkenberg (01.11.2005)
Store problemer med hakkespett
Jeg har fått problemer med en hakkespett som hakker i stykker panelen på. Den forflytter seg rundt på veggene og hakker overalt. Vi bor ikke der fast og har derfor ikke mulighet til å gå ut og jage den vekk når det skjer. Huset ble malt nå i sommer med dekkbeis som heter Startrygg (barkebrun), og når jeg maler over med Odel gårdsmaling der den har hakket, flytter den seg til et annet sted. Jeg lurer derfor på om det kan være noe med denne malingen som tiltrekker hakkespetten.
Jeg har hengt opp bjeller for å skremme den vekk, og lagt ut gamle stubber i håp om å friste den bort fra veggen, med det hjelper ikke.
Dette blir veldig dyrt for oss, og vi trenger derfor hjelp så fort som mulig.
På forhånd tusen takk.
J.H. (31.10.2005)
Svar:
Hallo,
Jeg har fått opplyst at vegger/panel som er malt blå skal avskrekke flaggspett, men har aldri sett dette testet ut vitenskapelig. Blå er også en farge som sjelden brukes på slike hus/vegger hvor flaggspett er et problem, men kanskje verdt å forsøke...
En annen mulighet er å strekke kyllingnetting 2-3 cm foran veggpanelet slik at ikke flaggspetten når inn (hvis nettingen strekkes flatt mot panelet, vil hakkespetten hakke gjennom og forsøke å hakke over nettingen også).Roar Solheim (01.11.2005)
spania
Har akkurat landet etter noen uker i spania og har følgende spørsmål:
Spurvene som holder til der vi bodde sang ekstremt mye rett før sola gikk ned. Jeg ønsker en logisk forklaring på årsaken. Vi var en tur i fjellene i costa blanca/altea området og så noen store fugler med et vingespenn på ca 2 meter. Har dere noen peiling hvilke fugl det var?
G.H. (31.10.2005)
Svar:
Fugl synger for å "kringkaste" sine meldinger til artsfrender, og ofte er det et poeng at lyden skal bære lengst mulig. Det skjer best når lufta er uten turbulens, noer som skjer før soloppgang, etter regnvær når lufta er kjølt ned, og etter solnedgang. Dette kan kanskje forklare hvorfor du hørte spurvene spesielt mye om kvelden. Hva du har sett av store fugler er umulig å bedømme bare ut i fra en størrelsesangivning.
Roar Solheim (31.10.2005)
Fuglenavn
Hva er det norske ordet for anhimidae?
M. (29.10.2005)
Svar:
Dette er såkalte gjeterfugler der man blant annet finner arten horngjeterfugl (Anhima cornuta). Gjeterfuglene stammer fra Sør-Amerika.
Frode Falkenberg (31.10.2005)
fugler
hva er standfugler, streiffugler og trekkfugler
N.N (26.10.2005)
Svar:
Litt flytende overganger, men grovt sett: Standfugler holder seg i sine hekketerritorier året rundt (f. eks. gjør voksne kongeørn, jaktfalk og kattugler dette), streiffugler flytter vekk fra hekkeområdene om vinteren, men ikke til faste vintersteder. Sidensvans, korsnebber og mange finkefugler gjør dette. Trekkfugler har faste hekketerritorier og faste tilholdssteder om vinteren. De fleste insektspisere gjør dette (fluesnappere, sangere, vadefugler etc.) Noen av disse har også vinterterritorier hvor de jager vekk artsfrender (f. eks. gjør rødstrupene dette i Sør-Norge).
Roar Solheim (27.10.2005)
Lutino grønnfink??
Hallo
Jeg bor i Kvalfjord, som ligger på Stjernøya i Altafjorden. Det jeg lurer på er om det finnes "lutinofarge" på grønnfinker. Den fuglen jeg har observert holder lag med grønnfinken, og i størrelse og form er den helt lik. Men den er lys lys beige på fargen, ikke egentlig gul(som lutino er blandt undulater)Beina er klart orange. Jeg har prøvd å ta bilde, de er av dårlig kvalitet da de er tatt gjennom vinduet, men det går ann å se fuglen og fargen.
L.B. (26.10.2005)
Svar:
Det kan fort dreie seg om en leucistisk fugl. Det er individer med feilpigmentering. Gjerne hvit eller hvitaktig (beige etc.) fjærdrakt, men de har fortsatt riktig farge øyne og hud. Send gjerne de bildene du har.
Frode Falkenberg (26.10.2005)
Isfugl?
Jeg var en uke i Hemsedal og der så jeg en fugl jeg aldri har sett før.Den var klart blå på siden og rød over hele brystet.Det var 6-7 stk.som satt i trærne utenfor hytten vi bodde i.Jeg har Cappelens Naturhåndbok og fant ut at kunne være Isfugl.Kan det være riktig?
Jeg har fått litt mer interesse for hva som finnes i naturen etter at jeg har lest i disse hådbøkene.
Håper dere kan hjepe meg.
B.N. (24.10.2005)
Svar:
Dette høres spennende ut. Det finnes svært få norske fugler som har blåfarge, men isfuglen er en av dem. Men isfugl vil du aldri finne på steder slik du beskriver, og heller ikke samlet i flokk. Derfor må du ha sett en annen art. Mer beskrivelse av nebbform, størrelse og eventuelle mønster på vinger, stjert etc. hadde kanskje kunne avslørt hva du har sett. Generellt er det også ofte vanskelig å artsbestemme fugl per ordbeskrivelse og uten fotografier av fuglen. Beklager.
Frode Falkenberg (25.10.2005)
Pingviner og næringskjeden
Hvem spiser pingviner egentlig? Hai?
A.K.N. (24.10.2005)
Svar:
Pingviner foretrekker mindre næringsemner som fisk, krill og blekksprut. Det finnes derimot noen haier som spiser pingviner. I Antarktis er leopardsel en viktig pingvinspiser, selv om antallet pingviner disse selene4 tar nok er lite sammenlignet med totalbestandene av pingviner. Kanskje kan spekkhoggere i noen tilfeller spise pingviner, men dette er ikke dokumentert.
Frode Falkenberg (25.10.2005)
Dronte
Finnes egentlig dronter?
I. (24.10.2005)
Svar:
Det siste eksemplaret av den flygeløse dronta ble dessverre drept av mennesker på Mauritius i 1681. Kun et nebb og to føtter er bevart fra denne fuglearten, så riktig utseende og adferd har man måtte delvis gjette seg fram til.
Frode Falkenberg (25.10.2005)
kråke
vi har ett kråkepar som bruker å være hos oss og jeg lurer på hordan vi kann se hva som er hann og ho for dem er helt lik i fjærdrakten og størrelse
I.M.A. (22.10.2005)
Svar:
Til tross for at kråkehannen i gjennomsnitt er en smule større enn hunnen er det strengt tatt umulig å skille kjønnene hos kråke.
Frode Falkenberg (24.10.2005)
Fugler
Hei. hvordan fugler er det som lever i og ved ferskvann?
A. (23.10.2005)
Svar:
Det er mange arter som lever i og ved ferskvann. Eksempler fra noen forskjellige fuglegrupper kan være; storlom, krikkand, vannrikse, strandsnipe og fossekall.
Frode Falkenberg (24.10.2005)
små fugler
Jeg er yrkesfisker,og har nettopp vært på fiske i nordsjøen på en fabrikktråler.Det vi da la merke til,var at det landet mye småfugl på dekk,det var blant annet mye stær,trast og en type jeg aldri har sett før.Så mitt spørsmål er,hva er det som gjør dette?Mister de retnings sansen?Dette er jo trekkfugler på veg sørover.De kom ombord sånn midt i turen,og var ombord til vi kom til lands.
J.H. (22.10.2005)
Svar:
Fugler følger blant annet topografien når de navigerer. Når natt-trekkende arter ikke klarer å se bakken under seg (i overskyet vær e.l.) kan de feilvurdere sin egen posisjon og hastighet, og rett og slett oppdage at de er over åpen sjø når det klarner opp eller blir lyst. Da vil det være en vurdering av hver enkelt fugl; skal jeg fortsette eller skal jeg snu? Valget kan være avgjørende for om fuglen vil overleve eller ikke. Mange individer dør i slike situasjoner. Vel, la oss anta at det er en del fugler på drift over Nordsjøen en morgen. De vil innen rimelig kort tid bli rimelig utmattet og føle for å lande en plass med fast grunn (siden de ikke kan lande på vannet...). Da gjør en båt eller plattform nytten. Har de tilgang på mat og vann, kan de overleve lenge. De fleste funnene av amerikanske spurvefugler i Europa har trolig krysset Atlanterhavet som blindpassasjerer på en båt.
Frode Falkenberg (24.10.2005)
Rosa due
I de siste ukene har det fløyet forbi 2 rosa (cerise) duer. Hva kan det være??
De ser ut som om de har det bra. De holder til på Orkanger
E.A. (21.10.2005)
Svar:
Det er litt vanskelig å vurdere observasjonen din. Kunne du kanskje ha skrevet litt mer om størrelse og andre kjennetegn på duene? Hvordan oppfører de seg? Det kan kanskje være latterduer, og er i så fall rømte fangenskapsfugler.
Frode Falkenberg (24.10.2005)
fakta om fiskeørn
hvor finder jeg fakta om fiskeørn
J. (19.10.2005)
Svar:
Søk på fiskeørn i søkefeltet oppe til høyre, så finner du info om arten.
Frode Falkenberg (24.10.2005)
fugel
har tuppen te fugeln(vengen) et navn?
B.V. (18.10.2005)
Svar:
Ytterst på vingen finner du (hånd)svingfjærene. Men man bruker bare vingespissen eller liknende når man omtaler "tuppen".
Frode Falkenberg (24.10.2005)
fjæra
hvor i fjæra lever det flest dyr?
M. (17.10.2005)
Svar:
Det lever generelt flest dyr der det er mest mat, best beskyttelse og mest stabilt miljø for dei som bur der. Det er i midtre til nedre del av fjøra. På beskytta områder er det dei store tangartane, blæretang og grisetang, som huser dyra. Det er svært tøft for tangartane (og dyra) i øvre delar av fjøra, sidan dei utsettes for tørke og sterkt sollys om sommaren, og is og kuldegrader om vinteren. Frå Lindesnes og nordover finn vi ein mindre tangart, sauetang, i den øvre del av fjøra. Den er utkonkurrert av grisetang og blæretang (og ofte ein fjerde tangart, spiraltang), og har måtta tilpassa seg å leva øverst i fjøra. Men denne arten er mykje mindre enn grise- og blæretang og kan derfor ikkje husa så mange dyr, samtidig med at spesielt fastsitjande dyr òg må vera spesialtipassa det tøffe livet her.
Det kan imidlertid på nokre stader sjå ut som om det er meir dyr i øvre del av fjøra. Sneglane er mobile, og beveger seg opp og ned i fjøra (og gjerne lenger ned) alt etter mattilgang og temperatur o.a. (dei vil gjerne trekkje djupare når temperaturen om sommaren er høg).
Under visse forhold kan ein derfor i øvre del av fjøra finna store mengder strandsneglar på litt bølgjeutsatte stader og purpursnegl på meir bølgjeutsatte stader (då gjerne oppå eit teppe av rur som dekkjer heile fjøra). Strandsneglane gnager gjerne då på det tynne laget av mikroalgar som dekkjer steinane, mens purpursneglen er eit rovdyr som gjerne et rur. Då kan det vera eit større volum av dyr i øvre del av fjøra, men vanlegvis vil dei foretrekkja midtre til nedre del. Antalet dyr vil uansett vera størst i den midtre til nedre delen av fjøra, men mange av dyra her er ofte mykje mindre enn sneglane og gjer derfor mindre av seg. På svært bølgjeutsatte stader er det litt andre forhold som spelar inn. Kanskje den viktigaste eigenskapen der er å vera spesialisert i å tåla det enorme trykket frå vatnet som slår og drar i dei. Fordelinga av dyra i fjøra er likevel mykje den samme der.Narve Brattenborg (21.10.2005)
Skjærene utrydder småfuglbestanden
Hjelp, skjærene har snart spist opp alle småfuglene her. Tidligere tok de egg, men nå tar de alt, og ikke bare unger. Flere av oss har sett skjærer ta voksne spurver og meiser "i fart". I år forsvant fugleungene så fort de kom ut av redene. Også ringdueungene ble angrepet. Idag kom en meis inn gjennom stuevinduet med en skjære etter seg (som siktet feil og kræsjet i glasset men dessverre overlevde - meisen klarte seg). Det er nå skjærer i alle trær og overalt på eiendommen. Av og til kan vi se flokker på 30-40 stykker i et tre. Disse jo ingen naturlige fiender og de blir flere og flere. Har fjernet alle redene på eiendommen men det ser ikke ut til å ha hjulpet.
Vi må gjøre noe før alle småfuglene blir utryddet. Men hva?
A. (18.10.2005)
Svar:
Skjæra er en opportunist som spiser det som er tilgjengelig. Det er ikke uvanlig at de tar fugleunger og egg, ei heller voksne fugler om de får til det. Som regel vil friske småfugler ikke ha noe problem med å komme seg unna ei skjære. Derfor kan du si at skjæra tar ut de svakere individene i en bestand. Det samme gjelder for reirene. De fuglene som gjemmer reiret sitt best, eller forsvarer det godt, vil unngå å bli tatt av skjæra. Jeg tror ikke det er noen fare for at småfuglene i området ditt forsvinner pga. skjæra. Som du selv har erfart er naturens verden til tider hard, og det skal den være. Harmoni og balanse vil nok oppstå i ditt nærmiljø, uten at dere tar knekken på noen skjærer.
Frode Falkenberg (18.10.2005)
HAKKESPETT
I løpet av ei uke har hakkespett klart å hakke 9 hull i vindskibordene på hytta vår. 5 hull på den ene siden og 4 hull på vindskibordene på andre siden. Det største hullet er nesten stort som et eple.
Hva kan vi gjøre for å unngå flere hull? Er det noe vi kan smøre rundt hullene f eks? Er redd den skal gå på tømmerveggene også. Det er gammelt tømmer som er innsatt med tjære. Veldig glad for å få gode råd!!!
U. (17.10.2005)
Svar:
Dere kan forsøke å dekke til det hele med kraftig kyllingnetting slik at hakkespetten ikke når fram til veggen. En annen metode som visstnok skal fungere er å male veggen blå, men det er jo ikke sikkert den fargen passer her??
Roar Solheim (17.10.2005)
har en fugl i stuen som er tam
hei jeg har en fugl som kom flygende på meg når jeg skulle heim ifrå skulen og eg finner ikke ut hvaslags fugl d er han er liten ikke me en 7-8 centimeter langi vingespend og har en gul stripe på hode vet du vilken d er?
M.T. (17.10.2005)
Svar:
Det kan høres ut som om du har funnet en fuglekonge. Kan du kanskje ta et bilde av den og sende det?
Frode Falkenberg (17.10.2005)
Fugl flaug i vinduet
Eg bur ved Sørfjorden i Hardanger og jobber med ei 4H-oppgåve om fuglar. i sommar krasja ein fugl i stoveglaset og døde. Eg lurer på kva slags fugl det er. Har bilete, men veit ikkje korleis eg skal få sendt det med dette spørsmålet. Det er ikkje så lett å forklare korleis den ser ut. Korleis kan eg få sendt med bilete?
H. (16.10.2005)
Svar:
Kan du sende bildet til meg på frode.falkenberg@skolelab.uib.no, så skal vi sikkert få artsbestemt den uheldige krabaten.
Frode Falkenberg (17.10.2005)
Hvilken fugl har eg funnet
Den er ganske lik fuglekongen i fargene.
Den er liten og på hodet har den en kraftig gul stripe bakover mot nakken,og på slutten av den gule stripen er det noko rødt.
fant fulgen på fortauet tror den hadde flydd inn i en rute.
og så lurte eg på hvilken fugl dette var,fordi pappa kjente den helder ikkje igjen.
M.H. (15.10.2005)
Svar:
Dette høres mest ut til å være en fuglekonge, en hannfugl (som har orange farge under/midt i det gule på toppen av hodet). Helt sikkert svar kan en først gi med å se på et foto av fuglen. Har du det?
Roar Solheim (17.10.2005)
Fuglekasse
Hei. Vi har en nøtteskrike ved hytta som vi ønsker å gi et lite krypinn. Hva slags mål bør en fuglekasse for nøtteskriker ha ?
H.R. (17.10.2005)
Svar:
Nøtteskriker er kråkefugler, og de hekker i kvistreir som de bygger selv. Det betyr at de ikke går inn i hule trær, og følgelig har det ingen hensikt å forsøke å bygge noen kasse eller krypinn for denne arten. Trolig sitter nøtteskrikene gjemt mellom tette kvister på bartrær når de sover om natta. Hvis du vil ha nøtteskrikene rundt hytta, er det beste virkemiddelet og fore dem (fett, talg, brød etc.).
Roar Solheim (17.10.2005)