Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 457 til 46 481 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Skadet fugl?
Jeg fotograferte en ærfugl i havna igår. Trodde først den bare lå og koset seg, men idag ligger den på samme plass, i samme stilling.
Det kan jo være tilfeldig, men jeg synes den ene vingen virker så rar på bildene. Tror dere den kan være skadet?
Hvis man finner en skadet fugl, hvem kan man kontakte?
Jeg bor i Bodø.
H.S. (29.03.2009)
Svar:
Denne fuglen ser absolutt skadet ut. Gå inn på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside birdlife.no og søk der under organisasjon, da finner du mulige lokalforeninger eller kontaktpersoner nær deg. Forsøk å kontakte disse, de kan best kanskje hjelpe deg.
Roar Solheim (29.03.2009)
En albino ?
Satt og spiste frokost da jeg så denne fuglene sette seg i busken utfor vinduet mitt. Første tanke var at dette var en ekte albino, men ved å studere bildet så ser jeg ikke røde øyne. Det er iallefall første gang jeg har sett en slik fugl på veslandet. Lurte på om du kunne hjelpe meg å artsbestemme denne?
R. (29.03.2009)
Svar:
Denne fuglen er så lys at det er vanskelig å se sikkert hva det er, men jeg mistenker at det dreier seg og en helt hvit gråsisik. Føttene er så lyse at en kunne mistenke den for å være en albino (hvor hele fuglen er hvit, føtter og hud er lyse og øybnene røde). Selv om det ikke er godt å se helt sikkert, så ser øynene likevel mer mørke enn røde ut. I så fall har fuglen en annen genetisk variant hvor svarte og mørke pigmenter mangler i fjærene. Fugler og pattedyr med denne genfeilen har bedre sjanse til å overleve enn albinoene.
Roar Solheim (29.03.2009)
hønsehauk og spurvehauk
hei er dette vanlig at hønsehauk tar spurvehauk det har skjedd to ganger på hytta vår. begge gangene har spurvehauken slått en svarttost og var opptatt ved å ripe fuglen og var uoppmerksom på hønsehauken det var trist og se den store hønsehauken ta den lille spurvehauken. En gang vi var iskåane så vi en hønsehauk som jaget en glente bort fra en på kjørt rev. så den må jo være sterk
N.N (27.03.2009)
Svar:
Fantastisk bilde! Det forekommer at hønsehauk tar spurvehauk, men det er normalt andre fugler som står på hønsehaukens meny. Alt i alt så kan hønsehauken ta mange fuglarter, også arter som er mye større enn den selv. Se blant annet dette innlegget på "Spør en ornitolog": http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=8864
Frode Falkenberg (27.03.2009)
Jaktfalk og kongeørn
Eg lurer på hva kongeørn iog jaktfalk spiser fordi eg har et prosjekt på skulen.
P. (25.03.2009)
Svar:
Kongeørn jakter et bredt utvalg av pattedyr og fugl. Ryper, ender og pattedyr opp mot harestørrelse er velegnede bytetdyr. Om vinteren kan kongeørn kare å ta halvstore pattedyr som rådyr og hjortekalver, eller svekkede voksendyr. Kongeørn er svært flink til å finne åtsler, og spiser gjene av døde elger drept av toget. Det gjør dem utsatt for selv å bli påkjørt av tog. Jaktfalken er en fuglespesialist, som nesten bare fanger fugl. Den tar både fjellryper og liryper, men også andre fuglearter.
Roar Solheim (26.03.2009)
måke
er måke spislig
J. (26.03.2009)
Svar:
Ja. Tidligere ble måker jaktet. Kjøtt ble spist, og fjær ble brukt til dyne- og putefyll. Trolig er unge måker best egnet som mat. Men de gjør sannsynligvis større nytte i å renske opp avfall og annet som havner langs kysten og andre steder.
Roar Solheim (26.03.2009)
Foring med solsikkefrø
Viser til Toppdykker`n Nr.1-09 der det blir uttalt at det fins flere typer solsikkefrø, men ikke alt er bra for småfugler.Egnet fuglefrø går under navnet iregi.P.g.a. prioritering av biobrenselprodukter blir bare ca 20 % av egnet frø brukt til fuglemat.Svarte solsikkefrø, som inneholder bare litt olje er det som selges i butikkene idag.Dette blir betegnet som uegnet som fuglemat.
I dag kjøpte jeg en pose "Best friend", svarte solsikkefrø.
Av varedeklarasjonen kunne jeg lese at frøene hadde et høyt energi-og fettinnhold, og inneholdt store mengder A- og E-vitaminer.
100gr. frø inneholdt: 17,5 gr råprotein, 36gr.råfett(?), 20,5 gr.cellulose og 3gr. råaske(?).
Vi i Nordnorge har lang vinter og foringssesong.Mitt spørsmål blir da. Er både vi og våre småfugler lurt opp i stry av forprodusentene i år?
Holder posen med "Best friend" det nærings-og fettinnhold som fuglene er tjent med?
R.L.N.O.L.N. (26.03.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å svare på om et bestemt varemerke "lurer noen opp i stry". Fugl kan nok spise svarte oljefrø dersom de ikke finner andre solsikkevarianter som er bedre, men i utgangspunktet er det de sort- og hvitstripede frøene som er angitt å være de beste. Dette fordi de inneholder mer fett, til forskjell fra primært olje i de som dyrkes for solsikkeolje-produksjon. Derfor er det en oppfordring om at du bør kikke etter de frøtypene som er sorte og hvite. Smak gjerne på frøene selv - de som er gode spisefrø for oss mennesker, er også som regel godt egnet som fuglemat.
Roar Solheim (26.03.2009)
Flere fuglekasser på samme vegg?
Hei!
Jeg har satt opp 2 kasser med 2-3 meter mellom kassene, men nå har jeg hørt at det ikke er lurt å sette opp flere fuglekasser på den samme veggen.
Er det riktig at fuglekassene bør ha lenger avstand mellom seg?
O.E. (26.03.2009)
Svar:
Det kommer an på om samme art skal bruke kassene, eller om du får to ulike fuglearter i dem. Hvis f. eks. kjøttmeis hekker i en av dem, kan det godt hekke gråspurv i den andre. Men to kjøttmeispar vil neppe bygge reir så nær hverandre, til det er de for territorielle og jager hvarandre vekk. Det eneste negative som skjer hvis kassene henger for nær hverandre, er at bare den ene vil bli brukt.
Roar Solheim (26.03.2009)
Alle fugler, hvor er dere?
Hei, vi flyttet for to år siden inn i en enebolig i et helt nyetablert boligfelt på Årnes i Akershus. Vi er veldig glad i å få fugler på besøk i hagen, men til tross for foring, har vi ikke hatt fuglebesøk hvis man ser bort fra noen skjærer og linerler om sommeren. Derimot er det fullt liv i et mer etablert boligfelt mindre enn 50 meter unna. Den største synlige forskjellen mellom de to feltene er at der er det en del større trær og busker, mens det hos oss foreløpig kun er kortvokste busker og trær siden området var dyrkbar mark før boligfeltet ble etablert. Betyr det at vi må vente 50 år på at trærne vokser til før vi får fugler på besøk, eller er det andre ting vi kan gjøre?
T.G. (27.02.2009)
Svar:
Et rikt utvalg av trær og busker er ofte en stor fordel dersom man skal tiltrekke ulike fuglearter til en fôringsplass. I boligfelter med mange hager vil fuglene ofte foretrekke de fôringsplassene som gir best skjul i form av trær og busker.
Dere trenger nok ikke å vente 50 år før dere får fugler på besøk, det holdet at buskene blir såpass svære at fuglene føler seg trygge der. Kvaliteten på fôret kan også forklare hvorfor dere ikke får noen fugler. De siste årene har det dessverre vært mye dårlig kvalitet på solsikkefrøene som selges. Små og mørke frø inneholder mye olje og lite fett, fuglene foretrekker store frø med betydelige, lyse partier. Disse inneholder mer fett, som er et viktig næringsemne spesielt om vinteren. Dersom naboene tilbyr kvalitetsfrø i motsetning til dere, kan dette også forklare hvorfor de har mer fugler enn dere.
I tidsskriftet Fuglevennen står det jevnlig tips for fuglefôrere. I nr. 2-2008 kan du lese om kvaliteten på solsikkefrø, mens nr. 2-2006 inneholder en artikkel om valg av riktig fuglefôr. Det sistnevnte tidsskriftet finner du som PDF-fil dersom du går inn på nettstedet www.fuglevennen.no og velger Tidsskrift i menyen. Det førstnevnte tidsskriftet får du kjøpt hos NOF (nof@birdlife.no, tlf.: 73 84 16 40).Magne Myklebust (26.03.2009)
hønsehauk
hvilken fugl er det som har tatt dene hegren
N.N (26.03.2009)
Svar:
Det er en ung hønsehauk som forsøker å slå denne gråhegra. Det hører med til historien at gråhegra overlevde. Denne historien var nemlig omtalt i media nylig.
Du kan lese mer om hønsehauk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3727
Du kan lese mer om gråhegre her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3288&vis=Magne Myklebust (26.03.2009)
hønsehauk
Katta vår er en dyktig jeger, men hvordan har den klart å nedlegge en hønsehauk?
N.N (25.03.2009)
Svar:
Det lyder usannsynlig at katta skal ha klart å drepe en frisk hønsehauk. Hvis det virkelig er en hønsehauk og ikke en spurvehauk, så må fuglen ha vært svekket på forhånd. Den kan ha vært utsultet, eller den kan ha vært omtåket etter kollisjon med glassrute. Sjekk om det ikke dreier seg om en spurvehauk. Den er av passe størrelse til at en katt vil kunne klare å ta den. Hvis spurvehauken har slått ned på en småfugl, og har sittet på bakken med byttet sitt, så vil en katt kunne klare å snike seg innpå den og overrumple fuglen.
Roar Solheim (25.03.2009)
Spørsmål:
Hva er grunnen til at skjære og spurv ikke er samme art da?
F.H. (25.03.2009)
Svar:
Samme grunn som at vi og sjimpanser ikke er samme art!
Roar Solheim (25.03.2009)
Hvilken fugl er dette?
Så denne i treet utenfor huset for en uke siden, kan det være en grankorsnebb?
A. (25.03.2009)
Svar:
Dette ser ut til å være en grankorsnebb, hunn eller ung fugl.
Roar Solheim (25.03.2009)
Er det for sent å tømme fuglekassen vår?
Hei
vi har en fuglekasse fra i fjor i hagen. Vi glemte å tømme den i høst, og ser at et par blåmeis ser ut til å ha overtatt kassen allerede nå. De flyr inn og ut hele tiden. Vi lurte på om vi bør rense kassen nå eller vil det forstyrre dem? Setter pris på svar. MVH Mats og Magnus Venge
M.O.M.V. (20.02.2009)
Svar:
Det kan ofte være lurt å vente med å tømme fuglekassen til i midten av mars. Dette fordi at fuglene ofte bruker kassene til å overnatte i på vinteren og et gammelt rede i bunnen vil gi mer isolering og varme.
Husk at det er best å tømme kassen en dag det er kuldegrader ved kassen. Dette på grunn av at fuglereder kan ha fuglelus å de våkner til liv i solvarme og plussgrader på ettervinteren.
Om reiret ikke blir fjernet så vil fuglene bygge et nytt oppå det gamle, men til slutt vil kassen bli full, så det er best å fjerne det gamle rede før ny hekkesesong. Tror neppe at blåmeisene er i gang med reirbygging så tidlig som mars.Morten Ree (25.03.2009)
Sultne LInerler
Er det noe som kan gjøres for å hjelpe Linerler med mat.
O. (24.03.2009)
Svar:
Linerler er insektspisere, og tar gjerne småkryp som graves opp fra jorda. Fint oppsmuldrete kakesmuler er også populært.
Roar Solheim (24.03.2009)
hakkespettproblem
Oppdaget sist helg at hakkespett har hakke1 3 hull i hytteveggen våre på 2 forskjellige vegger, 1 hull i et hjørne på en langvegg og 2 hull i et hjørne på en tverrvegg! Alle 3 hull er gjennom papp og isolasjon! Har aldri sett hakkespett rundt hytta tidligere.
1 av hullene var 8 cm i diameter. Hytta ligger på ca. 600 m oh i Selbu kommune, nærmere bestemt Flora.
Nå vil vi fortest mulig ha råd mot dette slik at vi unngår flere ødeleggelser!!?? Vet ikke når dette er skjedd, muligens fra oktober til nå eller de siste 14 dager.
E.V. (24.03.2009)
Svar:
Det kan være svartspett som har hakket på hytteveggen, siden hullet er såpass stort, men det er ikke mulig å si dette sikkert. Slike hakkinger er det ikke godt å gi sikre råd mot, for vi vet ikke hvorfor hakkespetter lager slike hull i hus- og løevegger. Kanskje får de resonanslyder når de banker på huset, som er identiske med det en hakkespett hører når den hakker på et tre med insektlarver. Det kan i så fall forklare hvorfor en hakkespett kan lage mange hull ved siden av hverandre på en vegg. Ett råd går på at hakkespetter unngår vegger som er blåfarget, men dette er ikke vitenskapelig testet eller dokumentert. Kanskje kan det gå an å skjerme av hytteveggen(e) med bærnot når dere ikke er der? Noen har også forsøkt å sette opp en malt tremodell av svartspett, for å skremme unna fuglen. Heller ikke dette er testet ut og dokumentert, så dette kan bare bli noen mulige forslag, dessverre.
Beskrivelse av flere forslag når det gjelder hakkespettskader finner du under dennen linken på NOFs hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Roar Solheim (24.03.2009)
Artsbestemmelse av fugl
Er dette en grønstilk, beklager dårlig bilde
T.B. (24.03.2009)
Svar:
Nei, dette er nok en gluttsnipe. Nebbet og beina er altfor lange for grønnstilk.
Roar Solheim (24.03.2009)
Artsbestemmelse av fugl
Hvilke fugler er dette?
skogsnipe?
T.B. (24.03.2009)
Svar:
Det er en grønnstilk.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (24.03.2009)
Artsbestemmelse av fugl
Er dette ei gluttsnipe
T.B. (24.03.2009)
Svar:
Ja, det er helt korrekt at dette er ei gluttsnipe.
Frode Falkenberg (24.03.2009)
Emuen?
Vi er en familie på fire fra Horten!I den senere tid har ungene blitt svært opptatt Emuer!I den forbindelse har vi noen spørsmål.
1)Vi har hørt visse rykter om at emuen ikke kan gå baklengs.Stemmer det?
2)Er det noen steder i vårt langstrakte land der det drives oppdrett av emuer,eller finnes det en emutemapark her i Norden/Skandinavia?
P.S. Tyskland er også greit!
3)Hvor mye koster det for en emu?Kan man ha emu som kjæledyr.Kan du anbefale dette?Evt hvorfor ikke
4)Kan man ri på en emu? Siden vi har sett folk ri på hester og strutser.
5)Når ble Emuen oppdaget?Hadde James Cook med seg emuer hjem til Australia?
Mvh Familen Løkkeberg fra Horten
N.N (24.03.2009)
Svar:
Her var det mange spørsmål som jeg ikke kan svare på. Men jeg tror ikke emuer egner seg særlig godt som kjæledyr! Alle strutsefuglene er store, og de kan forsvare seg med kraftige spark. Strutser og kasuarer skal man passe seg for, og selv om emuer er mindre enn disse, så er de absolutt store nok til at man bør ha respekt for slike fugler. Har aldri hørt om at emuer selges, lik ulike fasan- og hønsefugler, så her må dere sjekke opp på egen hånd. Tror ikke det er mulig å ri på en emu - til det er den for liten, og den vil nok ikke klare å bære et menneske slik en struts kan. I følge litteratur er emuer forholdsvis enkle å holde i fangenskap og å få til å formere seg.
Roar Solheim (24.03.2009)
dvergspett.
Ut i fra mitt ståsted mener jeg at dette er en dvergspett. Den oppdaget jeg da gikk en tur i skogterreng ikke langt fra der jeg bor i fjor sommer. Jeg bor i Torsnes øst for Øra fuglereservat utenfor Fredrikstad. Er dvergspetten en sjelden fugl hos oss?
Jeg sender 2stk.bilder som jeg tok av den.Det enne bildet ser du at den hakker. Den må ha enn hurtig hakking.Da du ser at hodet er i bevegelse på bildet. Bildet er tatt med hurtig eksponeringstid. Ca 125 dels sekund. Håper på svar.
Hilsen.
Øivind
Ø.O. (23.03.2009)
Svar:
Dette er tydelig en dvergspett. Den finnes der det er stående, døde trær, fortrinnsvis løvtrær. Dvergspetten kan hakke i trær som er nokså tynne, f. eks. hasselkjerr, og klarer seg derfor med yngre trær enn f. eks. hvitryggspetten. Dvergspetten bør være vanlig på de traktene du har funnet den, spesielt i skog knyttet til våtmarksområder (kantskog).
Roar Solheim (23.03.2009)
kattugle inn i hytten
Til vår store forbauselse var det en kattugle inne i hytten da vi ankom. Den kan ha vær der max 6 dager. Peisdøren stod åpen og en del sot i stuen. Kan de være noe smittefare med dette??Vi har vasket med klor. Den ble sluppet ut i det fri og fløy over sjøen og rett i en fugleflokk og stupte i sjøen og døde.
J.K. (22.03.2009)
Svar:
Kattugler kan av og til fly ned i piper for å sjekke om det kan være en mulig hekkeplass. Piper ligner på hulltrær, og det er derfor kattuglene gjør dette. Men hvis de havner ned gjennom et spjeld eller en åpning og inn i en ovn eller peis, vil de ikke klare å ta seg opp igjen gjennom pipa. Det er nok dette som har hendt. Dessverre dør nok en del kattugler på denne måten. Kvinender er også utsatt for dette. Det var synd at fuglen ikke klarte seg, siden dere fant den i live.
Det er ingen fare med å håndtere en slik fugl, annet enn at en kattugle kan klore med skarpe klør for å forsvare seg. Derfor er hansker fornuftig redskap å bruke når en skal håndtere en ugle.Roar Solheim (22.03.2009)
Kjøttmeisrede
Hei!Her på nesodden hvor jeg bor har jeg et et stort furutre på tunet. Der har det i mange år vært en fuglekasse, som kjøttmeisene bruker. Den gamle fuglekassen var ved å falle fra hverandre, så jeg tenkte jeg måtte skifte den ut. Jeg fikk den ned, og tok ut redet og gikk til anskaffelse av en ny kasse. Redet var tilsmusset m fuglunge bæsj, så jeg rev liksom av et lag og satte resten oppi den nye kassen som jeg fikk opp på den gamle plassen. Nå ser jeg at det kommer kjøttmeis dit på "visning" men det ser ikke ut som om noen setter i gang m å "pusse opp" og flytte inn for å legge egg. Er det for tidlig på året? Vil de kanskje ikke ha det redet som har blitt "tuklet" med? Skal jeg ta det ut, og la evt innflyttere bygge et nytt rede? Hva skal jeg gjøre?? Jeg elsker fuglelivet i hagen min,og gjør hva det skal være for å legge forholdene til rette for de vakre små. Med håp om snarlig svar, vennlig hilsen Christina Aspholm.
C.A. (22.03.2009)
Svar:
Det er fint at du har laget ny fuglekasse, når den gamle er dårlig. Men du trenger ikke flytte over gamle reir - snarere tvert i mot! Små hullrugere bruker ikke opp igjen gamle reir, de vil helst bygge nye. Men de fleste klarer ikke å rense ut gammelt reirmateriale selv. Derfor bør fuglekasser alltid bygges slik at lokket kan tas av og innholdet sjekkes. Senest i februar bør man kaste ut gamle reirrester slik at kassen er tom før vårens hekkesesong, det er det beste for småfuglene. Meisene begynner vanligvis med reirbygging helt i slutten av april langs kysten av Sør-Norge. Lenger inn i landet og høyere mot fjellet begynner de byggingen senere. Du har derfor god tid til å rense ut i kassen som du nå har satt opp. Det vil bare være en fordel for meisene. Lykke til!
Roar Solheim (22.03.2009)
vipeunge funnet 2
hei ! jeg stilte et spørsmål i stad men det er ikke nå det er skjedd :P en gang for leeeengesiden.å hun vil ikke at dt skal skje igjen så jeg skal hjelpe henne:D må maten være most ellr??? kan du svare på spørsmålene jeg sendte i stad:D
N.N (21.03.2009)
Svar:
Vipeunger er ikke lette å fore. Vadefuglenes unger spiser insekter, meitemark og småkryp, og de må læres til å plukke denne maten fra bakken. Kanskje kan en vipeunge fores med knuste eller opphakkede melbillelarver, som selges som for i dyrebutikker (men det er kostbart). Muligens kan man blande egg, og kankskje litt brødsmuler sammen til en slags grøt, og forsøke å få vipeunger til å spise det. Jeg kjenner ingen i Norge som har erfaring med foring av vadefuglunger, men det kan hende at folk i England har slik erfaring. Der har hjelp til skadde fugler og dyr større omfang, og erfaringsmengden er bredere enn det vi har tilgjengelig her i Norge.
Roar Solheim (21.03.2009)
Afrikansk sangsvane?
I en stor flokk av sangsvaner og knoppsvaner som oppholder seg på elva her, dukket det i går opp en sort svane med rødt nebb. Den er noe mindre enn "de hvite", og jeg har blitt fortalt at dette er en afrikansk sangsvane som ikke er vanlig observert i Norge. Er det sannsynlig at den har kommet fra en park i Norge, eller har den forvillet seg hit fra Afrika? Kan denne danne par med en hvit sangsvane? Hvor sannsynlig er det at den kan overleve en vinter her i landet om den blir værende? Uansett er det fantastisk artig å observere denne fuglen her!
K. (21.03.2009)
Svar:
Dette er en australsk svartsvane! Men den har ikke fløyet hit fra Australia - det er nok en rømt parkfugl. Det hadde vært nyttig å vite hvor i Norge du har gjort denne observasjonen. Svarte svaner danner neppe par med våre hjemlige, hvite svaner, i alle fall kjenner jeg ikke til at slike hybridpar er observert. Men det er ikke helt utenkelig, for hos andefugler er det registrert omfattende hybridisering mellom mange ulike arter av gjess og ender.
Roar Solheim (21.03.2009)
Egglegging
Vi er noen godt voksne personer som undrer på hvor småfuglhunnen (f.eks. blåmeisen) har eggene før de blir lagt i redet. Vi har forstått at blåmeisen kan legge mange egg, men vi har aldri sett en blåmeishunn som ser ut som om hun har ti egg i magen.Legges de over flere dager? For de klekkes vel omtrent på likt?
I.M. (21.03.2009)
Svar:
Det ville ha vært helt umulig for en småfugl å fly omkring med 10 egg inne i buken - da ville den rett og slett ha blitt sprengt! Fuglene utvikler ett egg om gangen. Eggcellen starter fra ovariene, pakkes på med plommemasse og eggehvite, og deretter dannes eggeskallet mens egget beveger seg nedover i egglederen. Småfugler som blåmeis verper vanligvis på morgenen. Når egget er lagt, starter dannelsen av neste egg. Derfor tar det like mange dager å legge eggene som kullets størrelse. De fleste fugler begynner ikke å ruge før alle eggene er lagt. Først da begynner fosterutviklingen, og alle eggene klekkes nesten samtidig. Store rovfugler legger kanskje egg hver annen dag, og noen av rovfuglene og uglene begynner å ruge etter at første egg er lagt. Dermed klekkes ungene til ulik tid, og de får ulik størrelse i kullet.
Roar Solheim (21.03.2009)