Spør en ornitolog

Har de en sjangs?

Bor i Trøndelag, ved kysten, kupert terreng. Ryddet litt trær i går, osp og andre småbusker i hagen. Desverre viste det seg å være 5 fugleunger i et reir der, som havna på bakken. Satte reiret på plass i nabotreet, osp 1 m unna, og jeg antar det er en slags trost. (Måltrost eller ringtrost) Jeg hører en del fuglesang både i går kveld og nå i dag tidlig, men har ingen anelse om det er foreldrene. Jeg måtte plukke ungene opp fra bakken og legge de i reiret, så de har jo "min" lukt på seg. Ungene er bra ferske, noen har nesten ikke dun engang, mens noen har utviklet små blå fjær på vingene... De gaper villig, men jeg har ikke gitt de noe. Kun prøvd å lage et sterkere rede under det opprinnelige redet. Ikke ser jeg fugler som er til og fra der heller.. Kommer de stakkars tassene til å overleve? Bør jeg gripe inn...? Jeg var og titta på de i dag tidlig (kjempefort..) Jeg så i alle fall 3 nebb som lå vendt oppover. Har lest at noen fugler forlater reiret om de blir forstyrra i rugeperioden. Det kan vi trygt si disse har blitt. Er det noe jeg kan gjøre for disse små? Hvor lenge overlever de uten mat?

G.S. (16.07.2010)

Svar:

Du får bare krysse fingrene og håpe foreldrene finner de. Det er en håpløs oppgave å fôre opp ungene selv. De er uansett avhengige av foreldrene for å bli "preget" slik at de får et liv i naturen etter at de har blitt flyvedyktige. Hos mange arter fôres fugleungene også av foreldrene etter at de har blitt flyvedyktige.

De overlever ikke lenge uten mat, i hvert fall ikke mer enn 1-2 dager.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Havsule i trondheimsfjorden

Lurer på om det er observert Havsule i trondheimsfjorden.
Min svigerfar bor ved Strømmen i Rissa Kommune.
Han observerte en skadet Havsule i strømmen (Fuglefredningsområdet) Noen naboer prøvde å fange den, men de mislyktes. Så de valgte å skyte den.???

N. (14.07.2010)

Svar:

Det er observert havsule i Trondheimsfjorden, men det kan gå mange år mellom hver observasjon! Det er derfor en høyst uvanlig observasjon du rapporterer fra Rissa. Eksisterer det noen bilder av fuglen?

Dersom fuglen var alvorlig skadet var det riktig å avlive den. Men ikke ellers.

Magne Myklebust (15.07.2010)

Måser..

Hei.

Jeg lurer rett og slett på nårtid måsene er ferdig med å hekke og passe på ungene sine. Her jeg bor, går det ikke ann å gå utfor dørene da måsen er helt gal. Den stuper å skiter, rett å slett farlig. Hva kan man gjøre? HJELP.

L. (15.07.2010)

Svar:

Atferden til måkene tilsier at de har unger i nærheten. Ungene er flyvedyktige etter ca. 30 dager. Men allerede en uke etter klekking kan de ha gått et godt stykke bort fra reiret, noe som innebærer at du kanskje slipper unna angrepene ganske snart.

Magne Myklebust (15.07.2010)

skadet fugl (fløy på vinduet)

Hei!

Vi har en liten fugl som fløy på vinduet vårt i går. Den ble lagt i en pappeske i går kveld. Fuglen har fått brødsmuler og det er satt vann i en liten skål til den. Den er inne i stua. Jeg tror ikke den klarer å fly ennå. Fuglen har vel mest sannsynlig fått en hjernerystelse. Den kan flakse litt for å komme seg bortover, og den kan gripe med begge føttene. men er usikker på om den kanskje ikke kan stå på den ene foten. vet ikke om vingen er brukket, men fuglen ser hel ut. Ingen sår osv.

Jeg tror det er en gulspurv, men har lagt ved bilde slik at det kan bedømmes. nebbet er svart og den har sorte øyne.

I går lå den på ryggen/på siden og skalv. men det kan vel også være fordi den er veldig redd. I dag har den ikke ligget på ryggen, kun på sida/sittende. Virker som den har sovet en del også.

Skal den mates med noe annet enn brødsmuler?
jeg vet ikke en gang om den spiser eller drikker. har ikke sett at den har tatt til seg noe næring.

Har du noen tips til hvordan vi skal gå fram videre?
Bildet er tatt i dag. den ser ikke helt stødig ut... Men fuglen flytter seg rundt i pappesken. Hjertet dunker/den puster tydelig. Har ikke hørt noe kvitring.

Mvh Kristina

K. (14.07.2010)

Svar:

Dette er en rødstrupe unge. Den ser ut til å være skadet, og det kan være snakk om en indre skade - da kan dere ikke gjøre annet enn å vente på at den kvikner til. Rødstruper kan spise finsmuldrete kakesmuler, men det er helst små insekter som er dens viktigste føde. Hvis den kommer seg og sitter oppe av seg selv, skal dere bare slippe den ut, for denne er såpass stor at den nok kan finne mat selv. Den kan ha fløyet mot et vindu og fått hjernerystelse, og da kan det enten gå bra, eller fuglen dør etter hvert fordi skaden er for stor. Det viktigste er at dere har tatt den inn slik at den er beskyttet mot katter, skjærer og andre som kan spise den.

Roar Solheim (14.07.2010)

kråker tar vipe ungene

lurer bare på hva dere syntesom at kråkene tar vipe unger. vi vil ha skutt premie på kråkene fordi de tar så mye viper og det er jo alt for mye kråker. hva mener dere?

N.N (14.07.2010)

Svar:

Ville fugler og pattedyr må få spise den maten som er naturlig for dem, det kan vi ikke legge oss opp i. Antall individer av de ulike artene regulerer seg selv i forhold til tilgjengelig næring, og det blir helt feil hvis vi skal bestemme hva som er et "normalt" eller "riktig" antall av hver eneste dyreart. Noe helt annet er det når vi slipper fremmede arter eller husdyr ut i naturen - da har vi et ansvar for å påse at de ikke skader eller dreper den ville faunaen, jfr. båndtvang for hunder, og helst burde det samme ha vært gjeldende for katter.

Roar Solheim (14.07.2010)

hubro

Hei! Var på jobb og reiste en ny linje på sotra torsdag 20 mai 2010. Holdt på å gå på en hubro som fløy av sted. Flott syn!
Synd det er planlagt utbygging på dette fine stedet

N.N (27.05.2010)

Svar:

Utbygging langs kysten er dessverre et stort problem for denne arten: http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=550

Magne Myklebust (14.07.2010)

hva er dette for en and?

N.N (20.04.2010)

Svar:

Dette er nok en tamand. At det er stokkandgener i den er tydelig, men tamender kan ofte ha flere andearter som opphav.

Magne Myklebust (14.07.2010)

Fuglering funnet

Katten har riktig mesket seg og spiste opp en fugl i går. Fant bare restene av litt fjør og bein da vi kom ut på verandaen, i tillegg til en liten merke ring. Klarte kun å lese Stavanger, men der er et nummer i tillegg. Regner med at den kanskje skal sendes inn til noen, men hvor ?

E.G.M. (21.05.2010)

Svar:

Det er Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum som skal ha beskjed om dette. Du kan rapportere ditt funn her:
http://www.stavanger.museum.no/default.aspx?ChannelID=1035&DocumentID=10498

Magne Myklebust (14.07.2010)

Hva slags ugle er dette ?

Denne uglen har hatt reir ikke så langt fra huset vårt i sommer. En dag jeg var ute fikk jeg øye på en av foreldrene.
Vet ikke om dette er hannen eller hunnen. Har lett etter bilder av våre ugler, men kan ikke finne noen som ser ut som denne. Hva kan dette være ?

V.A. (14.07.2010)

Svar:

Dette er en unge av hornugle. De tigger om mat med lyd som fra en 17. mai trompet, altså ganske pipende lyd.

Roar Solheim (14.07.2010)

Knoppsvane

Bur ved kysten på vestlandet(nord for Bergen). Vi har foret på et par knoppsvaner, sia juletider, inntil første dagene av mai har de vert her begge to å ete brød vi har gitt dei. Siden den tid har det kun komme en av dei. Kan det vere hekking som gjør at berre en av dei har kommet? Vi klarer ikke se forskjell på de to, men tror det er hannen som kommer. Hvor lang tid tar det før eggene evt. er klekket? Og ruger en av de hele tiden? Vi syns det begynner å ta lang tid før begge kom igjen med ungene. Håper på snarleg svar!!

N.N (11.06.2010)

Svar:

Det er sannsynlig at den ene fuglen ligger og ruger siden det kun er ett individ som dukker opp for å få mat hos dere.

Hos knoppsvane ruger begge kjønn, men hunnen mest. Eggene ruges i 34-38 døgn. Reiret er nok under konstant oppsikt av minst enn av fuglene.

Kjønnene er svært like, men hannens nebbknøl er større, særlig i hekketida. Nebbet til hannen er også sterkere oransjerødt. Generelt er hannen noe større enn hunnen.

Eggleggingen (normalt 5-8 egg) skjer i Norge fra slutten av april til midten av mai, så mot slutten av juni bør det være mulig at dere får se paret med ungene.

Magne Myklebust (14.07.2010)

Orrfugl

Legger orrhøna i nærheten av der leiken foregår? Hvilken biptop å plass liker den?

J. (21.05.2010)

Svar:

Etter parringen (primært i «høneuka» i begynnelsen av mai) etablerer orrhønene leveområder av forskjellig størrelse fra noen få hundre meter til 4-5 km fra leiken. Her legges de 8-10 eggene i mai-juni og ruges av orrhøna i 25-27 døgn.

Reirplassen er på relativt tørr grunn i åpen skog (sjelden i tett skog), gjerne ungskog eller skogkanter, ofte på hogstflater dekket med kvister o.l.

Magne Myklebust (14.07.2010)

Kjøttmeis med skadet ben, eller medfødt deffekt ben.

Vi fant denne på bakken under et foringssted vi har utenfor husveggen. Det ene benet er deffekt sånn at den ike kan bruke det. Om det er en skade eller en medfødt skavank er vanskelig å si.
Vi har hatt den inne i ca. 2 døgn nå, og har foret den med eggeplomme fra en liten sprøyte (uten metall-spiss) og brød som er blødt opp i vann og karbonadedeig.
Den er i eget bur om natten som står i et mørkt varmt rom, og den er også i bur om dagen.
Den er også mye ute av buret og har begynt å fly korte distanser, og den har begynt å bli litt tillitsfull ved at den sitter på kroppen våres eller rett i nærheten. Den har også begynt å kvitre i korte serier.
Er det noen annen form for mat den kan få, og når er det forsvarlig å slippe den ut?
Det er et skjærepar som holder til hos oss, og det er mye beplantnig i form av trær og hekker, sånn at vi vil fort miste den av syne.
Har du noen forslag?

N.B.M.F. (13.06.2010)

Svar:

Dere kan gjerne holde denne fuglen i et par uker til. Så bør den få muligheten til selv å fly vekk, og å komme tilbake og hente mat dersom den trenger det. Meiseboller og knuste hasselnøtter er også flott meisefor når ungenblir stor nok til å kunne hakke på slikt.

Roar Solheim (13.07.2010)

Hveteboller

Hadde en del hveteboller i fryseren - har aldri hatt så mange fugler på balkongen tidligere. Når det er tomt sitter både voksne og unger og kvitrer (for å få mer?). Bør jeg slutte med dette?

K.V. (14.06.2010)

Svar:

Nei, for all del! Bare for med hveteboller hvis fuglene liker dette!

Roar Solheim (13.07.2010)

fordøyelse

Jeg lurer på noe. Fugler som høns fordøyer jo maten ved hjelp av muskel magen og småstein. Men hvordan fordøyer da småfuglene og rovfugler maten sin? Er det på samme måte eller hva?

I.G. (15.06.2010)

Svar:

En del frøspisende småfugler (finkefugler) plukker små grusbiter som hjelper til å male opp maten, akkurat slik høns gjør. Men rovfugler har så sterk fordøyelse at magesyren løser opp det meste. Hår og knokler gulpes opp i en gulpebolle etter at maten er fordøyet.

Roar Solheim (13.07.2010)

"Hoppende fugler"

Vi er noen kamerater som har kommet opp i en liten fuglediskusjon. Det påstås at det kun er spurven som hopper, alle andre fugler "går". Jeg mener at ihvertfall trosten også hopper. Noen innspill på dette?

R.I. (22.06.2010)

Svar:

Det er mange spurvefuglarter som hopper med samlede bein. Troster og trostefugler hopper, mens f. eks. stær og erler går. Kråkefugler kan både gå og hoppe. Generelt pleier de fleste bakkelevende fugler å gå (vadefugler, ender, hønsefugler), mens trelevende arter oftest hopper. Spetter som sitter på bakken, hopper.

Roar Solheim (13.07.2010)

Ærfugl

Hei. Hvorfor skifter erfuglehannen ham når hunnen ruger. I fra hivt/svart til brun ???

H.P. (30.06.2010)

Svar:

Alle ender skifter drakt om sommeren, og hannenefår da en spraglete kamuflasjefarget drakt, ikke ulik hunnenes farge (varierer fra art til art). Denne perioden med slik spragledrakt er kort, slik at hannene har parringsdrakten gjennom mesteparten av året (tidlig høst til neste hekkesesong). Slike overgangsdrakter kalles hos endene for eklipsedrakt. Når ærfuglhannene har paret seg med hunnene, tar de ikke lenger noen del i ruging eller ungepleie, og kan bruke energien sin til å gjennomføre fjærskifte.

Roar Solheim (13.07.2010)

måkereir på taket

Vi har i flere år vært plaget av et måkepar (tror det samme paret kommer tilbake år etter år) som bygger reir på en bestemt plass på taket med feste bak snefanger. Vi har prøvd alt mulig for å skremme dem vekk - kunstige ormer,dvd-plater, spikerbrett, fjerning av reiret, de lar seg ikke skremme, bygger bare reiret på nytt! En kan jo tenke seg hvilket leven dette fører med seg når måkeungene er utklekket. Det er kommet så langt at naboene våre også sjeneres av dette. Til tider er det ikke nattero pga måkeskrik og spetakkel. Håper på velvillig svar.

W.S. (30.06.2010)

Svar:

Det var interessant at dere har forsøkt gummislanger uten hell, for dette er en metode som vi har fått beretninger om fra andre som har brukt den vellykket, slik at måkene har valgt selv å flytte. Kanskje kan en kunstig ugle (plast-hubro fra jaktbutikk) som settes opp I DET MÅKENE VISER SEG FØRSTE GANG NESTE ÅR, virke skremmende. Jeg stresser tidspunktet, for dersom en slik fugl settes opp lenge før måkene dukker opp, vil andre fugler venne seg til at det ikke er en levende ugle, og ikke vise redsel overfor den. Da vil heller ikke måkene la seg avskrekke. Beklager, men dette er det nærmeste jeg kan komme på som kanskje kan hjelpe.

Roar Solheim (13.07.2010)

nebbete spurv

Vi har en hel del spurv her i hagen og har observert en ny oppførsel blant spurven her. Stadig vekk, ser vi at fuglene ligger på magen i gresset og åpner og lukker nebbet.Enkelte av de "rister" litt akkurat som de hoster eller noe i den duren?
Fuglene virker jo sunne og friske utover dette og vi har ikke funnet noen døde fugler i området så lurer rett og slett på om det er noe de gjør pga varme eller noe annet?

J.M. (12.07.2010)

Svar:

Jeg vet ikke hvorfor spurvene oppfører seg slik du beskriver der du har sett dem. Spurver pleier å ta støvbad i sand eller tørr jord, og da oppfører de seg nesten slik du beskriver. Kanskje gjør de det samme her på et sted hvor de ikke finner slike jordflekker? Støvbadingen er bl. a. for å fjerne parasitter i fjærdrakten, og kanskje kan det være dette spurvene driver med. Men kanskje kan adferden du har observert ha andre forklaringer som vi ennå ikke kjenner.

Roar Solheim (13.07.2010)

Sandsvaler

Har for første gang i år registrert en koloni med sandsvaler i et grustak jeg eier. Vil normal aktivitet i grustaket påvirke kolonien? Selve kolonien får selvsagt være i fred for uttak av grus.

T.L. (12.07.2010)

Svar:

Så lenge selve reirveggen ikke røres, så tror jeg ikke svalene bryr seg om at det skjer ting andre steder i grustaket. Veldig flott at du tar hensyn til svalereirene! Sandsvala er årets fugl, og Norsk Ornitologisk Forening forsøker i år å få bedre oversikt over artens status. Fint om du derfor kan rapportere hvor kolonien er, og hvor mange reirhull du ser der.

Roar Solheim (13.07.2010)

gjøk

vi har i ca 2 1/2 uke hatt en gjøk( hunn )utafor huset vårt,den har sittet ca.8-10 meter unna når vi sitter på balkongen og pratet.idag tidlig kikka eg ut fra soveromsvinduet å så at den lå på noe gress som var slått,jeg prøvde å snakke til den for å se om den reagerte og skvettet b.l.a.ut vann like ved den uten at den reagerte og trodde derfor at den var død og gikk ut for å plukke den opp,da fløy den å satte seg på gjerdet den hadde trolig ligget å sovet i gresset.dette har jeg aldri sett før å lurer på om det er vanlig at gjøken oppfører seg slik.det er en voksen hunnfugl

E.P. (12.07.2010)

Svar:

Flott foto! Nei, dette er ikke noen vanlig adferd hos gjøk, og det hele hørtes unektelig litt underlig ut. Men av og til opplever en ting som ikke faller inn i det vanlige mønsteret, og kan bare observere og si "Javel.....?"

Roar Solheim (13.07.2010)

svartbak

hei har hat noen opplevelser med favorit fuglen i det siste har oe å spør om. har set veldig mange ganger at svartbaken jager heger med lett het bort fra fisken på nermest brutalt vis om jeg ikke husker feil sa dere engang at svartbaken ikke hadde noe å sille opp med mot en hegre. fant også en død svartbak hvet ikke årsak tildøds fall men denne veide 3,1 kilo står ikke i en bok jeg har at de veier over 2,7 kg. vingespenn på den er 1,8 cm

J. (13.07.2010)

Svar:

Dersom en svartbak nettopp har spist, kan den kanskje veie mer enn vanlig normalvekt. Svartbak og andre store måker er kjent for å drive "pirat"virksomhet, ved å jage bort andre fugler og stjele maten deres. Det er derfor ikke noe uventet at en svartbak kan klare å jage vekk en gråhegre. Hegren kan også ha vært en ung, litt uerfaren fugl, og slike lar seg lettere skremme enn gamle, tøffere individer.

Roar Solheim (13.07.2010)

Hvordan art er dette!

Var en tur på Jæren og tok dette bildet. Har søkt i flere bøker og spurt fuglekjennere om hva det er,men ingen er sikre. kan dere hjelpe meg!

B.E.H. (13.07.2010)

Svar:

Dette er en ungfugl av en steinskvett - derfor de prikkete kroppsfjærene. Mange ungfugler har slike prikker i første drakt, men mister dem på ettersommeren.

Roar Solheim (13.07.2010)

Kråke

Hei! Jeg har en kråke som hekker like borti her, som lager så rar lyd. Det er ikke det vanlig Kraa, men en mere metallisk lyd, nærmest en blanding av kråke og ravnelyd. Dessuten ser den større ut, og mørkere enn andre kråker. Maken er helt normal. Kan ravn og kråke hybridisere?

Jostein

J.E. (13.07.2010)

Svar:

Nei, det er ikke dokumentert hybrider mellom disse kråkefuglene såvidt jeg kjenner til, men kråker kan lage utrolig mange forskjellige lyder. Av og til er lyden bare en slags klikkelyd, langt fra de vanlige kraa-ropene.

Roar Solheim (13.07.2010)

er dette steinskvett?

N.N (13.07.2010)

Svar:

Helt riktig - dette er en steinskvett. Det er en ungfugl, og den har ikke vært lenge utenfor reiret.

Du kan lese mer om steinskvett her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9813

Magne Myklebust (13.07.2010)

Erleria

Vi har diskutert hjemme hva erleria betyr og hvor uttrykket kommer fra

J.B. (17.04.2010)

Svar:

NOFs styreleder Alv Ottar Folkestad kjente godt til dette begrepet. Han bor på Eiksund i Ulstein kommune på Sunnmøre. Her er svaret han ga på erleria:

"Dette er eit kjent omgrep i vårt distrikt, og eg har nesten oppfatta det som eit klassisk utslag av god, gammal, sunnmørsk pessimisme i høve til at du aldri skal gledje deg over positive teikn og hendingar i kvardagen, men ta det som eit teikn på at det ventar ein straffedom etter alle gode opplevingar:

Erleria står ikkje åleine, men høyrer saman med stareria, og det var slik at etter at dei første starane hadde synt seg på våren, så ville det kome eit tilbakefall med vinterver og ei vanlegvis kraftig snøri. Dette måtte skje ein eller annan gong i løpet av mars, for starane dukka vanlegvis opp i slutten av februar eller byrjinga av mars, alt etter om det var kyst- eller fjordlokalitet. Når den var unnagjort, kunne ein vente på linerla, som var meir fast i ankomst, nokså programmert rundt 10.-15. april. Men det var ikkje nok, for då skulle du vente på ein ny snøri før du kunne ha det minste von om at våren hadde sett seg. Det var erleria, som då måtte kome i frå midten av april til kanskje ut i førsten av mai, alt etter kor heldig du var med verstødet. Og noko skikkeleg og stabil vår kune du ikkje vente før gauken gol og terna var på plass slik fram mot midten av mai.

Men der var andre straffedomar som følgje av lettsindige småfuglar på våren også:
I Volda heitte det at like lenge som sysvorta (svarttrosten) song før Marimesse om våren (25. mars), like lenge skulle han teie etterpå (= då skulle han få straffa gjennom tilbakefall med snø og kulde)."

Magne Myklebust (13.07.2010)