Spør en ornitolog

De lander nok i Nord-Trøndelag eller langs Nordlandskysten for å beite. Også på Bjørnøya raster det kortnebbgjess på våren under trekket til Svalbard.

Roar Solheim (15.04.2011)

Jo, på søndag fløy nesten halvparten av svalbardbestanden av kortnebbgås mot nord over øst-Norge. Flokken ble anslått til å holde 20.000 - 30.000 fugler, av en totalbestand på ca 65.000. Aldri har så mange kortnebbgjess blitt sett på trekk i en og samme flokk!

Roar Solheim (14.04.2011)

Ja, det er svært sannsynlig. Musvåkene kommer tidlig, noen kan til og med overvintre.

Roar Solheim (04.04.2011)

Logg deg inn og velg "trekkfugler" under det første skjemaet, og så finner du kanadagås (med k) i rullegardinen. Lykke til!

Frode Falkenberg (04.04.2011)

Fiskemåken trekker nordover langs Norskekysten fra og med mars, med en topp i månedsskiftet mars/april. Det vil si at din observasjon er ganske normal.

Frode Falkenberg (02.04.2011)

Stær KAN overvintre, men de kan også ankomme svært tidlig. Slutten av januar er likevel uvanlig, så det spørs om ikke dette er en overvintrer.

Roar Solheim (20.03.2011)

De tidligste vipene kan fly langt opp i fjellnære strøk for å sjekke om det er noen barflekker hvor de kan finne mqat. Kommer snø og kulde, kan de fly ned i lavlandet igjen.

Roar Solheim (19.03.2011)

Nei, dette er nok mest sannsynlig fugler som har kommet hit nå - de første stærene pleier å komme til Norge io februar-mars.

Roar Solheim (15.03.2011)

Den er nok oppe og sjekker forholdene. Hvis det blir for tøft for den, flyr den nok ned i lavlandet igjen noen uker.

Roar Solheim (04.03.2011)

Nei, dette var uvanlig. De første tjeldene pleier å holde seg langs kysten. I innlandet pleier de sjelden å vise seg før i mars-april.

Roar Solheim (02.03.2011)

Dompap er ikke en trekkfugl, men det vi kaller en stand- og streiffugl. Dvs. at den overvintrer i vårt vinterklima, men kan streife rundt i store deler av landet på leting etter mat.
Høyeste kjente alder på dompap er 6 år og 9 mnd. Dette har de funnet ut ved hjelp av gjennfunn av ringmerket fugl.
De som kalles for trekkfugler er fugler som må ut av landet til varmer strøk for å overleve. Dette gjelder spesielt de fuglene som lever av insekter. Mange flyr helt til sørlige Afrika, ca. 10 000 kilometer fra Norge. De kommer tilbake til oss for å få unger. Grunnen er at i Skandinavia er det på sommeren veldig mye insekter som de kan mate ungene med.
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.

Morten Ree (01.03.2011)

I Bergen dukker tjelden opp allerede i mars, men bruker lang tid før egglegging. Tjelden på taket av Realfagbygget ligger trolig på egg i månedskiftet april/mai: http://tjeld.uib.no/ (om de kommer tilbake).

Frode Falkenberg (25.02.2011)

Alle våre trostearter er trekkfugler, men kan i varierende grad overvintre alt etter hvor stor bærproduksjonen har vært på høsten, og om snøforholdene gir tilgang til bærene. Spesielt svarttrost og gråtrost kan overvintre i ganske store antall. Dere kan lese mer om trostene under Fuglekunnskap/Norsk Fugler på NOFs hjemmeside www.birdlife.no .

Morten Ree (22.02.2011)

Allerede i mars kommer de første fiskemåkene trekkende fra sine vinterområder i landene rundt Nordsjøen. De fleste norske fiskemåker overvintrer i Storbritannia og Danmark. Noen få også i Nederland og helt ned til Frankrike. I første halvdel av april er de aller fleste tilbake. Noen fiskemåker overvintrer hos oss, da spesielt langs Vestlandskysten.

Morten Ree (31.01.2011)

En del av de snøspurvene som hekker på det norske fastlandet overvintrer langs kysten av landet. Det er mye spennende å lese om snøspurvens trekkforhold. Gå inn i Norsk Fugleatlas og les mer: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12867

Morten Ree (29.01.2011)

Noen få hettemåker overvintrer i Norge, men de aller fleste trekker ut og da helst til De Britiske øyer og Danmark, noen lengre nedover kontinentet. Flyturen over til Norge igjen tar nok bare 1-2 døgn, deretter bruker de litt tid opp gjennom landet alt etter hvor langt de skal.
Hettmåke er av NOF valgt til Årets Fugl 2011. Les mer om hettemåke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4660

Morten Ree (29.01.2011)

Dette er nok ringdue som har overvintret. Det er stadig flere av dem som overvintrer i Norge, men i strenge snø- og kuldevintre som i år kan nok mange omkomme. Stær er mer uvanlig på denne tiden.

Roar Solheim (25.01.2011)

Kan ikke svare annet enn å si "vent å se!", for dette kan ingen svare på på forhånd!

Roar Solheim (23.01.2011)

Det hadde vært interessant å vite hvor i Norge dette er?
Det er ikke vanlig med flokker eller engang enkeltindivider av stær på forplasser nå om vinteren, og spesielt i vinter når det har vært kaldt lenge hittil i Sør-Norge (hvis da ikke dette er langs kysten lenger nordover??).

Roar Solheim (09.12.2010)

Det vet jeg ikke, men de trekker over Himalaya, og må da kunne fly høyere enn ca 8000 meter over havet.

Roar Solheim (24.11.2010)

De fleste er i Afrika.

Roar Solheim (16.11.2010)

Vi pleier å omtale fuglene som forsvinner om høsten som trekkfugler, mens vi oftest kaller de andre for standfugler. Noen omtales også som streiffugler, men dette er et litt dårlig begrep, for de er egentlig også på trekk selv om de kanskje ikke flyr sydover, men beveger seg mer øst-vest (en del frøspisende fugler gjør dette). Sidensvansen er også en trekkfugl, men den kommer fra nordlige barskoger og overvintrer lenger sør i Norge.

Roar Solheim (12.11.2010)

Masse kjøttmeis, og særlig ungfugler, trekker ut av landet nå om høsten, til Danmark, Syd-Sverige eller nord-Europa. De trekker akkurat som andre fugler som flyr lenger (f. eks. linerler som flyr til Afrika). Men en del meiser (særlig eldre fugler) holder seg stasjonære i hekkeområdene sine.

Roar Solheim (08.11.2010)

Siste vinter var hard for mange overvintrende fugler. Gjerdesmett, fossekall, isfugl og vintererle fikk seg kraftige bestandsnedganger. Det er trolig grunnen til at du ikke har hatt noen fossekall i området i vår/sommer. Den som er der nå, kan holde seg på stedet hele vinteren, dersom det bare er åpent vann. Fryser det til, trekker den lenger mot syd, kanskje til Danmark eller Tyskland.

Roar Solheim (05.11.2010)

De fleste forlater nok Nordland i løpet av september, men en del østlige fugler som er på vei sørover er nok innom også i oktober, og en sjelden gang i november. Overvintrende gransangere er sjeldne i Norge.

Frode Falkenberg (04.11.2010)

Nei, i en flokk hvor fuglene f. eks. flyr i plogformasjon, bytter fuglene på å være lederfugl. Dette fordi de som flyr bak, vinner energi ved å fly bak vingetuppen til fuglen foran.

Roar Solheim (01.10.2010)

Dette er netopp besvart i et annet spørsmål - søk på fugletrekk.

Roar Solheim (01.10.2010)

Dette kommer veldig an på hvor i Norge du bor. Gransangerne er nok i ferd med å forlate landet, men flere steder langs Sørlandskysten har gransangere vært å høre helt til de siste dagene.

Roar Solheim (01.10.2010)

Fugler orienterer seg etter stjernehimmel, etter jordmagnetisme, og etter landskapet. Fugler som lever lenge, lærer trekkrutene å kjenne, og kjenner seg igjen når de kommer til områder hvor de har vært før. Men ennå er mye uavklart om fuglenes navigasjon. Dette forskes det fremdeles mye på.

Roar Solheim (29.09.2010)

Ta turen innom http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/, så finner du svar på alt dette selv.

Frode Falkenberg (27.09.2010)

Da kan jeg jo nevne grågås, vipe, tjeld, heilo, linerle, rødstrupe, munk, løvsanger, bokfink og sivspurv. Men det er veldig mange flere arter enn disse som trekker sørover...

For mange av artene som trekker sørover gjelder det at noen få kan forsøke å overvintre i Norge. Et godt eksempel er rødstrupe. Mange norske hager har besøk av rødstrupe om vinteren, selv om de aller fleste rødstruper har trukket sørover for å overvintre.

Magne Myklebust (24.09.2010)

Det er grovt regnet omkring 70 arter.

Roar Solheim (23.09.2010)

Det er det en lang rekke arter som ikke gjør, og de kalles standfugler. Sjekk nærmeste fuglebok, for dette blir for langt til å ramse opp i et svar.

Roar Solheim (18.08.2010)

Siden du sier at dette var om kvelden, så kan det hende at fuglene snudde for å fly tilbake til et mulig overnattingssted som de nettopp hadde passert, og som kanskje virket bedre enn det de hadde foran seg?

Roar Solheim (14.08.2010)

Rødnebbternen har det lengste trekket som er kjent av alle fugler, ca. 17 000 km en vei. Den oppholder seg i Norge i ca. 3 måneder. Trekket fra Norge starter allerede i juli, men august er hovedtrekksmåned. Allerede i midten av oktober er de første ternene å se utenfor vestkysten av Afrika. Det er rimelig å anta at de kommer inn i sydishavet i desember. Trekket motsatt vei starter i begynnelsen av mars og de første når norskekysten i slutten av april og i løpet av mai befinner de seg helt opp til nordområdene.

Morten Ree (09.08.2010)

Trekket starter i august, og i løpet av september er de fleste fiskemåkene reist ut av landet. Men enkelte overvintrer langs med kysten på Vestlandet.
Les om fiskemåke i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4630&vis=

Morten Ree (09.08.2010)

Dette er sannsynligvis rødvingetrost.

Morten Ree (09.08.2010)

Europeiske sandsvaler overvintrer sør for Sahara. De holder til Sahel-området og Øst-Afrika sør til Mosambique. En sandsvale ringmerket i Norge ble gjenfunnet i Senegal.

Morten Ree (09.08.2010)

Gjess trekker sammen med ungene sine, i familiegrupper, mens terner og måker trekker som enkeltindivider (dvs. ungene holder ikke sammen med foreldrene sine). Trekkavstander varierer fordi fuglene kan trekke til ulike steder. Noen gjess kan overvintre i Norge, mens andre flyr helt til Spania. Terner flyr helt til Sydishavet.

Roar Solheim (06.08.2010)

NOFs styreleder Alv Ottar Folkestad kjente godt til dette begrepet. Han bor på Eiksund i Ulstein kommune på Sunnmøre. Her er svaret han ga på erleria:

"Dette er eit kjent omgrep i vårt distrikt, og eg har nesten oppfatta det som eit klassisk utslag av god, gammal, sunnmørsk pessimisme i høve til at du aldri skal gledje deg over positive teikn og hendingar i kvardagen, men ta det som eit teikn på at det ventar ein straffedom etter alle gode opplevingar:

Erleria står ikkje åleine, men høyrer saman med stareria, og det var slik at etter at dei første starane hadde synt seg på våren, så ville det kome eit tilbakefall med vinterver og ei vanlegvis kraftig snøri. Dette måtte skje ein eller annan gong i løpet av mars, for starane dukka vanlegvis opp i slutten av februar eller byrjinga av mars, alt etter om det var kyst- eller fjordlokalitet. Når den var unnagjort, kunne ein vente på linerla, som var meir fast i ankomst, nokså programmert rundt 10.-15. april. Men det var ikkje nok, for då skulle du vente på ein ny snøri før du kunne ha det minste von om at våren hadde sett seg. Det var erleria, som då måtte kome i frå midten av april til kanskje ut i førsten av mai, alt etter kor heldig du var med verstødet. Og noko skikkeleg og stabil vår kune du ikkje vente før gauken gol og terna var på plass slik fram mot midten av mai.

Men der var andre straffedomar som følgje av lettsindige småfuglar på våren også:
I Volda heitte det at like lenge som sysvorta (svarttrosten) song før Marimesse om våren (25. mars), like lenge skulle han teie etterpå (= då skulle han få straffa gjennom tilbakefall med snø og kulde)."

Magne Myklebust (13.07.2010)

De kommer tilbake til landet fra slutten av april. De store mengdene ankommer nok i første halvdel av mai. Det er faktisk flere som har reagert på at det er godt med svarthvit fluesnapper i år, så det skal bli spennende å se om de standardiserte hekkefugltellingene kan avsløre en god forekomst i 2010.

Frode Falkenberg (21.05.2010)

Det vet vi ikke, men trolig er det både styrt av hormoner i kroppen, og dagslysets lengde. Fugler i tropene (Afrika) kan kanskje merke at det er på tide å fly nordover fordi lokale matsorter blir vanskeligere å finne (årstidsvariasjoner mellom regntid og tørketid).

Roar Solheim (17.05.2010)

Da kan vi jo velge ut gjøk, sanglerke og løvsanger.

Du kan lese mer om gjøk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5507&vis=

Du kan lese mer om sanglerke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8445&vis=

Du kan lese mer om løvsanger her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9437&vis=

Magne Myklebust (06.05.2010)

Linerla trekker sørover til sine overvintringsområder i Sør-Europa og Nord-Afrika. Arten er tallrik i Saharas oaser om vinteren. Dette gjelder for linerler fra Sør- og Midt-Norge.

De nordnorske linerlene trekker i en mer østlig retning mot Tyrkia og Midtøsten. Disse fuglene kan overvintre helt sør til Etiopia og Sudan.

Du kan lese mer om linerle her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8586&vis=

Magne Myklebust (30.04.2010)

Dette har med mattilgang å gjøre. Det har blitt sagt at alt fugletrekk egentlig er næringstrekk, noe som nok i stor grad er korrekt.

Om vinteren finner mange av trekkfuglene ikke nok mat til å overleve hos oss. Derfor trekker de sørover der de finner mer mat. Insektspiserne må dra lengst, helt til Afrika for å finne nok insekter for å overleve. Ikke alle fuglearter kan nemlig overleve på bær og frø om vinteren.

Magne Myklebust (30.04.2010)

Da velger jeg gransanger! Denne arten trekker bl.a. til Nord-Afrika for å overvintre, og det er flere gjenfunn av norskmerkede gransangere vinterstid i Algerie.

Du kan lese mer om gransanger her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9438

Magne Myklebust (28.04.2010)

Det vet ingen, fordi vi har få observasjoner som kan fortelle oss om slike forhold. Vi må bare observere å forsøke å trekke slutninger ut i fra hva vi ser fuglene gjøre.

Roar Solheim (22.04.2010)

Ja, de fleste norske tjeldene trekker til Storbritannia.

Roar Solheim (22.04.2010)

Dette er antatt å være genetisk betinget. Hormoner og døgnlengde påvirker også fuglenes avreise fra vinterområdene.

Frode Falkenberg (16.04.2010)

Det er vanskelig å si, men det er kjent at fugler som er trekkende unngår (flyger over, under eller ved siden av) vanskelige værforhold. Det er nærliggende å tro at dette skjer i slike sammenhenger også. Fuglene kan også bli værfaste på samme måte som flyene i Norge for tiden. Da må de rett og slett vente til tingenes tilstand bedrer seg før de starter på en ny etappe.

Frode Falkenberg (16.04.2010)