Spør en ornitolog

Sommerfugl på vinterstid?!

Jeg fant en sommerfugl i går på rommet. Jeg tror det er en tistelsommerfugl, og har ikke peiling på hva jeg skal mate den med! Hvis jeg slipper den ut vil den jo fryse ihjel, så hva spiser den?

N.N (12.12.2013)

Svar:

Noen sommerfugler overvintrer som utviklete sommerfugler. Om de vekkes fra vintersøvnen bør de egentlig plasseres en plass der de kan finne roen igjen. Varme betyr ikke så mye, men om du har en garasje eller noe så kan det være bra. Du trenger ikke å mate den, da hele syklusen med dvaletilstand og oppvåkning blir enda mer fortyrret.

Frode Falkenberg (13.12.2013)

Flere måker i Bergen?

Hei!

Jeg har inntrykk av at det har blitt født ekstra mange måker i år (vet ikke spesifikk art) og at det nå i desember er mange spraglete ungmåker i byen.

Jeg håper virkelig jeg har rett, kan dere si noe om dette?

J.T.Ø.M. (11.12.2013)

Svar:

I Hordaland ser det dessverre ikke så bra ut. Hekkesesongen for måker i 2013 var dårlig. Mye tyder på at det er tilfelle over store deler av landet også. At du opplever mange ungfugler i byen er nok en effekt av at måker som normalt tilbringer vinteren langst kysten har trukket inn til byen på grunn av næringsmangel. Vi får håpe situasjonen bedrer seg, men det ser ikke veldig lyst ut. Norsk Ornitologisk Forening i Hordaland www.fuglar.no skal denne vinteren gjennomføre en vannfugltelling ved tre anledninger fram til mars, og det vil avdekke hvor mye vinterbestandene har endret seg i forhold til tidligere.

Frode Falkenberg (11.12.2013)

Snadre, snadring, dabbling?!

Hei! Når gressender siler vannet i overflata heter det at "de snadrer" og at næringssøket heter "snadring"? Holder på å lese "Viltet" av Olav Hjeljord og der står det "Et karakteristisk næringssøk er såkalt dabbling", men akkurat det er ikke et begrep jeg har hørt før... Brukes snadring som begrep på norsk?

K.(.A.T.T.M. (10.12.2013)

Svar:

På norsk brukes snadring om lyden som spesielt stokkender lager. Selve næringssøket har ikke noen egen norsk betegnelse, og "dabbling" er et engelsk uttrykk (dabbling ducks er engelsk for gressender). Har aldri tidligere hørt det forsøkt brukt som norsk ord...

Roar Solheim (10.12.2013)

Havsvale

Hei!
Vi har tatt inn en forkommet Havsvale,. Har gitt den litt sukkervann og brødsmuler. Vi lurer på om vi kan sette den ut, om den vil klare seg på denne årstiden? Hvor bør den helst befinne seg i verden? Hvilken
temperatur bør det være i rommet der den befinner seg?

Hilsen fra Frøya i Sør Trøndelag.

N.N (10.12.2013)

Svar:

Brødsmuler er kanskje ikke helt passende mat for en havsvale, men litt sukkervann e3r bra førstehjelp. Vet ikke helt hva en kan fore denne arten med, men småfisk og krepsdyr er trolig naturlig for. Den an nok fint settes ut igjen i havområde nå når den har kommet til hektene.

Roar Solheim (10.12.2013)

En utrlolig opplevelse del 3

kampen ender med et slag.

J.S. (10.12.2013)

Svar:

Trolig vandrefalk ungfugler - se øvrig svar.

Roar Solheim (10.12.2013)

En utrolig opplevelse. Del 2

Den kommer nærmere og hastigheten øker når den treffer

J.S. (10.12.2013)

Svar:

Trolig vandrefalk - se øvrig svar.

Roar Solheim (10.12.2013)

En utrolig opplevelse.

Hei, i sommer satt jeg ute å nøyt den rolige stillheten, som plutselig ble brutt av falkeskrik fra himmelen, når jeg ser opp ser jeg noe jeg aldri skulle trudd. Nemlig, langt der oppe oppdager jeg en kritisk situasjon med 3 vandre/jaktfalker som sloss om en død måke. som du ser prøver de to andre å ta måken fra den, det hele ender med at måken blir mistet et sted ned i åkeren, mens falkene vender i retning nord-øst. Jeg lurer på om dette kan være en interessant/sjelden observasjon. På Hurum i S-Østlandet
Flere bilder kommer

E.U.O. (10.12.2013)

Svar:

Dette ser ut til å kunne være unge vandrefalker som leker seg med å fange et bytte overlevert fra en av de voksne falkene. Unge falker gjør dette i lek/trening til egen jakt.

Roar Solheim (10.12.2013)

Rypebestandene

I de seneste årene har man lest i media om rypebestandene rundt om i landet, som avtar år for år. Enkelte steder er bestandene nesten utryddet på grunn av jakt, bl.a. Hvordan kan denne ukontrollerte jakten bare fortsette? Som kjent står det dårlig til med dyrevern i Norge. Det virker som om politikerne ikke tar dette på alvor, og dette gjelder dyr generelt. Kan dere ornitologer påvirke til å forhindre utryddelse av rypene? Synnøve H. Rustand

S.H.R. (09.12.2013)

Svar:

Norsk Ornitologisk Forening arbeider hele tiden med å forsøke å bevare livskraftige bestander av våre fuglearter. Når en art har stor nedgang i bestanden eller er svært fåtallig, så vil de være aktuelle for å komme på en såkalt Rødliste.
Det er Artsdatabanken som har ansvaret for å utarbeide såkalte rødlister for Norge (se http://www.artsdatabanken.no/rodlistetearter). En rødliste er en sortering av arter etter kategorier etter hvilken risiko de har for å dø ut i Norge.
I arbeide med å utarbeide status for artene i Norge nedsetter Artsdatabanken såkalte ekspertgrupper. Disse består av folk fra vitenskapelige institusjoner og enkeltpersoner med spisskompetanse. Siste rødliste ble utarbeidet i 2010, og neste skal presenteres i 2015.

Det er ingen som helst tvil om at våre to rypearter, fjellrype og lirype har hatt markant tilbakegang de senere årene (se NOFs nettsak: http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=1231). Samtidig er det de to artene som det er knyttet sterkest jaktinteresser opp mot. NOF har arbeidet aktivt for at rypeartene skal komme på rødlista, og vi vil fortsatt gjøre dette fram mot ny rødliste i 2015. Det kan vel sies slik at de sterke interessene rundt både jakt og økonomi er en medvirkende faktor til at disse to artene blir holdt utenfor rødlista.
Vi må gjøre oppmerksom på at Artsdatabanken som utarbeider listene ikke har noen form for forvaltningsansvar for naturen i Norge. Hovedansvaret for dette ligger hos Miljøverndepartementet og utøves gjennom Miljødirektoratet og underliggende Fylkesmenn og kommuner.

Morten Ree (10.12.2013)

struts

Hva spiser strutsen

T. (04.12.2013)

Svar:

Trolig mest plantekost og frø, men sikkert også insekter, firfisler o.l. når de finner det.

Roar Solheim (09.12.2013)

julenek

hvert år kjøper vi fuglenek som fuglene bare overser totalt med dårlig skjult forakt, det er bare min hjemmelagde meisebolle som gjelder. Hva er det med moderne fuglenek som gjør at fuglene hater dem - fordi de er pakket i plast? er sprøytet? Hvor kan jeg få tak i 'gammeldagse' fuglenek som fuglene liker..?

K.K. (09.12.2013)

Svar:

Jeg tror ikke at det egentlig er noe i veien med nekene, bare det at de faller igjennom i forhold til mer energirik fuglemat, som meiseboller, solsikkefrø osv. Korn er ikke så energirike, og hvis fuglene finner mer næringsrik kost i nærheten, lar de bare kornnekene være. De spiser ikke "grovbrød" hvis de kan få "bløtkake"(!).

Roar Solheim (09.12.2013)

Heipiplerke?

Hei
Bildet her er tatt på en øy (uten skog) på vestlandet i sommer. Jeg syns det er vanskelig å skille mellom en del av piplerkene. Bryst- og magetegningene på denne syns jeg tyder på heipiplerke. Men den store svarte flekken på brystet ser jeg ikke igjen på tegninger eller bilder. Og den svarte stripen fra øyet of frem mot nebbet heller. Er det stor variasjon? Og hva er den sikreste indikatoren bortsett fra lyd?

N.N (09.12.2013)

Svar:

Denne fuglen har så kraftige flekker i brystet at jeg mener det må være en heipiplerke. Men det er vanskelig å skille disse artene ut i fra bilder, og det er slett ikke alltid jeg klarer det. Faren for feilbestemmelse er alltid til stede.

Roar Solheim (09.12.2013)

Mat til lille robin rødstrupe

Jeg ser at rødstrupen er glad i frukt. Gjelder det også tørket fiken som er bløtt opp og most? Eller er det for kraftig kost? Jeg tenkte jeg skulle blande det og rosiner (også most). Kan jeg blande det med litt delfiafett også? Eller hva slags fett skal jeg bruke?

I.B.W. (09.12.2013)

Svar:

Forslaget ditt høres helt topp ut. Tror ikke rødstrupa vil ha problemer med disse fruktene. Flott matfett er ypperlig, Delfia går nok også bra. Rødstruper hakker av og til på meiseboller, så finhakket frukt blandet i fett er nok god rødstrupemat.

Roar Solheim (09.12.2013)

Merkelig...

Hei!
Idag krasjet en kjøttmeis i stuevinduet vårt. Jeg kikket ut, og så at den lå på bakken. Så gikk jeg ut for å se om den levde,men i det samme jeg kom dit så jeg at en dompap fløy avgårde med kjøttmeisen..... Hvorfor? Er davel ingen rovfugl dompapen?

B.M. (09.12.2013)

Svar:

Jeg mistenker at du har sett noe annet som du kanskje har feiltolket. En dompap ville ikke ha fløyet vekk med en kjøttmeis, derimot kan en varsler ha gjort det. Den er også grå, sort og hvit lik en dompap hunn i fargene. Kan dette være forklaringen?

Roar Solheim (09.12.2013)

Hvilken fugl er dette?

Hei, lurer på hvilken fugl dette er.Noen fant den på verandaen , virker tam og er veldig rolig.???

N.N (09.12.2013)

Svar:

Dette er en tamdue/brevdue, så den er nok vant til mennesker fra et oppdrett.

Roar Solheim (09.12.2013)

Svane

Det står en svane i veien utenfor huset vårt, den har sammenklistrede fjær. Er den kald? Er det noe vi kan gjøre for svanen, eller skal vi bare la den være i fred?

N.N (08.12.2013)

Svar:

I utgangspunktet bør man bare la dem være i fred. Men dersom fuglen åpenbart er tilsølt, eller fjær frosset fast i is, må man forsøke å få fatt i dem for å tine vekk is eller vaske rent fjærdrakten.

Roar Solheim (09.12.2013)

overvintring i fuglekasse

Hei.
En venninne av meg har en fuglekasse med kamera, som hun satte opp i høst. Nå har en kjøttmeis flyttet inn, og ser ut som om den kommer til å overvintre der. Den sover der hele natten, og flyr ut og inn på dagtid. Er det vanlig?? Utrolig koselig å se på.

I.B.W. (08.12.2013)

Svar:

Ja, meiser sover ofte i fuglekasser i vinterhalvåret.

Roar Solheim (09.12.2013)

Skarv

Er dette en Storskarv eller en Toppskarv

F.N. (09.12.2013)

Svar:

Dette er en ung storskarv.

Roar Solheim (09.12.2013)

Hvor mye salt er ok?

Hei :) Aller først, (nok en gang) tusen takk for en real og flott tjeneste!
I dag lurer jeg på dette med salt. Jeg veit at fugler ikke skal ha salt, men samtidig ser jeg jo at det sies at det er ok å servere de vanlig brød (som jo har litt salt), og det er jo mye småfugl rundt feks oslofjorden som da sikker får i seg litt saltspruta mat innimellom.

mao, hvor lurt er det å fore med vanlig brød, poteter kokt i saltvann, og ulike typer fett (lavsalta peanøttsmør osv)

Så. Finnes det noen form for forskning på hvor mye salt man kan tillate. Eller har dere noe dere vil synse dere frem til? Altså mengde "gram" (må jo bli noe bak ett komma, såpass skjønner jeg jo), jeg tenker at å angi prosent blir mindre relevant ettersom det ikke sier noe om hvor mye mat fuglen spiser, men tar i mot alle de svar jeg kan få!

Håper dere kan gi meg gode svar, jeg får støtt spørsmål om akkurat dette og det er langt utenfor min kompetanse. Lager gjerne en bloggpost på det etterpå (og lenker hit, det pleier jeg jo), så får vi spredt informasjonen bredt.

A.H.H.H. (09.12.2013)

Svar:

Kjenner dessverre ikke noen fysiologiske studier som har angitt mengdegrense for hva fugl kan tåle av salt. Men det som er av salt i brød er tydeligvis ikke problematisk.

Roar Solheim (09.12.2013)

fugl

hvor bor det mest fugler???

N.N (09.12.2013)

Svar:

Der det er mest næring å finne i naturen. Hos oss er dette i de rikeste løvskogsområdene (f. eks. oresumpskoger), og i deltaområder. Generellt er det flest fugler i tropiske regnskogsområder.

Roar Solheim (09.12.2013)

Overvitrene stær?

Hei har en fugl her som ligner en stær, men den ser større ut. Kan det være en ung trost e.l. Er ganske hissig på meisebollen og jager svarttrosten

T.J. (09.12.2013)

Svar:

Ja, dette er en stær i vinterdrakt. Artig å høre at den faktisk jager svarttrost.

Roar Solheim (09.12.2013)

Svaner på vintertid..

Det er fremdeles svaner her i distriktet.De får sikkert litt mat av turgåere.Hva skjer når vannet fryser og de ikke kan være i vannet,men er vant til å få mat? Er det slik at de flyr dit vannet er åpent? De virker kjempesultne...Det er ett svanepar med 5 store unger...Bør de få mat videre eller klarer de det selv?

B.W. (07.12.2013)

Svar:

Når vann fryser, pleier de fleste svaner å trekke vekk til åpent vann langs kysten, men noen ganger KAN enkelte etternølere nærmest fryse inne.

Roar Solheim (08.12.2013)

Dompap??

Sender med noen bilder av noe som jeg mener er dompaper. Den mørkeste fuglen ble fotografert i fjord, den lyseste nå i år. Bildene er tatt på Nordskogen i Rennebu komune

G.K. (07.12.2013)

Svar:

Ja, dette er en dompap, hunnfarget fugl. Litt vanskelig å se om den har noen hvite fjær rundt nebbet, eller om det er matrester eller snø.

Roar Solheim (08.12.2013)

Albino-spurv?

Hei.

Tok dette bildet i dag (Lørdag 7.12). Jeg lurer på om dette er en albinovariant av gråspurv? ( ble tidligere observert et individ i samme område i 2012. Individet jeg så var sammen med en flokk gråspurv, men den skilte seg veldig ut. Har undersøkt en del og den er mye mer anderledes enn blant annet Snøspurven. Oppførte seg som en gråspurv på bakken og fløy også helt identiskt.

(bildet er ikke av veldig god kvalitet, da det var mye zoom. Har fler bilder fra forskjellige vinkler, hvis ønskelig )

Mvh Ole M. Rønningen

O.M.R. (07.12.2013)

Svar:

Dette er nok en gråspurv med en del hvite fjær. Dette skyldes et genetisk avvik, som ikke har noe med albinisme å gjøre. På denne fuglen er utslaget ganske artig, siden den har helt hvitt hode, og kan framstå som en helt ukjent fugleart!

Roar Solheim (08.12.2013)

En sliten og apatisk men (tilsynelantende) uskadet andefugl ved Kongshavn i Oslo

Da jeg syklet forbi Kongshavn ved 04 00 tiden i går natt fikk jeg øye på noe som til min forbauselse lignet en Hvithodet havørn, men da jeg kom nærmere så jeg at det var en andefugl av noe slag. Jeg har aldri sett en slik en før og undrer på hva det kan være. Fuglen var større enn en Stokkand, svart/mørk kropp, hvitt hode og orange/gult nebb og føtter. Fuglen virket sliten og forkommen der den stod på et nedlagt togspor, men den virket uskadet så jeg lot den være i fred. Noen ide om hva det er jeg har sett? kan den ha blitt blåst langt ut av kurs av den stormen som nå herjer?

J. (05.12.2013)

Svar:

Dette høres ut som en eller annen tamand, kanskje av typen moskusand. Det har vært mange slike på rømmen, og folk lurer stadig på hva de er for noe. De hører ikke hjemme blant villfuglene i Norge.

Roar Solheim (07.12.2013)

Ender

Hei, bilde av to ender som svømte rundt i Karmsundet her om dagen. Er bildet til venstre en svartand (hunn) og bildet til høyre en ærfugl (hunn)?

N.N (07.12.2013)

Svar:

Ja, det er helt riktig.

Roar Solheim (07.12.2013)

Ny fugl på foringsplassen i dag den 07.11.2013

Jeg trodde først det var bokfink hunnen som satt der, men den ligner ikke. Har sett igjennom finkefamilien, men kan ikke finne denne.

T.F. (07.12.2013)

Svar:

Dette er slektningen, en bjørkefink.

Roar Solheim (07.12.2013)

Mating i by

Hei! Vi bor i tredje etasje midt i Trondheim sentrum. Mamma er veldig glad i fugler, så jeg kjøpte et fuglebrett til henne. Et sånt gjennomsiktig meg sugekopper, så vi kan feste på vinduet. Men nå har det gått fire dager, og ingen fugl har besøkt oss. Tips? (Vi har brødsmuler og solsikkefrø som mat)

V.I. (04.12.2013)

Svar:

Det er ikke alltid en garanti at fugler kommer til en forplass, selv om det ligger mat der. Det kan være for åpent slik at faren for å kunne bli tatt av f. eks. en spurvehauk er større enn gevinsten ved å spise på stedet. I blokk og høyhus kan meiseboller og halve kokosnøtter være bedre enn solsikkefrø, som kan lage mye nedfall i form av t5omme frøskall.

Roar Solheim (05.12.2013)

Sothøne med gul flekk

Hei,

Jeg tok et bilde av denne fuglen i Stavanger i mai. Den skiller seg ut fra andre bilder jeg har sett av sothønen på grunn av den gule flekken over nebbet. Hva er dette, er den en skade/sykdom?

E. (04.12.2013)

Svar:

Dette er en vanlig sothøne som har blitt skitten på den hvite panneflekken. Kanskje er det olje...

Roar Solheim (05.12.2013)

Nærmeste Granskog

Hei! Jeg lurte på hvor nærmeste granskog var, bor på Grünerløkka, Oslo.

N.N (03.12.2013)

Svar:

Se etter grantrær! Du har både Østmarka og Nordmarka å velge blant, samt Østensjøvann!

Roar Solheim (03.12.2013)

Spurv?

Hei. Dette bildet er tatt på Røros denne helgen. Muligens "bare" en gråspurv, men synes ikke det hørtes slik ut. Dessverre ikke særlig godt bilde. . .

N.N (03.12.2013)

Svar:

Ja, dette er en gråspurv hunn.

Roar Solheim (03.12.2013)

Liten sort fugl

Hei,
Jeg så en veldig liten sort/mørk brun fugl ved Lysaker elva i Bærum fredag 29.11. Som sagt veldig liten, ikke mer enn 7-8cm lang. Den fløy lavt nede mot bakken, fløy små avstander og satte seg på bakken eller trestammer som lå nede. Lette i fuglebøkene mine, men fant ingen som liknet, og ble nysgjerrig på hva det er for en fugl.

A.Ø. (03.12.2013)

Svar:

Jeg tipper at en av de mest aktuelle kandidatene, er gjerdesmett. I dårlig lys kan den virke veldig mørk, og den er liten og flyr i vegetasjonen slik du beskriver.

Roar Solheim (03.12.2013)

Fugl i pipe

Hei, Er det mulig for en fugl å falle ned i pipa? I dag var det som om jeg hørte tydelig kvitring inne i pipa, eller i piperøret over vedovnen.Jeg forsøkte i fortvilelse å se inn i sotrøret med lommelykt, men det var naturligvis umulig å observere en eventuell fugl som måtte ha falt ned. Lydene avtok ganske raskt. Dersom slike tragedier er mulig, vil vel fuglen dø relativt fort?
Hilsen
Synnøve Håkonsdatter Rustand

N.N (02.12.2013)

Svar:

Både ender og kattugle havner av og til ned i piper fordi de "tror" at dette er hulltrær (eller de kan ligne på hule trestammer). Pipene kan være for høye og glatte til at fuglene klarer å komme opp. Har selv en gang opplevd at en grankorsnebb kom seg ned i en hyttepipe og ble funnet død inne i vedovnen. Om sommeren kan tårnseilere rote deg ned gjennom piper.

Roar Solheim (03.12.2013)

Nybegynnerspørsmål

Gråspurven ser jeg "overalt". Og herren er lett gjenkjennelig. Fruen også kanskje. Men er det andre arter som kan forveksles med en gråspurv hunn (for en nybegynner)?

T. (02.12.2013)

Svar:

Pilfinken kan ligne (nærmeste slektning), men skiller seg på at den har hvitt kinn med en sort flekk i.

Roar Solheim (03.12.2013)

Kva slags fugl er dette?

Fekk denne i vindauget i november. På størrelsen med ein blåmeis. Fekk seg ein kraftig smell, men kvikna til igjen etter nokre timar :)

S.L. (02.12.2013)

Svar:

Dette er en gråsisik.

Roar Solheim (03.12.2013)

Identifikasjon

Hei,

Tok et bilde av denne fuglen tidligere i år. Jeg syns den er så pregløs uten noe karakteristisk utseende. Men hvilken art er det?

O. (01.12.2013)

Svar:

Ikke allverdens bilde, men det kan se ut som en voksen løvsanger.

Frode Falkenberg (02.12.2013)

Asurmeis

I dag så jeg en liten flokk meiser på fôringsplassen min som jeg er temmelig sikker på er asurmeis. Jeg har sjekket i min "Europas fugler" fra 1972. Der ser det ut til at den er veldig sjelden. Har hatt stjertmeis i hagen tidligere. Denne ligner, men stjerten er kortere og hvit. Er den observert i Norge tidligere?

H.S. (02.12.2013)

Svar:

Nei, den er ikke sett i Norge før. Det er gjort noen få funn i Sverige, og litt flere i Finland. Om det virkelig er en asurmeis du har besøk av så hadde det vært utrolig bra om du kunne ta et bilde av den. Meisene kommer gjerne tilbake til samme foringsplass. Om du klarer det kan du sende det direkte til meg på frode@birdlife.no. Husk evt. å få med dato og hvor bildet ble tatt.

Frode Falkenberg (02.12.2013)

Piplerker

Vanskelig gjeng å holde styr på, de piplerkene. Vi har en diskusjon gående om hvilken av dem denne tilhører. Bildet er tatt i gress/eng-vegetasjon like ved en strand på Karmøy i Rogaland.

Forsamlingen er delt mellom trepiplerke og heipiplerke, samt en nøler som ikke vil utelukke muligheten for en skjærpiplerke. Diskusjonene går litt over hodet på meg her, men det går på forskjellen i lengde på fjær nummer 4 og 5 fra ytterst, samt strekingen på brystet.

Har dere fasiten? :-)

(nå med vedlegg)

E. (01.12.2013)

Svar:

Det ser for meg ut til å være heipip- eller trepiplerke. Det er slettes ikke lett å skille disse fra hverandre. Karakteren du nevner, er lengden på håndsvingfjær 2-5 når en holder en fugl i hånden og vingen er sammenlagt. De fire hpåndsvingfjærene er like lange hos en heipiplerke, mens hos trepiplerke er nr 5 kortere enn de tre utenfor. Håndsvingfjær nr 1 utenfra er svært kort. På dette bildet KAN det se ut som at håndsvingfjær nr 5 er litt kortere enn de tre utenfor, og da skal det etter boka være en trepiplerke.

Roar Solheim (01.12.2013)

Vadefugl

Hei
Jeg har lite peiling på fugl, og vil derfor gjerne ha hjelp til å bestemme arten på denne vadefuglen jeg fotograferte på Jæren 30. september i år. Det er en vanlig vadefugl tror jeg (var sikker på at det var en Sandsnipe, men ut fra lengden på nebbet er det neppe den) På forhånd takk.

Ø.O. (01.12.2013)

Svar:

Dette ser for meg ut til å være en svarthalespove.

Roar Solheim (01.12.2013)

flaggspett

Har sett flaggspett på fuglebrettet i vinter. Den er stor og fin, men kommer de i par eller alene ?

N.N (30.11.2013)

Svar:

I vinterhalvåret opptrer flaggspettene enkeltvis. Hvis du ser flere sammen, er nok det mer en tilfeldighet. De danner først par utpå våren før hekketid.

Roar Solheim (01.12.2013)

I sommer.

Hei, i sommeren som var nå oppdaget jeg noe som for meg var helt ukjent, (og jeg har en del fuglekunnskap) Det virket som en "sanger" av noe slag, men ikke som de jeg hadde sett før.
Beskrivelse av fugl: Hals/buk var lys, Overside var brun, gjennom øye parti gikk det en svak svart stripe (tydelig). og rundt øye har den en lys hvit ring. litt større en løvsanger. Finner den ikke i noen av fuglebøkene mine. Observert: Sør-Østlandet, ved et vann med mye busker og siv. (Hurum)/halvøy.

J.S. (01.12.2013)

Svar:

Bildet er vanskelig fordi det er blader i veien som gjør det uklart. For meg ser dette ut som en av "løvsanger"-gruppen (dvs. slekten Phylloscopus). Det KAN være en gransanger, siden den ikke virker så gulgrønn som løvsangerne ofte er.

Roar Solheim (01.12.2013)

Kråker som speiler seg

Jeg har nytt hus i landlige omgivelser og med mange store vindusflater.
I hele sommer har jeg vært plaget av et kråkeparsom speiler seg i rutene, hakker i karmer og kliner til rutene.
Det ble bedre da jeg festet fiskesene til rutene så de hadde vansker med å få satt seg. Kan klistremerket av rovfugl ha noen effekt, i såfall hvilket. Andre råd? Takknemlig for svar

K.S. (30.11.2013)

Svar:

Ikke helt enkelt å unngå dette uten å dekke til vinduet helt. Det kan hende at haukeprofiler virker. Hvis ikke, kan du også prøve å henge strimler av sølvpapir ned på utsiden av vinduet, slik at de beveger seg i vinden. Det kan skremme kråkene, men må prøves ut.

Roar Solheim (01.12.2013)

brunnakke elle ?

N.N (01.12.2013)

Svar:

Ja, det ser slik ut.

Roar Solheim (01.12.2013)

Snøgås?

Hei!
Idag (29.11.13) da jeg kjørte bil på Nyjorda, Smøla, Møre og Romsdal, kjørte jeg forbi en flokk med grågås på ei ekre, maks 10 individer, blandt disse grågåsene var det en helt snøhvit gås med oransje nebb. Kan dette ha vært ei snøgås?

H. (29.11.2013)

Svar:

Nei. Det oransje nebbet avslører at dette nok heller er en rømt, hvit tamgås, som er nært i slekt med grågjessene.

Roar Solheim (29.11.2013)

fuglebildet nr. 2

J.S. (28.11.2013)

Svar:

Se svar på bilde 1 - gulspurv.

Roar Solheim (29.11.2013)

Hva slags fugl.

Hei i september så jeg denne fuglen på låvetaket trudde først det var en gulspurv men ser nå at det er det ikke p.ga skjeggstriper hva kan det være.

sender et b. til

J.S. (28.11.2013)

Svar:

Jo, jeg tror nok dette er en gulspurv hvor skjeggstripa er mer markert enn vanlig.

Roar Solheim (29.11.2013)

Ukjent

Hei
Vet du hva slags fugl dette er? Den var ganske liten - og var på fuglebrettet i dag - klarer ikke å finne det ut - hjelp :)
Med vennlig hilsen
Veronika Aarstad

V.A. (28.11.2013)

Svar:

Hei! Dette var et virkelig skrell av en godbit ja. Fuglen er enten en sibirjernspurv eller en svartstrupejernspurv. Sistnevnte er aldri før påvist i Norge. Fuglen har også blitt fotografert av andre, og de mener den hadde noe mørkt i strupen. Om det stemmer er det nok en svartstrupejernspurv, og da må vi bare få lov til å gratulere så mye med et utrolig flott funn!

Frode Falkenberg og Roar Solheim (29.11.2013)

spurvehauk på låvetaket.

Sent i september la merke til noe jeg først trudde var Tårnfalk PGA jeg hadde observerte det tidligere noen dager før. så deretter med en gang at det dreide som om liten spurvehauk, som ble irriterende forfulgt av en flokk på 8 skjærer. spurvehauken klarte ikke ta noen skjærer den dagen heldigvis for dem, bedre lykke neste gang til spurvehauken. sendt inn av god fuglevenn.

J.G. (28.11.2013)

Svar:

Tydeligvis en spurvehauk, ja. Av og til kan den klare å ta skjære, men det er med eget liv som innsats!

Roar Solheim (28.11.2013)

Hvor ofte vaske fuglebrett?

Her vil jo svaret avhenge av hvor mye materen blir brukt og hvordan den er utformet, men la oss ta utgangspunkt i et godt besøkt fuglebrett hvor det er enkelt for fuglene å skite i selve matfatet.

- Hvor ofte er det da fornuftig å ta inn fuglebrettet for vask? Hver 2. uke, eller oftere? Og vil det være greit å la det være lengre ute på vinteren når det er skikkelig jevn frost, enn på våren hvor sola varmer opp "godsakene"?

Jeg har ikke sett noen ornitolog si noe konkret om dette, men jeg håper du vil gi meg noen gode holdepunkt :)

På forhånd takk for en udmerket tjeneste!

A.H.H.H. (27.11.2013)

Svar:

Et interessant spørsmål, hvor vi faktisk ikke har noen praktiske erfaringer, og følgelig ikke kan gi noen veiledning (!). Vi pleier vanligvis å anbefale folk å vaske et fuglebrett dersom fugl åpenbart dør av smittsom sykdom, hvor salmonella er den vanligste årsaken. Men om man bør vaske fuglebrett jevnlig, er ikke godt å si. Jeg vil heller anbefale å utforme forplasser slik at fuglene ikke kan skite ned i eget matfat - da reduseres problemet betraktelig. Da bør en vaske når automater eller andre innretninger enten tilstoppes, eller blir så skitne at det ser lite tiltale4nde ut. Har noen praktisk kunnskap om dette spørsmålet, så er Fuglevennen interessert i å høre om det.

Roar Solheim (27.11.2013)

Hva er dette?

For noen minutter siden så jeg en fugl jeg først var sikker på at var en spettmeis, men etter å ha sett nærmere etter er jeg ganske sikker på at det ikke var det. Syntes den hadde ganske lik form som spettmeisen og dessuten hoppet den oppover en trestamme, men den hadde hvit mage og brunaktig rygg. Klarte desverre ikke å ta et bilde av den før den hoppet rundt stammen og ut av synet. Vet du hvilken fugl dette kan ha vært?
Den ble sett på Blindern i Oslo 27. november 2013

M. (27.11.2013)

Svar:

Da må du ha sett en trekryper.

Roar Solheim (27.11.2013)

Hvordan se forskjell på havørn og kongeørn

Spørmålet er rett og slett hvordan ser du forskjell på havørn og kongeørn? jeg har sett en del bilder på google og lignenden og lurte på hvordan er du 100% sikker på at det er havørn eller kongeørn? jeg har søkt på både havørn og kongeørn og sett litt etter kjennetegn som er litt lette å se fra avstand på foreks et bilde av fuglen unden fra, jeg tenkte kansje med at kongeørnen hadde et godt kjennetegn med at den hadde en stor hvit stripe på hver vinge. men jeg ser også bilder på google med kongeørn som ikke har dette er det da sant at den noen ganger ikke har den karakteristiske hvite stripen under vingen? (og hvorfor det? ungfulg eller lignende tenker jeg på da vis du vett det) eller er det bare google og bilder av feil ting som hender ofte :P så midt store spørsmål av det jeg kunne tenke meg å vite er hvordan kan jeg ser forskjell om det er kongeørn eller havørn vis jeg har et nokså bra bilde av en av de eller vis jeg ser en i naturen va skal jeg se etter? PS jeg liker bare å vite slikt at vis jeg ser et bilde kan jeg vite hvilke fugl det er uten og spørre en ekspert :P og jeg kunne egentligt tenkt meg å vist slik med alle fugler men du kan jo ikke si forskjellen på alle fugle :P så det siste spørsmålet er er det en plass jeg kan lese om dette? (har bøker men de liksom ikke alltid svarer skikkelig på det :P

I. (26.11.2013)

Svar:

Kongeørn og havørn har tydelig forskjellige profiler (dersom du bare ser silhuetten av fuglen). Havørn har hode og hals stikkende langt fram og litt nedover, lenger enn stjerten, mens hos kongeørn er hode og hals trukket mer inn mot kroppen, mens stjerten er lang. Unge kongeørn har store, hvite felter inne i vingene og hvit stjert med sort, ytre tverrbånd. Etter 6-8 år er vingefjær og stjertfjær mørke med flekker (tverrbånd). På avstand ser vingene da mørke ut, uten de hvite feltene. Både ung og gammel havørn har mørke vinger. Ungfuglen har stjertfjær som er hvit- og sortspettede (og stjertenden er kileformet). Hos gamle havørner er hele stjerten hvit.

Roar Solheim (26.11.2013)